---
4
FILM
«Paddington i Peru»
Regi: Dougal Wilson
Eng./Fra./Jap./USA – 2024
---
Vi som vokste opp med den marmeladeelskende, peruanske kosebamsen Paddington kunne puste lettet ut av filmversjonene, som ikke bare var trofast mot den erkebritiske ånden i de folkekjære barnebøkene av Michael Bond – men fungerte helt fantastisk som moderne familiefilmer. Forgjengeren «Paddington 2» (2017) ble en fenomenal suksess der alt klaffet: en enorm publikumshitt og den mest kritikerroste filmen noensinne på Rotten Tomatoes, rett foran «Citizen Kane».
Noen hevder i fullt alvor at dette er tidenes beste film, mens den kronisk sarkastiske grinebiteren Hugh Grant mener bestemt at «Paddington 2» er hans fineste film noensinne. Den fikk selv Nicolas Cage til å bryte ut i mandige tårer. Som jeg skrev i min egen anmeldelse for åtte år siden; «jeg koste meg mer med denne enn en fullvoksen mann etter alle målestokker burde gjøre». Skal godt gjøres å overgå en sånn triumf, og det klarer heller ikke denne tredje filmen å gjøre. Med god margin det svakeste kapittelet i serien, men siden nivået allerede er så høyt kan «Paddington i Peru» lett måle seg med det meste av familiefilmer sånn ellers.
Ok, det har skjedd noen små forandringer i Paddingtons koselige verden siden sist. Den fordomsfulle surpompen Mr. Curry har endelig flyttet ut av nabolaget, og adoptivpappa Henry Brown (Hugh Bonneville) ser ut til å ha gått igjennom en opprivende skilsmisse. Heldigvis har han funnet seg en ny kone med det samme fornavnet, og ikke engang de tenårige ungene deres ser ut ha lagt merke til det. Eventuelt hadde ikke Sally Hawkins mulighet til å gjenta rollen som Mary denne gangen, så hun er byttet ut med Emily Mortimer. Åpent for tolkning, og denne metamorfosen fungerer uansett fint – selv om Sally Hawkins’ empatiske nærvær er dypt savnet.

«Paddington i Peru» er både den første filmen laget etter at hans pappa Michael Bond døde og den første som ikke er regissert av Paul King (han var travelt opptatt med etterarbeidet på «Wonka»). King nøyde seg denne gangen med å komme opp med ideen til historien, og er kreditert som utøvende produsent. Isteden er regien overlatt til debutanten Dougal Wilson, som har bred erfaring fra reklamebransjen og har stått bak musikkvideoer for blant andre LCD Soundsystem og Basement Jaxx.
Wilson har ikke helt det samme håndlaget med lun humor, Buster Keaton-slapstick og fantasifull kos, men gjør etter omstendighetene en helt brukbar jobb med å reprodusere tilnærmingen fra de to forgjengerne med mindre særpreg. Han starter historien (som man bør) på Paddington togstasjon, der den klossete bjørnen med variert hell prøver å ta passfoto. Han har nemlig offisielt blitt engelsk statsborger, med britisk pass og egen paraply. Flaks, for like etterpå får Paddington brev fra priorinnen (en veldig entusiastisk Olivia Coleman) på pleiehjemmet for pensjonerte bjørner i Peru, og hun har foruroligende nyheter om hans tante Lucy. Hun har isolert seg, sturer og savner Paddington veldig.
Adoptivmamma Mary føler at dette er en glimrende anledning til å samle dem alle for en familietur til Peru, noe den engstelige risikoanalytiker-ektemannen Henry føler er mer risikabelt enn han er komfortabel med. Men siden forsikringsselskapet Henry jobber i har fått en amerikansk toppsjef (Hayley Atwell) som oppfordrer ham til å omfavne livets risikomomenter, går han motvillig med på en ferietur. Innen familien Brown kommer frem til Peru har Paddingtons tante forsvunnet, og nonnene var altfor opptatt med et livlig sang- og dansenummer til å legge merke hvor hun ble av. Tante Lucy har angivelig begitt seg inn i Amazonas-jungelen på skattejakt til inka-steinsirkelen Rumi Rock.

Familien må begi seg ut på tantejakt, så de leier en båt av den ramsalte sjarmøren Hunter Cabot (Antonio Banderas) og hans datter Gina (Carla Tous). Cabot blir veldig interessert etter at han oppdager at tante Lucy muligens er på jakt etter selveste El Dorado. Altså den tapte byen, ikke kebabsjappa i London som Paddington er så begeistret for. Dårlige nyheter for Cabot, som er familieforbannet med gullgalskap og hjemsøkt av spøkelsene til alle de griske slektningene som de siste fem hundre årene mistet livet i jakten på El Dorados gullskatt (noe som gir Banderas en gyllen mulighet til å spille alle disse slektningene, som inkluderer en absurd dragshow-utgave av Amelia Earhart).
I mellomtiden er husholdersken fru Bird (Julie Walters) på egne eventyr i bjørne-aldershjemmet, der hun oppdager at abbedissen Clarissa skjuler sine hemmeligheter. Å forflytte Paddington og hans adoptivfamilie til en fantasiversjon av Peru fratar dem det erkebritiske særpreget fra forgjengerne, og føles som en lettvint retning å ta serien. Det største problemet er at «Paddington i Peru» blir såpass generisk at den minner om flere andre moderne familiefilmer: fra «Dora og den gylne byen» (2019) til «Jungle Cruice» (2021).
Som vanlig settes filmen opp på kino her hjemme både i originalversjon og med norsk dubbing. Sistnevnte er utstyrt med stødig stemmelegging av blant andre Benjamin Helstad, Thea Bay og Preben Olram, som alle er tilbake fra forgjengerne. Bare fordi det er gøy må jeg samtidig passe på å nevne at president Volodymyr Zelenskyj var stemmeleggeren til Paddington i den ukrainske utgaven av de to første filmene, men han var dessverre litt for travelt opptatt med andre ting til å kunne stille opp denne gangen.
Forhåpentligvis ankommer fredstiden innen «Paddington 4» er kinoaktuell. Ja, den er allerede under planlegging, sammen med en kabelserie og scenemusikal. Nei, «Paddington i Peru» er langt fra like særegen, rørende eller gjennomført vellykket som «Paddington 2», men det er det jo fint lite på kloden som er. Til gjengjeld er den fortsatt skikkelig sjarmerende, og en sann fornøyelse. Og det er jo tross alt mer enn nok. Tips på tampen: bli gjerne sittende gjennom rulleteksten hvis du vil se den morsomste scenen i hele filmen!
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet