Kultur

Storartet Wallace og Gromit: Hagenissen fra helvete

Det erkebritiske radarparet Wallace og Gromit møter nye utfordringer og gamle fiender i filmen «Den bevingede hevneren».

Dagsavisen anmelder

---

5

FILM

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren»

Regi: Nick Park og Merlin Crossingham

Netflix

---

En av filmhistoriens skumleste skurker viser sitt sanne ansikt igjen. I tillegg en onde gnom og en mildt sagt irriterende udugelige politimann. Bedre utgangspunkt kan man ikke når den umake duoen Wallace og Gromit er tilbake 20 år etter den forrige langfilmen om de to, «Varulvkaninens forbannelse»

Den nye spillefilmen «Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren» («Wallace & Gromit: Vengeance Most Fowl») er en både lun og hysterisk samfunnssatire over teknologiens farer og det britiske hovmodet og pertentligheten.

Animasjonsfilmskaper Nick Park er en nasjonalskatt i England, hedret av daværende dronning Elizabeth og med fire Oscar-statuetter på hylla. Tre av dem har han fått for filmer om den erkebritiske kjeks og ost-gomlende og usigelig naive hobbyoppfinneren Wallace og hunden hans Gromit. I 2019 annonserte Nick parks Aardman-studio at de jobbet med en ny Wallace og Gromit-film, etter suksessfilmene om Sauen Shaun og spillefilmen «Flukten fra hønsegården». Nå har det helaftens Wallace og Gromit-eventyret landet på Netflix.

Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår

Den bevingede hevneren

Wallace skjønner ikke alltid selv hvor heldig han er som har Gromit, en handlekraftig Beagle som må holde ut det meste av fornærmelser og totalt overflødige unødvendige hjelperemedier fra sin «oppfinner-husfar», men som også i «Den bevingede hevneren» skal redde Wallace fra å bli totalt skandalisert etter at han blir beskyldt for en rekke forbrytelser og misgjerninger han ikke har gjort.

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren»

Konseptets kombinasjon av smart slapstick dreid rundt oppfinnelser som er mer til bry enn hjelp, og de rutinemessige gnisningene mellom de to heltene, tar for øvrig nye vendinger. Som når Wallace har funnet opp en «klappomat», en maskin som kan klappe Gromit i stedet for at han selv gjør det. Ubalansen mellom de to utgjør et eget underliggende drama i denne historien, som i det ytre balanserer helt mellom psykologisk drama og beksvart thriller.

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren» er et handlingsmessig og komisk lyspunkt i vintermørket for både barn og voksne, men filmen i seg selv er selvsagt dryppende humoristisk sirupsmørk med mange lag. Dagene hjemme i det lille murhuset til Wallace går sin skeive gang, hvor stadig nye oppfinnelser som skal lette helt vanlige lette rutiner i hverdagen. Det er ikke grenser for hvor mye man må gjennom fra man står opp på morgenen til man setter seg til et frokostbord med toast og kaffe.

Les også: «La Palma»-aktuelle Thea: – Film er hjertet mitt

Feathers McGraw fra Robotbuksene

Akkurat det vet de fleste som har fulgt denne dynamiske duoen siden de dro til månen for å se om den var en ost i Nick Parks debutfilm «A Grand Day Out» («Romferden», 1989), eller de andre filmene i starten, som «A Close Shave» («Tett på») og «The Wrong Trousers» («Robotbuksene») fra 1993, som innkasserte en Oscar. Filmer hvor Wallace med nød og neppe kom fra det med helsa eller til og med livet i behold. Alle disse kortere filmene er for øvrig tilgjengelig på flere strømmekanaler, blant annet gratis på NRK TV.

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren»

Det var nettopp i «Robotbuksene» vi først stiftet bekjentskap med Feathers McGraw, den innfule og morderiske pingvinen som med to dypsvarte knappeøyne og en patologisk forbryterhjerne tar ondskapen til et nytt nivå. Han øynet muligheten til å bruke Wallaces robotbukser, egentlig laget for å lufte Gromit så Wallace skulle slippe, til å stjele en verdifull og verdenskjent blå diamant. Wallace, eller rettere sagt Gromit, ordnet brasene og fikk fanget McGraw i en melkeflaske. Men nå ruger den fengslede pingvinen på hevn. Og han vil ha diamanten.

Les også: Disse dramaseriene vil du se i 2025, nye titler og oppfølgere

Nick Parks Stop Motion-animasjon

Nick Parks verden er fortsatt «stop motion»-animasjon. Den langsomme prosessens muligheter til å fordype seg i detaljer, ansiktsuttrykk, bevegelser og action, og det taktile som ligger i de håndbygde modellene, plastilinfigurene og den tradisjonelle måten å lage animasjon på, er her kombinert med digital filmteknologi. Dette gir en imponerende visuell film, men med den organiske pulsen intakt og Aardman-studioets hemmeligheter innbakt i det hele.

Den som har Wallace og Gromit-filmene friskt i minne vil kanskje føle at mange av de kjente triksene når det gjelder oppfinnelser er noe repeterende, men her ligger også kimen til mye overskudd i en film som «Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren». Og handlingen skal snart ta av. Wallaces nyvinning er en gnom, rett og slett en mekanisk hagenisse han har døpt Norbot og som er programmert til pedantisk rydding og mildt sagt kompromissløs hagejobbing.

Gromit er selvsagt den første som lider under denne ryddegnomens uforsonlige regime, men verre skal det bli. Den bevingede «hevneren» McGraw har jo nå kriminell tilgang til kunnskap han umulig kunne hatt, hadde denne hevnfortellingen kommet for tretti år siden.

Les også: En evig aktuell påminnelse om at kampen mot ondskapen ikke tar slutt

Kunstig intelligens i «Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren»

I dag er kunstig intelligens og hacking en helt annen realitet enn selv en osteforspist Wallace kunne drømt om. Norbot er et resultat av simpel robotteknologi og ikke akkurat sikret mot datainnbrudd. Dermed blir gnomen et lett bytte for en hevners forlengede arm i front for en hel armé av Norbot’er, som lik en Sarumansk orkehær slumrer i kjellerdypet mens nabolaget utsettes for mystiske tyveriraid.

Det er dermed duket for et kappløp om sannheten, og for livet når Wallace ikke på noen måte er på høyde med situasjonen og hvordan han er i ferd med å bli lurt trill. Den lokale politiinspektøren Mackintosh er også sørgelig akterutseilt i møte med MacGraws intriger.

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren»

Det er mange argumenter for at Nick Parks animasjoner om Wallace og Gromit gjør seg beste i fortettede kortfilmer. Men spillefilmen «Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren» har så mange lag i seg av både samfunnssatire, ren komikk, karikatur og ikke minst parallelle handlingsforløp, at den fint bærer vekten av både plotet og de utallige detaljene som man slett ikke oppdager med bare en gangs påsyn.

Den håndlagede animasjonen har knapt vært bedre utført, og sammen med den boblende fantasien til filmskaperne innfrir «Den bevingede hevneren» både forventningene til underholdning og nostalgi, og følelsen av at filmkunsten fortsatt lever i en ellers gjennomdigitalisert filmbransje.

«Wallace og Gromit: Den bevingede hevneren» strømmes på Netflix med både original og norsk tale.