Kultur

Fredriksen-søstrenes utstillinger avlyst – vil vi merke forskjell?

KOMMENTAR: Fredriksen-søstrene har sagt opp avtalen om å sponse fem prestisjeutstillinger i Nasjonalmuseet. Får det betydning for sponsingen av kunstlivet?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Med sin kanselering av de siste fire utstillingene i Lyshallen, bærer søstrene Cecilie og Kathrine Fredriksen ved til bålet for alle dem som har vært kritiske til samarbeidet med Nasjonalmuseet. Utstillingsrekken i Lyshallen, som startet med Laure Prouvost høsten 2022, var juvelen i kronen da det omstridte sponsorprogrammet ble presentert i 2019. Planen var at døtrene til skipsreder og skatteflyktning John Fredriksen i løpet av ti år skulle betale for fem utstillinger med internasjonalt kjente og nyskapende samtidskunstnere. Serien skulle vært fulgt opp senest i år, men Fredriksen-søstrene glimret med sitt fravær da Nasjonalmuseet la frem programmet for 2025.

Etter at kanseleringen først ble omtalt i Dagens Næringsliv, nådde kritikken mot samarbeidet med søstrenes Kypros-registrerte firma «Fredriksen family art company, limited» nye høyder. En av de sterkeste kritikerne, styreleder Sebastian Kjølaas i Billedkunstnerne i Oslo, var klar i Klassekampen: «– Inntrykket er at Fredriksen-familien er halvveis på vei ut. Da kan de like gjerne sparke dem helt ut døra.»

Les også: TV-serien om nerdrum-familien kommer med en ekkel bismak

Det kommer antagelig ikke til å skje. Nasjonalmuseet sitter stille i båten og håper de kan redde smulene. Landets museer er pålagt å skaffe egne midler som et supplement til den offentlige støtten. Sponsorsamarbeidet med Fredriksen-søstrene inneholder også et forskningsprogram og disponeringen av Søylerommet i museets andre etasje. Der viser museet skiftende utstillinger med verk de får låne fra Fredriksen-familiens kunstsamling.

Laure Prouvostt

På spørsmål sier direktør Ingrid Røynesdal til Dagsavisen at hun ikke vet hvorfor Fredriksen-søstrene har avsluttet samarbeidet om Lyshallen, men at slike samarbeid «utvikler seg hele veien». Hun er klar på at doktorgradsprogrammet, der to av fire stipendiater allerede er i gang, vil fortsette som planlagt. Utstillingen i Søylerommet, med Yayoi Kusamas speilkuler (blant flere kunstnere), vil bli forlenget til oktober. Det blir en ny utstilling der, men det videre programmet er uklart. Hun minner også om at privat-offentlig samarbeid har vært en pilar for Nasjonalmuseet «siden tidenes morgen».

Les også: De fem største i norsk kunst 2024

I avtalen mellom Fredriksen-søstrenes firma og Nasjonalmuseet står det ikke noe forpliktende om utstillingsrekken i Lyshallen. Kathrine Fredriksen svarer i en epost på Dagsavisens spørsmål om hvorfor de har valgt å avslutte sponsingen av utstillingsserien i Lyshallen: «– Samarbeidet med Nasjonalmuseet gjennomføres i henhold til avtalen vi har med dem. Utstillingene i Søylerommet og doktorgradsprogrammet løper hele tiden, og vi er glade for at “Narcissus Garden” er en stor suksess. Når det gjelder utstillinger i Lyshallen, har vi valgt å legge dette på is, og heller se om vi kan utvikle samarbeidet på andre måter. Vi har god dialog med museet og Ingrid Røynesdal om dette. (…) det er naturlig at vi utforsker ulike retninger underveis.», skriver hun.

Nasjonalmuseet har nesten doblet besøkstallene etter at de flyttet inn i sitt signalbygg på Vestbanen i 2022. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Forandringen av avtalen med Fredriksen-søstrene kommer i en tid da private aktører tar en stadig større plass i norsk kunstliv. Ett eksempel er salget av deler av Rimi-milliardær Stein Erik Hagens kunstsamling til oljefondsjef Nicolai Tangens AKO-stiftelse. Et annet eksempel er fjorårets åpninger av det private museet for Odd Nerdrum og det offentlig og dels privatfinansierte Kunstsilo i Kristiansand, som er bygd opp rundt Tangens private samling. Neste måned åpner både Nordnorsk Kunstmuseums filial i Bodø og Reitan-familiens private kunstmuseum, Posten Moderne, i Trondheim. Gjett hvilket som vil få mest oppmerksomhet?

Les også: Fargesterke og overveldende kunstnerliv med Vanessa Baird og Else Hagen

Samtidig er sponsorsamarbeid oppe til debatt, for eksempel i forbindelse med fjorårets presentasjon av Nasjonalmuseets avtale med enda en skipsrederfamilie, denne gangen Lise M. Stolt-Nielsen og hennes barn, om et tiårig performance-program. På spørsmål om avtalens innhold, sier direktør Røynesdal at avtalen ikke er transparent.

Ved siden av at Stolt-Nielsen-familiens virksomhet er registrert i skatteparadiset Bahamas, er styringen av innholdet i og usikkerheten knyttet til slike sponsoravtaler blant ankepunktene som diskuteres.

Nasjonalmuseet

Den største taperen i denne saken er Nasjonalmuseets samlingsdirektør, Stina Högkvist. Sammen med daværende direktør Karin Hindsbo frontet hun samarbeidet med Fredriksen-søstrene da det ble lansert i 2019. Hun har holdt en lav profil etter skandalen med kolonialiseringsdebatten om Christian Krohg, og hun har vært usynlig de siste dagene. Men museets medarbeidere har vist at de greier å lage utstillinger på egen hånd, uavhengig av sponsormidlene til Fredriksen-familien.

Og selv om det må sees som et tap for publikum at Fredriksens utstillingsrekke nå ikke blir noe av, er det kanskje tvilsomt om utstillinger som fjorårets megasuksess med den samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba og den historisk viktige utstillingen med Else Hagen ville kommet til hvis sponsorene hadde rådet grunnen alene?

I kjølvannet må vi spørre oss om det er greit at nasjonens kunstmuseer gjør seg avhengige av private velgjørere? Har de en konserverende effekt, eller bidrar de til å utvide og utvikle kunstfeltet? Utstillingene med verk fra Fredriksen-familiens samling i Søylerommet har for eksempel møtt sterk kritikk i media. Vil publikum egentlig merke noen forskjell etter at megautstillingene i Nasjonalmuseets lyshall nå er kansellert?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen