---
5
TEATER
«Peter Pan – Stargate to Neverland»
Av Mads Bones og Olve Løseth
Musikk: Stargate og Kyrre Havdal
Musikalsk ansvarlig: Kyrre Havdal
Med Metteson, Olve Løseth, Ida Waldine Solstad, Benedicte Søreng, Mathias Luppichini, Emil Olafsson, Ida Göransson med flere
Nye Hjorten Teater
---
Oppsetningen av «Peter Pan – Stargate to Neverland» er historisk på så mange vis, akkurat som teaterhuset som huser den. Nye Hjorten Teater, et splitter nytt privatteater med bløtkakeambisjoner, med et ungt ensemble på scenen som skinner om kapp med Ida Ekblads overdådige muranolampe i trappegangen, hvor orkestrets håndtering av Stargates musikk bryter lydmuren og de imponerende sceneløsningene begeistrer selv de mest blaserte.
Dette er en av de gangene hvor selve skalaen på forestillingen og den generelle hurlumheien med en ny scene går opp i en større helhet. Det gjør det vanskelig å sette et skarpt skille mellom det kunstneriske og den begivenheten Nye Hjorten Teater faktisk er. Først og fremst for Trondheim, men også for teaterinteresserte over hele landet. Og ikke minst for en teaterbransje som endelig øyner et lyspunkt i en ellers temmelig svart hverdag.
Midt i alt dette er den kunstneriske signaturen til den skapende trioen Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal nærmest selvlysende. Som et bud om at denne scenen er til for den uforbeholdne showopplevelsen og underholdningens skyld.

Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal
«Peter Pan – Stargate to Neverland» er skrevet av den nyslåtte teatersjefen Bones sammen med Løseth som også står på scenen, mens Kyrre Havdal står for musikkarrangementer og orkesterledelse. Med J.M. Barries fortelling om Peter Pan som en løs skisse, har trioen bak «Slaget på Testikkelstad», «Tordenskjold – alle tiders trønder» og «Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen» igjen skapt en lødig skrøne der selv de mest plumpe replikkene har sin vekt i gull, og volumet på musikkbruk og ensemblet skrus til elleve.
Selve historien er et hullete lappeteppe sydd sammen med musikken til Stargate, produsentene Mikkel Eriksen og Tor Erik Hermansen. Den spiller på nostalgi og gjenkjennelighet, men også på aktuelle poenger og alt det frodig glamorøse og kitschy som kjennetegner en sjanger vi for enkelhets skyld kan kalle musikal-farse. Slik kan både Frosta-legen, Ingvild Kjerkol, Sissel Kyrkjebø og Ylvis’ «The Fox» naturlig klemmes inn i en fortelling hvor selve reisverket er fjoll fra ende til annen.
Les om Nye Hjorten Teater: Folketeater i Rolls-Royce-klassen
Metteson spiller Peter Pan
Etter hvert samles alt det tøysete i en både treffsikker og energisk skruball fra Bones side. Sammen med teknikken som ligger i de scenografiske løsningene, løfter det spillesugne ensemblet forestillingen med fart, variasjon og finesse. Skuespiller og artist Sverre Breivik får virkelig testet sitt brede register både som komedieskuespiller og med sceneerfaringen som Metteson. Her spiller han en Peter Pan over tjue år etter at han første gang fløy til Neverland med Wendy og John Darling da de var barn.

I Bones og Løseths nyskrevne musikal returnerer Peter Pan til de nå voksne Wendy (Benedicte Søreng) og John (Emil Olafsson) samme dag som de sammen med yngstebroren Michael (Olve Løseth) har begravd sin verdensberømte far. Peter Pan behøver hjelp. I Neverland er det mørke skyer over horisonten.
Den kyniske Hook (Løseth) og hans pirater i Pirate Bay er som desperantene i Harry Potter-bøkene når de suger hitlåter og «hooks» ut av kjente artister, sprer dem illegalt og ødelegger en ærlig musikkbransje. Og enda verre, utsugingen gjør artistene til skygger av seg selv.
Les også: De beste teaterforestillingene 2024
Pirate Bay og Stargate
For den som husker Pirate Bay, den daværende platebransjens store skrekk før fildelingstjenesten ble dømt i EU-domstolen og nedlagt for brudd på opphavsrettslovene, vil referansen gi stykket en bredere palett. Men det er egentlig ikke vesentlig.
Selve historien er bare løst sammenskrudde påskudd for å boltre seg i satire og komikk, i outrerte personligheter, campy kostymer, en kamp mellom det gode og det onde og selvfølgelig musikken, låtene opprinnelig skrevet av Stargate til noen av verdens største artister – og et par mindre som gjør overraskelsen over gjenhøret desto morsommere. De tre Darling-søsknene blir med tilbake til Neverland, men tidsreisen gjør at Michael blir et spedbarn og de to andre yngre utgaver av seg selv.

Spedbarnet skal i renkespillet til Tingeling (Ida Waldine Solstad) få en sentral rolle i sammenstøtene med Peter Pans Lost Boys (and girls) og musikkpiraten Hooks gjeng, med nattklubbdronningen Tiger Lily (Julie Dahle Aagård), kvinnen som forlot Hook etter at barnet de hadde sammen en dag bare forsvant, som en joker i det hele. Hook har aldri kommet seg over Tiger Lily. Men kan hun tilgi den sorgstemte piraten?
Den første pratsomme halvtimen og vel så det, ble på en åpningskveld i teateret noe nær en festbrems, en jevn strøm av påfunn, ordspill og dialogpartier som med fordel kunne vært strammet godt inn. Når så Peter Pan flyr inn på scenen og hele handlingen etter hvert forflytter seg til Neverland mens «Diamonds» (skrevet for Rihanna) synges av Metteson, Tingeling og ensemblet, skapes det bedre flyt i progresjonen og både den elleville humoren og ikke minst sangene og musikken kommer til sin rett.
Sjalu Tingeling spilt av Ida Waldine Solstad
Peter Pan, eller Metteson, flyr virkelig. Dette er en oppsetning hvor Nye Hjorten Teater virkelig får skinne også sceneteknisk. En ting er en dreiescene som sømløst kan heves og senkes, og som utnyttes maksimalt av scenograf Gjermund Andresen, men mulighetene som ligger i snorløsningene gir oss noen mildt sagt halsbrekkende akrobatiske scener som oser så vel eleganse som dramatikk, alt etter hvilket humør den tryllestøvdryssende Tingeling er i. Tingeling som er ulykkelig forelsket i Peter Pan, sjalu på Wendy og generelt sydende av såret stolthet, men hun vinner alles hjerter når hun flyr ut i salen over publikum mens Ida Waldine Solstad holder den rå stemmen intakt.
Vi får versjoner av «Only Girl (in the World)», og i det hele tatt en lang rekke sanger skrevet for Rihanna. Et annet høydepunkt er «Black And Yellow» (Wiz Khalifa), Bones og Havdals egen «Put Your Heels On», som skreddersydd til Metteson i et nummer hvor han bærer de høye hælene med bravur.

Sverre Breiviks vokal er som skapt for arrangementene av de låtene han har fått tildelt, og han eier scenen når han er på eller over den. Peter Pan er 10-eren på artistskalaen som Hook vil slå kloa i, eller er Peter Pan Metteson? Blant camp og fargerike antrekk ligger det nok en bevissthet bak at kostymedesigner Christina Lovery har valgt å la Metteson som Peter Pan ha en transparent mørk overdel helt lik den han har brukt på konserter.
Gode skuespillere i Nye Hjorten Teaters Peter Pan
Olve Løseth påtatt livstrøtte uthaling av trønderske ord og uttrykk er det få som gjør etter han, et varemerke han har som skuespiller og som her blir komisk uovertruffent i rollen som Hook. Hooks onde og sleske assistent Smisk («Jeg har ikke vært så happy siden … jeg holdt på å si Hiroshima»), spilt av Mathias Luppichini, er også et høydepunkt i stykket, og har da også brorparten av de beste replikkene. Mens Trøndelag Teater-lånet Emil Olafsson, selv i Hello Kitty-jakke, blir den nødvendige stødige vektstangen i stykket. I mindre roller er Ida Göranssons Billie Bing Banger resultat av et showtalent med komisk timing.

Rundt førti Stargate-låter i alt har de pakket inn i forestillingen, men bare et fåtall framføres nesten i sin helhet, andre får vi bare i fragmenter og som en del av en medley. Det blir i meste laget, og man hadde unt enkelte låtframføringer å få skinne litt ekstra, og heller skrellet bort noen andre.
Ylvis og Verdens beste damer
Julia Michaels-sangen «Issues» og Solstads versjoner av «Too Good at Goodbyes» og «Beautiful Liar» sitter som skudd, og i store scener fungerer det som gull når den nevnte «Heels»-låten sklir over i overraskelser som «Verdens beste damer», eller når Ylvis-låten «The Fox» klemmes inn som en barnerangle av en sang mellom «S Club Party» og «Rude Boy» i scenen som foregår i Tiger Lilys undergrunnsklubb.
Det er ikke å vente annet enn noe rusk på en kaotisk premiere. Noen stemmer forsvant innimellom, Ingrid Skanke Høsøiens gnistrende lysdesign måtte leve med en og annen feilplassert følgespot, og nervene særlig i starten sto i helspenn. Men en Bones/Løseth/Havdal-produksjon er ikke finmekanikk. Det skal være stort, sprikende, kaotisk, komisk, frodig, overdådig og maksimalt på galskapens og teaterkunstens og showteatrets premisser. I det ligger også opplevelsen i «Peter Pan – Stargate to Neverland», og det på en teaterscene som krysser av for mange av de samme egenskapene.