Kultur

Folketeater i Rolls-Royce-klassen

Formuen ble skapt på nordmenns hverdagshandel. Når Reitan-familien åpner Nye Hjorten Teater i Trondheim, lover de «Lørdag hele uka».

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kulturlivet frykter for framtida, dyrtid og publikumssvikt. I Oslo er byens eget Oslo Nye Teater i kriseberedskap etter kraftige budsjettkutt, mens politikerne krangler om hvorvidt det nye Nationaltheatret bør bli en Volvo eller en Rolls-Royce i kjølvannet av utspillet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). I Trondheim derimot, åpner et helt nytt teaterhus med et helt nytt teater, uten offentlig pålegg om priskutt. Reitan-familiens Nye Hjorten Teater er definitivt i klassen Rolls-Royce.

Det private Folketeateret lover «en femstjerners teateropplevelse til folket, midt i hjertet av Trondheim», som det heter på Reitan-gruppens hjemmeside. Slagordet er «Lørdag hele uka» og åpningen av bygget og scenen på en onsdag vil garantert matche signaleffekten til den knallrøde fasaden noen mener minner om en fancy brødrister fra øverste hylle. Ikke overraskende er det herfra TV 2 skal servere kveldssendingene under VM på ski senere i vinter.

Nye Hjorten Teater

Odd Reitan var 15 år da han satte seg to mål i livet. Eie en butikkjede – og Britannia Hotel. Teater sto neppe på den senere dansebandmusikeren og matbaronens ønskeliste. Nå blir likevel Nye Hjorten Teater hjørnestein i Reitan-gruppens nye masterplan, med far selv som styreleder i Reitan Eiendom og med Ole Robert Reitan som initiativtaker for det de kaller et nytt kulturkvartal.

Det består av nettopp Reitans nyrenoverte luksushotell Britannia, Nye Hjorten Teater og PoMo. Som i Post Moderne. Et nytt, stort kunstmuseum i jugendgården som huset det gamle hovedpostkontoret.

Britannia Hotel i Trondheim trekker permitteringsvarselet til 292 ansatte. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Reitan bygger i Trondheim

Ingen får gater eller plasser oppkalt etter seg mens de lever. Men kvartalet mellom Søndre gate og Dronningensgate i Trondheim heter jo allerede Reitan-kvartalet. Der ligger noe av utfordringen med et slikt prosjekt. Reitan Eiendom har mulighetene, makten, tomtene og bygningene, men Reitan-familien risikerer også å bygge et monument over seg selv og sin egen suksess. I utgangspunktet til beste for alle, i en by de utvilsomt er glad i og har mye å takke for. Det kommer med et ansvar.

Les også: De beste teaterforestillingene 2024

Hele prosjektet høres ut som en gavepakke til den politiske opposisjonen i Norge, til kapitalkreftene og alle som ivrer for privatisering og private gaver på bekostning av offentlig kulturstøtte. Men som Jens Bjørneboe sa, «filantropi er en kostbar fornøyelse». Uten empati for en bys sammensetning, kan et slikt reisverk få store ringvirkninger både kulturelt, sosialt, byplanmessig og politisk.

En fri markedskapitalisme vil aldri bli bærekraftig for kulturlivet, og den vil aldri være for «alle». Prisen vil bli for høy.

Nye Hjorten Teater

John Fredriksen, Nicolai Tangen, Christian Ringnes

Kunsten og kulturen har likevel alltid har vært avhengig av filantroper og såkalte mesener. Velgjørere som mer eller mindre uselvisk støtter kunstnerskap, ideer eller institusjoner, som påvirker samfunnsutviklingen gjennom gaver og konkrete prosjekter. I nyere tid har vi sett mange eksempler på kulturrelatert giverglede blant landets rikeste. Det har ikke bare vært uproblematisk.

Odd Reitan (t.v.) og Ole Robert Reitan, her fra 2017.

John Fredriksen-døtrenes formål med eget utstillingsrom i nye Nasjonalmuseet, er fortsatt uavklart. Og i Kristiansand ble debatten rundt Nicolai Tangens initiativ Kunstsilo rett og slett stygg. Med hans egen Tangen-samling som en av bærebjelkene i forlengelsen av Sørlandets Kunstmuseum, ble planene om Kunstsilo offentlig radbrekket som et uhyrlig elitistisk prosjekt. Den endte som et lykkelig spleiselag nærmest uten sidestykke mellom det private og det offentlige. Lærdommen derfra er at alt handler om forankring.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Det vet Christian Ringnes mye om fra han til enormt rabalder i offentligheten etablerte Ekebergparken i samarbeid med Oslo kommune gjennom C. Ludens Ringnes Stiftelse. 12 år etter åpningen er skulpturparken et av Oslos mest populære turmål.

Ringnes ivaretakelse og rehabilitering av kulturbygg i hans egen eiendomsportefølje har vært mindre omstridt. Som Folketeateret i Operapassasjen, hvor Scenekvelder takket være Ringnes drifter landets største privatteater med store musikaler og oppsetninger, sist «Jesus Christ Superstar».

Nye Hjorten i Trondheim og Folketeateret i Oslo

Når Nye Hjorten Teater åpner i Trondheim, får Folketeateret trolig nasjonal konkurranse om både repertoar og showpakkesegmentet. Også Nye Hjorten har rot i eiendomsportefølje og giverglede. Her har forankringen tilsynelatende vært god, men alt kommer med en prislapp. Eksisterende kunstinstitusjoner vil kunne tjene på synergieffekten ved et rikere kulturliv, men konkurransen om publikum, om ressursene og om hvem som skal dominere bybildet og byens renomme, blir likevel tøff.

Ved årsskiftet eide Reitan Eiendom, gjennom selskapet E.C. Dahls Eiendoms oppkjøp av Entras portefølje, 105 eiendommer innenfor «elveslynga» i Trondheim, ifølge avisa Nidaros. Men kanskje er det opp til Trondheims innbyggere å definere makten Reitan-familien har gjennom eierskapet til store deler av byens så vel ytre som indre sjelsliv.

Nye Hjorten Teater

PoMo vet vi ikke så mye om ennå. Men Nye Hjorten er imponerende ambisiøst, lokalt som internasjonalt, og ikke minst et originalt signalbygg tegnet av Skibnes Arkitekter. «Peter Pan – Stargate to Neverland» åpner teaterets hovedscene med Sverre Breivik, bedre kjent som Metteson, i hovedrollen. Det nyskrevne stykket er en vri over Peter Pan-historien hvor hitlåtene til Los Angeles-baserte Stargate – norske Mikkel Eriksen og Tor Erik Hermansen – er den musikalske essensen. Ingen Åge eller Rai Rai her altså, men hits skapt for det være seg Beyoncé, Mariah Carey, Britney Spears, Selena Gomez, Sam Smith eller Whitney Houston.

Les også: Kate Pendry lager teater for blodfans av krim fra virkeligheten

Nye Hjortens teatersjef Mads Bones

Teatersjef Mads Bones er lik hans egen Tordenskjold på Trøndelag Teater en «alle tiders trønder» i Trondheims teatermiljø og bortenfor. Kjent for spelparodien «Slaget på Testikkelstad», «Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen» og Nationaltheatrets «Alice i Vidunderland». Nå får han ansvaret for et nytt teater, og som byggherrene tenker han stort og satser originalt. Om Bones lykkes, vil han kunne knekke koden for hvordan man fornyer «kundegrunnlaget».

.

«Et folketeater (…) skal trigge lysten hos et bredt publikum. Jeg frykter en teaterutvikling der publikum blir bare blir gråere og blåere i håret», sa Bones nylig i et intervju med Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og la til at de må lære av hvordan konsertmarkedet har lyktes med å trekke et stort og et mangfoldig publikum. Han bryr seg ikke om noen kaller det kommersielt.

Nye Hjorten er kanskje ikke det mest kommersielle navnet på et nytt teater. Men det skjuler mye historie og lærdom. «Hjorten», eller Hjorten Revy- og Varietéteater, ble åpnet i 1883 av Fritz og Olga Topp. De trakk folk og fiff med så stor suksess, også utenfor Norges grenser, at de kunne bygge nytt teater i dragestil og – som en annen handelsmann – kjøpe Britannia Hotel. Fritz døde i 1920, Olga drev «Hjorten» fram til 1955 da stedet stengte på grunn av etterkrigstrøtthet og, ja, dyrtid.

Nye Hjorten Teater

Når Ole Robert Reitan trekker «Hjorten» opp av hatten på ny, skal teaterets restaurant «Olga» drives av kokkeprofil Reneé Fagerhøi. Og teatersjef Bones følger opp Peter Pan med familieforestillingen «Doktor Proktors prompepulver», Lisa Tønne-show og kultmusikalen «Next To Normal».

Les også: Teaterversjonen av Ingvild H. Rishøis roman «Stargate. En julefortelling» er både sår, absurd og humoristisk

I de delene av scenekunstmiljøene som er avhengig av offentlig støtte, finnes en fordomsfull frykt det kommersielle teateret. Men hva skjer når privatteatrene i et sammensatt marked går de statlig og kommunalt eide teatrene i næringen, samtidig som det kuttes i offentlige budsjetter og bevillinger? I Oslo er både Folketeateret og Christiania Teater (også Christian Ringnes, i tospann med Petter Stordalen) blitt utfordrere til de offentlig eide institusjonene.

Nye Hjorten Teater

Alt Nye Hjorten har på papiret, kunne vært satt opp på Trøndelag Teater, Den Nationale Scene, Oslo Nye Teater eller Det Norske Teatret. Sistnevnte var for øvrig de første som satte opp «Next To Normal» i Norge. De offentlig støttede teatrene vil fristes til å svare med å programmere vel så kommersielt som de private for å overleve økonomisk, og det er her nødvendigheten av en kunstnerisk bærekraftig kulturpolitikk settes på prøve.

Nye Hjorten høyner budet på publikum og oppmerksomheten med et splitter nytt, arkitektonisk overdådig og teknisk hypermoderne teaterhus, en helt ny arbeidsplass med over hundre ansatte og noen av norsk show og teaters fremste personligheter i rekkene.

Riktig forvaltet vil Reitan-familien om noen år stå igjen som grunnlegger av et nytt kraftsentrum i norsk kulturliv. Men blir det ikke «lørdag hele uka», vil Nye Hjorten bli et mausoleum over en Bør Børsonsk stormannsgalskap. Og verdens mest eksklusive lokale for en matvarebutikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen