Det er få ting som lokker mer enn mat og vin i utfordrende tider. Vi har behov for å komme oss ut blant andre likesinnede når problemene banker på døren. Vi artikulerer sorgene våre vekk, om så for en liten stund. I Frankrike er den kritiske muskelen landets ryggrad, og jeg er rimelig sikker i min teori om at diskusjonskulturen får trimmet seg nettopp fordi franskmenn møtes ved kafébordene og i barene. Det eksisterer en livsbejaende deltakelse i gastronomien. I dagens samfunn later det også til at måltidet er den eneste tiden på døgnet mennesker faktisk tar seg tid.
Det er derfor en trøst at også nordmenn langt på vei er i ferd med å innse gastronomiens transcenderende virkning. For bare få år siden var det status å legge ut selfier fra treningssenter og bilder av de nitriste glutenfrie proteinvaflene. I 2025 er det hottere enn noen gang å være hedonistisk. Det mener Mari Øverland, kjent bak kontoen Matgossip.
– Det er ikke lenger flaut med et saftig stykke blodig rødt kjøtt, litt foie gras eller noen rolige glass vin i hverdagen.
Les også: Bokvåren 2025: Fra blodige Minnesota til en polsk Messias
Alternativ til puddellufting
For Rune Rake gir det lite mening å trene 22 timer per uke for å bli nummer 256 i Birken. Vi tenner likedan ikke på 8 timer gaming etter jobb, eller påtvunget 2 timers lufting av puddelen Bogstadvannet rundt. Som han selv uttrykker det:
– Sjøkreps med en uoksidert hvit burgunder fremstår som et bedre alternativ.
Litteraturprofessor Knut Stene Johansen, som i mange år skrev under pseudonymet Kimmeridge i Morgenbladet, har en stund skrevet om viktigheten av å la flere dager være en festdag: «I perioder har vi julaften og nyttårsaften annenhver dag, men det er sikkert en privat anordning, en form for protest mot dagenes hierarki».
Selv fattige kunstnere som Charles Baudelaire eller vår egen Henrik Ibsen var bordets menn. Vaskeekte Feinchmeckere. Førstnevnte leste kokebøker for å trøste seg under krigen. Sistnevnte har fått samtlige vinflasker oppkalt etter seg i moderne tid.
Jeg må innrømme at det er lite som varmer mitt hjerte mer enn å åpne en flaske musserende på en blå mandag. Eller synet av pannestekt fisk som krøller seg opp i pannen. Duften av spisskål med smør og saltbakte nypoteter. Mat som smaker godt fører til akutt velvære og sender sansene ut på vandring – du spiser med gudene og drikker stjerner, som Eyvind Hellstrøm så vakkert uttrykker det.
Les også: – Folk liker digg mat, digg vin og klubb. Vi driver ikke med rocket science
Aroma gir matlyst
Er du oppmerksom nok, vil enhver aroma her i verden kunne gi deg matlyst. Basilikum, salvie, rosmarin og fennikel. Oregano og oliven. Hvitløk og timian. Forsiktige pust av kulinarisk parfyme. Selv havren kan gjøres til storhet. Hemmeligheten er å se poesien i alt vi omgir oss med.
Det finnes også praktiske grunner til å ønske gastronomien velkommen: Kjøkkenet er tross alt det nærmeste man kommer et verksted i en moderne tidsalder. En reel mulighet til å praktisk bruke hendene, samt øvelse i kreativitet. Å lage mat byr også på andektig ro og dannelse. Det er kanskje en grunn til at kokkejævel Anthony Bourdain mente at unge gutter bør lære seg å steke omelett før de debuterer seksuelt. Det krever en viss grad av følsomhet å jobbe på kjøkkenet.
Jeg har skissert opp noen forslag til deg som er interessert i å dykke ned i mat og vin denne måneden. Hva med å bli ekspert på det italienske kjøkkenet hjemme, eller teste ut den nye «handshakes»-trenden på bar? Uansett lommebok og interesse: Her er Dagsavisens kur mot vinterdepresjon.
En «Handshake» etter jobb
La meg introdusere «handshakes»: halve drinker til halv pris. «Handshakes» er blitt en stadig mer integrert del av barmenyene i storbyer over hele Europa, og omsider kommet til Oslo.
Fordelene er åpenbare: det er mindre smertefullt for lommeboka. Du kan vende hjem uten å føle seg overstadig beruset. Og det finnes et eventyrlyst-element i den nye trenden: du kan smake på noe nytt, uten å forplikte deg til en hel cocktail.
Happy Ending, skapt av folkene bak Nektar Vinbar, tilbyr halve martinis til folket.
– Mini-martinis klinger godt. Det er en drink som har litt vermut i seg, noe som passer godt sammen med snacksy mat man kan spise med hendene, sier daglig leder Veslemøy Hvidsten.
Også mannen bak de ujålete, fettdryppende sandwichene på Løkkas New York style bodega lover byens billigste drinker.
– Helt ærlig, du har aldri drukket så billig negroni i Oslo før, sier Nud Dudhia.
Les også: – Jeg er restaurant-bransjens Robin Hood
Revolusjonerende pizza
Det er ingen tvil om at det finnes en universell kjærlighet for pizzaen. Det finnes mange eksempler på kokker som har gjort den hverdagslige retten mer næringsrik og bedre på smak, som for eksempel Michelinstjerne-kokken Pamela Yung i USA. En tilsynelatende enkel rett er i ferd med å bli en portal for gode smaker og sunt kosthold uavhengig av budsjett.
I Oslo finnes endeløse eksempler på bra pizzasteder om dagen: sjekk ut løkpizzaen på ZZ Pizza eller Mortadella og pistasj-topping på Skovveien Bar & Pizza. Vinoteket har også fått stor hype rundt pizzaen sin, det samme har den lille Rosenhoffkiosken. Og det er overraskende god pizza på Vaterland.
Små munnfuller
Litteraturprofessor og mat- og vinentusiast Knut Stene Johansen liker det som er lite. Korte tekster i litteraturen, kammermusikk fremfor symfonier, bilder i små formater på veggen og ikke for store porsjoner på tallerkenen. Det beskjedne formatet har ifølge skribenten gjerne et presist og friskt uttrykk, mindre pretensiøst og mer spontant.
Å spise ute trenger ikke å koste skjorta. Den ekte luksusen består ofte i å bare få en flyktig smak av den
— Johanna Holt Kleive
Prøv et dansk smørbrød på Vintage Kitchen. En sprø scone fra Åpent bakeri med nyrørt bringebærsyltetøy. Eller et enkelt, men usigelig godt surdeigsbrød med pisket smør på restaurant Bente. Å spise ute trenger ikke å koste skjorta. Den ekte luksusen består ofte i å bare få en flyktig smak av den.
Les også: Årsslutt 2024: Greasy nattmat, Margarita og Grandiosa
Fine dining til folket
Hovedstadens gastronomiske scene har aldri vært mer glødende; en flamme som ikke ser ut til å avta etter snart to tiår med renessanse. Arakataka var en av de første gourmet-restaurantene i Norge, og står fremdeles igjen som den desidert beste.
Restaurantens bærekraftige profil er viden kjent utenfor landegrensene; alle deler av dyret benyttes, restauranten har egen komposteringsmaskin, og menyen baseres på råvarer i sesong. Om du vil unne deg litt luksus i januar, er dette stedet å gå.
Av nye restaurantkonsepter som byr på gourmet til overkommelig pris, er Varemottaket en av de mest lovende åpningene siden Hot Shop, og kanskje Norges hittil ærligste kjøkken. Peder og Halaigh leverer like mye et show som en gastronomisk opplevelse, og sommelier Danijela Caltibovic tilfører måltidet en ny dimensjon.
Varemottaket har dessuten tatt lunsjen til et nytt nivå i hovedstaden. Hvor kan du spise ti retters og drikke vin en søndag formiddag klokka 13:00 i Oslo? Ingen steder. Men på Varemottaket, en av Norges mest bejublede restauranter i 2023, er det stappfullt på søndager. Varemottaket er lunsj på toppidrettsnivå.
– Flere av gjestene våre har sagt at lunsjen er noe de ikke visste at de savnet, forteller vinansvarlig Danijela.
Lunsj til nytt nivå
Steder som Babbos Kollektiv, Pillefyken, Kafeteria August, Fat City og Farine har de siste årene bidratt til å skape en høyst levende lunsjkultur i ulike deler av byen.
Lutlaget, det nye spisestedet som Øyvind Lofthus & co har åpnet i Bjørvika, byr på frokostservering fra klokken syv om morgenen, samt pizza og lunsjretter midt på dagen.
Boksemat på radaren
Hermetisk fisk er i vinden som aldri før. På Tik Tok florerer det av sardinfluencers som samler på bokser med estetisk tiltalende design. Alle de kule sjappene har kjørt ansjostoast de siste årene. Sjekk ut Fat City for å bli overbevist om dens storhet.
Boksemat er billig, praktisk og ekstremt sunt. Fisk i lake er lagringsdyktig i opptil 30 år, og utvikler etter hvert intense smaker av umami, nærmest som pata negra. Den gryende bruken av boksemat har også et politisk element: Folk som lever i større byer uten umiddelbar nærhet til havet, kan spise fisk i sesong, til en rimelig pris, hele året. Sjekk ut Becco eller Pillefyken som serverer ulike typer sardiner og paté på boks.
Billig, raskt og smakfullt
Jamal’s Falafel. Hit stikker jeg med anarkistiske venner, for eksempel min kusine Kristina. Hun er ikke særlig begeistret for overprisede fine dining-restauranter. Hun foretrekker det enkle og ærlige. Ikke noe polert og tilgjengelig bare for dem med profilerte kulturjobber og høy kjøpekraft. Hele den estetikken og alt den ekskluderer, byr henne midt imot.
– Av og til når jeg er på sånne steder så føler jeg at det regjerer en slags privilegert dekadent overklasse-stemning i luften. Av og til føler jeg at jeg tilhører den. Av og til ikke. Men det sier vel kanskje mer om meg enn restaurantene, sier Kristina.
– Jeg kan godt forstå deg. Hvorfor egentlig bry seg om noe så fetert som mat - og vinpakke? svarer jeg.
– Mat og vin er helt essensielt. Men hvorfor skal god mat og vin være så dyrt? sier hun så.
Jeg har ikke noe godt svar. Men jeg tar henne med til Jamal’s falafel, og hun blir alltid like henrykt.
Månedens råvare
Månedens råvare på en skikkelig liten bistro på Youngstorget, er et meget kult konsept som bør sjekkes ut. I november 2024 serverte de retter utelukkende med purre. I desember purre. Hintene peker mot rødbete nå i januar, en grønnsak som er svært omdiskutert. Maya Øverland fra Matgossip er blant skeptikerne. Men hun er villig til å ta på seg moon bootsene og pelsen i ruskeværet for å bli motbevist.
Bagels 4ever
Alle vil ha bagels. I Oslo har det poppet opp tre bagelsteder de siste månedene, og en 16 år gammel gutt gjør kometkarriere gjennom å lage og selge bagels via Instagram hver helg. Alle er gira, og alle er villige til å betale 200 kroner for denne kulinariske oppfinnelsen. Typisk Oslo. Det kommer nye trender som egentlig er billig gatemat, men fordi vi slenger på noen kortreiste ingredienser er sluttsummen av mindre betydning.
Bli ekspert på det italienske kjøkkenet
Orker du ikke tanken på å gå ut? Bli hjemme, og lær deg å lage italiensk mat fra bunnen. Siden pandemien har spilldesigner Kristina Åkerman laget hundrevis av italienske retter, med mål om å bli ekspert på det italienske kjøkkenet. Hun deler oppskrifter og fremgangsmåter med følgerne på Instagram-kontoen «Veien til Rom».
– Det italienske kjøkkenet, som jeg er opptatt av, beror på en tid med dårlig råd. De fleste av rettene er utviklet for å ta vare på alle deler av dyra og grønnsakene, og forholder seg til sesongbaserte råvarer. Det er en tankegang jeg mener hører hjemme i alle hjem, sier Åkerman.
I ukedager liker Åkerman å utfordre seg selv. Hvor god mat kan hun lage på under 30 minutter? Helgene er forbeholdt mer avanserte retter. Hun liker å planlegge og bruke tid på kjøkkenet. La deg inspirere du også.
Lykke til, og måtte den gastronomiske kur virke for flere enn undertegnede.
På kniven: Rockemusiker, mat- og vinentusiast Johanna Holt Kleive skriver om mat og restaurantbransje i Dagsavisen.
