---
4
MUSIKK
Zupermaria
«Det tørker i solen»
Zuper Records
---
«Må brenne meg på siggen før eg blir fornøyd», synger Zupermaria på albumet «Det tørker i solen». Det er et godt og universelt bilde på det destruktive jaget etter det neste kicket. Men på sitt nye album beviser artisten Zupermaria, eller Maria Træbakken, at selv bergensere er mulig å henge ut til tørk i solen. «Tørke» i form av å slutte med å «medisinere» seg som det heter i tittelkuttet, og som er bare en av flere strofer som beskriver det å sette sluttstrek for villskapen mange dyrker når man er i 20-årene. Ikke dermed sagt at hun setter sluttstrek for villskapen rent musikalsk.
Hvor mye dette som handler om artisten selv vet vi ikke, men nå er Træbakken i slutten av tjueårene, og har fortalt at sangene på albumet handler om en periode av livet da den destruktive livsstilen plutselig ikke oppleves morsom lenger. På en låt som «Enda en kveld» handler det om en nedadgående spiral og jakten på et sted å lande. I den poppa «Kom igjen», som er såkalt fokuslåt ved albumslipp, heter det at «I boksen min ligger det piller/vet at de ligger og venter» og de både smiler og frister, i hvert fall når det hender noe trist.
I Zupermarias melankolske men ofte dansetriggende gladpop, behandles tematikken både smart og direkte, uten forherligelser, men heller ikke med syt og selvbebreidelser. Som i nevnte «Enda en kveld», hvor hun setter et generasjonsstempel på tilværelsen sikkert mange feststemte kan kjenne seg igjen i: «Kjøret går fra tolv til tolv/Blitzregn fra taket/Til morgengry eg e på tokt/sånn ender eg tilbake/Når abstinenser tar overhånd og kroppen vil forlate meg».
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025
Zupermaria fra Bergen og Fyllingsdalen
Som musikalsk formidler er Træbakken, opprinnelig fra Fyllingsdalen og etter hvert med base i Oslo, en zuperkraft på uberørt bergenskdialekt. Det forsterker en litt naturlig sammenligning med bykollega Gabrielle i måten hun i musikken og vokalen veksler mellom det lyse og det mørke, mellom det kontant repeterende og det myke og melodiske. Albumcoverets lek med skygger reflekteres ikke bare i tekstene. Arrangementene har den samme «lyssettingen», og også musikalsk handler det om lekenhet, der de råere og mer punka elementene plutselig kan boble opp under overflaten.
Mest sentral i bakre rekke, som medkomponist og musiker ved siden av Træbakken, og som produsent, er Amund Valde fra Mat Duo, kjent for både egne spor og samarbeid med Kamelen, Linni og kapteinen, for å nevne noen. Også folk som Edvard Tronstad og Andreas Bache-Wiig er med på å prege låter.
Det er nærliggende å tro at Træbakken har en forkjærlighet for Veronica Maggio. Da Træbakken albumdebuterte under Zupermaria-navnet for fem år siden, var det med «Ka har du gjort nå, Maria», et dagen derpå-ekko av Maggios «Vad har du gjort Veronica, med dig själv» på sin gjennombruddslåt «Måndagsbarn». Tekstmessig tilhører de det samme universet, det hverdagslige som rommer både det medrivende og ekstatiske, og det lammende mørket. Nettopp den litt såre melankolien kombinert med de store melodiske og potensielt eksplosive bildene, gjør Zupermarias musikk som skapt for de store scenene. Albumproduksjonen favner ikke helt bredden, anslagene og det kollektive løftet som ligger latent i låtene og vokalen.
Les også: Dette er årets beste norske album i 2024
Lister og P3 Gull
Men Zupermaria fem år etter er noe helt annet enn ved debuten. Det er en modenhet og en åpenhet i tekstene som treffer godt, et generasjonsskrift med doble bunner og mye underliggende temperament. Musikalsk har hun gjennom enkeltlåter fram mot «Det tørker i solen» dessuten fått fram hvilke teft og gjennomslagsevne hun har som popartist, noe både listeplasseringer og P3 Gull-nominasjon har understreket.
«Amors pil», «Høyt over byen» og «Løpe for livet», alle utgitt i forkant av albumet, utgjør tre av høydepunktene på et album der den blå dansen rundt tomhetsfølelsen i tittelkuttet, og nevnte «Kom igjen», er andre låter som stikker seg ut. Da tåler man at noen spor, som «Litt for gøy» og «Tunnelsyn» i helheten blir mer anonyme ekko av så mye annet man har hørt i Zupermarias musikalske nabolag.
