Kultur

Forbløffende kveld med Sondre Lerche i Operaen

For to fulle hus i Den Norske Opera & Ballett viste Sondre Lerche søndag hvor langt han er kommet på et kvart århundre.

Dagsavisen anmelder

---

6

KONSERT

Sondre Lerche

Den Norske Opera & Ballett

---

Det er i disse dager 24 år siden Sondre Lerche begynte å gi ut plater som antydet at han kom til å bli et navn å regne med i framtida. Siden har han bekreftet dette, om og om igjen. Nå er han i Operaen, med sine største konserter så langt i karrieren. En begivenhet som i formen de har fått maner fram ord som «prestisjetung», «ambisiøs» og «sofistikert». Han lever opp til alle disse formuleringene, men hever seg over å henfalle til pretensiøs selvopptatthet.

Scenen på Operaen er til å begynne med åpen i sin fulle dybde. Uten kulisser blir vi minnet om hvor enorm denne scenen er, som en stor konsertsal i seg selv. Det ser nærmest industrielt ut, som en kontrast til følelseslivet som blir beskrevet i sangene som kommer.

Sondre Lerche kommer inn helt alene, bakerst på denne scenen, og når han omsider har vandret den lange veien fram begynner han med «You Know So Well», den første sangen han ga ut for 24 år siden. Han forteller at den ble skrevet for 26 år siden, og at vi derfor som en slags middelvei kan kalle dette et 25-årsjubileum for ham. Både den og den påfølgende «Track You Down» viser forbausende modenhet til å være skrevet av en tenåring. Selv er han både eldre og klokere, men ser fortsatt uforskammet gutteaktig ung ut der han står.

Les også: Pop i 2024: Det store kvinneåret

Sondre Lerche har vist stor vilje til å spille på annerledes scener i senere år. Fra Emanuel Vigelands lille, men klangfulle mausoleum på Slemdal til en konsert over tre etasjer på Kulturhuset i Bergen. Og nå også i Operaen i Oslo. Han tar sin kveld her på alvor. Dette er en forestilling med oppført regissør (Mattis Herman Nyquist), med et visuelt uttrykk som forandrer seg fra sang til sang.

Sondre Lerche, Operaen.

Den første delen av kvelden feier over de første 20 årene og ni albumene av Lerches karriere, i tilnærmet kronologisk rekkefølge. Sangene minner oss om at han var en bråmoden artist den gangen i 2001. Han kan godt framføre sine «ungdomssynder» ennå, men det er naturlig nok en sanger med større erfaring vi møter. En artist som forbløffende nok skriver sine beste sanger mange år etter debuten.

Bandet faller inn bak vokalisten, én etter én. Først David Heilman (trommer), så Alexander von Mehren (tangenter), Chris Holm (gitar) og Kato Ådland (gitar). De er fulltallige innen «Two Way Monologue» er over, også med strykekvartetten Oslo Strings, som er rullet inn på et eget podium: Lise Sørensen, Ragnhild Lien, Isa Caroline Holmesland og Kaja Fjellberg Pettersen.

Les også: Dette er årets beste norske album i 2024

Sangeren tar på seg skinnjakke for «Minor Detail», og begynner å bevege mer på seg. Danseren Ida Haugen kommer med i «Go Right Ahead». «Soft Feelings» har harde 80-tallsrytmer. En funky «Bad Law» ender som alltid i et lydcrash – her med «I’m Always Watching You» som påfølgende tur på disco.

Sondre Lerche, Operaen.

Første del av konserten slutter med hans to aller mest minneverdige stunder fra de første 20 årene. Et gjennomsiktig sceneteppe senkes helt foran, og gir en drømmende følelse til «Why Would I Let You Go». Projiseringer på teppet gjør det også mulig å få det til å se ut som en hel hage vokser opp rundt «Sentimentalist». Sentimentalt? Er det noe galt i det? Nå er rundt 30 sangere fra bergenskoret Volve Vokal kommet inn i lydbildet. Disse to innslagene blir et forvarsel om de sterke inntrykkene som kommer etter pausen, der alt blir enda større.

Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025

Vanligvis fungerer en pause som en stemningsdemper på popkonserter. Her markerer den likevel et skille mellom to forskjellige uttrykk. Etter den kompakte oversikten over de første 20 årene av karrieren til Sondre Lerche kommer den andre delen med sanger fra albumet «Avatars Of Love». Som vi skrev da det kom i 2022 var dette populærmusikk på et eget nivå. I operaen tar han det til enda nye høyder.

Sondre Lerche, Operaen.

Til tross for det fiffige sceneoppsettet var første halvdel for det meste en konsert etter vanlig mønster. Den andre delen blir en mektigere opplevelse. I den ti minutter lange «Dead Of The Night» opptrer Lerche sammen med kor og musikere i Nikolai Torgersens billedkunst fra plateomslaget. Sangen er storslått nok i seg selv, men får her enda større dimensjoner.

Han svarer på sin egen påstand om «I’m not a sentimentalist» fra tidligere på kvelden med en nydelig «Turns Out I’m Sentimental After All», til enda mer lys og kor. «My Love Still Waits» blir vakkert framført på portugisisk, «O Amor Ainda Espera», med bergensk-brasilianske Gabriela Garrubo som gjestesanger, med opphavsmannen selv som duettpartner på engelsk.

«Magnitude Of Love» understreker hvor stilsikker Lerche er blitt som formidler av de aller mest smektende poptonene. Hans melodiske sans er upåklagelig! Som avslutning kommer enda et timinutters glansnummer, tittelsangen på «Avatars Of Love», med sine mange referanser til den store musikkhistorien som han er blitt en del av selv. Igjen er vi vitne til en fantasifull lek med alle scenens muligheter. Lyd, lys, farger og gode følelser går opp i en høyere enhet.

Sondre Lerche tok farvel sammen med publikum i salen tilslutt.

Det er satt et ettertrykkelig punktum for konserten. Men Sondre Lerche kommer inn igjen og gjør den mindre høytidelige «That’s All There Is» til playback, løper ned i salen, inn mellom stolradene, er høyt og lavt blant publikum, og får holdt festen i gang i enda noen minutter til. Nå gleder han seg til 50-årsjubileet sitt som artist! Etter en liten times restitusjon gjentok ensemblet (forhåpentligvis) alt dette en gang til. Det var litt av en kveld.