Kultur

Stjernelag med sanger som holder mørket unna

Gamle dikt av Brontë-søstrene og Emily Dickinson blir poetisk jazzpop i nye musikalske rammer.

Dagsavisen anmelder

---

5

In The Country/Solveig Slettahjell/Knut Reiersrud

Remembrance

Jazzland

---

Jazztrioen In The Country, med Morten Qvenild (tangenter), Roger Arntzen (bass) og Pål Hausken har holdt på i over 20 år nå. I 2004 vant de «JazzIntro»-prisen for unge musikere under jazzfestivalen i Molde. De har hatt en mer melodisk tilnærming til sjangeren enn mange andre, gjerne inspirert av flere andre amerikanske musikktradisjoner enn bare jazzen.

Aktiviteten har imidlertid vært begrenset i senere år. Vi hadde ikke hørt In The Country siden albumet «Trail of Souls» fra 2015, der de spilte med sangeren Solveig Slettahjell og gitaristen Knut Reiersrud. Det er denne kombinasjonen som kommer sammen igjen nå. «Trail Of Souls» inneholdt sanger fra det utvidede soul- og bluesbegrepet. Ti år etter er det et mer ambisiøst sammensatt album de kommer med.

Les også: 2024 - norsk jazz på sitt beste

«Remembrance» er basert på dikt fra 1800-tallet av de engelske søstrene Emily og Charlotte Brontë og amerikanske Emily Dickinson. Flest av Emily (hun med «Wuthering Heights»), bare ett av Charlotte (hun med «Jane Eyre»), rammet inn av ett dikt av Dickinson til å begynne med, og to til slutt. I presentasjonen av albumet fortelles det om disse som var noen av historiens største diktere, men som fordi de var kvinner ikke ga ut tekstene sine under eget navn i deres levetid. De kommer fra ei tid der livet var skjørt og sorgen en kjent følge for mange. Tekstene preges av erkjennelse og tap, men også av håp og livsvilje.

Les også: Pop i 2024: Det store kvinneåret

Disse tekstene er valgt ut av Solveig Slettahjell. Hun er en av landets fineste jazzsangere, og er en fortreffelig formidler av innholdet. Morten Qvenild har skrevet det meste av musikken, og bandet framfører den med utsøkt finesse. Som en spesiell gjest har de med seg Sidsel Endresen, som resiterer deler av noen av diktene. Dette er spesielt effektivt i albumets tittelsporet «Remembrance».

De er ikke noe ved disse tekstene som får dem til å høres antikvariske ut, eller avslører at de snart er 200 år gamle. De er skrevet med følsomhet for forholdet mennesker seg imellom, eller mellom mennesker og naturen. De samme metaforene er fortsatt flittig brukt i sangtekster, med sjelden med finessen som disse forfatterne hadde. Musikken er smakfullt tilpasset innholdet i diktene. Ekstra rørende er fremførelsen av Emily Dickinsons dikt «Charlotte Brontës Grave».

«The Night Is Darkening» bryter ut i et fint midtparti der det høres ut som musikerne spiller helt fritt. Vi hadde tålt litt mer av dette. I «The Night-Wind» er det Knut Reiersruds tur til å briljere med en gnistrende gitarsolo. Den avsluttende «The Waiting» høres ut som stemningsmettet elektrisk rock. De siste linjene i diktet forteller om å synge for å holde mørket unna. En god påminnelse i harde tider.


«Poetisk jazz» er et begrep som ofte brukes om den vareste, vakreste musikken. Her får det ny mening når tekst og musikk går opp i en høyere enhet, med en eterisk, ettertenksom stemning over hele uttrykket. På sitt beste høres det ut som de gamle tekstene og de nye tonene alltid var ment for hverandre.

Spiller på Nasjonal Jazzscene i Oslo fredag 24. januar

In The Country/Solveig Slettahjell/Knut Reiersrud: Remembrance