---
4
TV-SERIE
«Boksen»
TV 2 og TV 2 Play
---
Vinteren er «tissegul», skal man dømme etter «Boksen»-deltaker Emma Ellingsen idet hun innrømmer at hun allerede i episode to begynner å få et alvorlig hatforhold til den mest sentrale og iøynefallende gjenstanden i TV 2s nye realitykonsept. Hun snakker om de gule boksene de 12 deltagerne fraktes rundt i, uten å vite hvor de åpner seg eller hva som venter utenfor dørene.
Og før du spør, så er svaret nei. Det er virkelig ikke grenser for hvor mange realityprogrammer det er plass til på norsk TV, for ikke si TV 2 alene. Det er to tiår siden TV-markedet ble definert som slagmark for en «realitykrig», men om man på ny skulle børste støv av uttrykket, ville TV 2 bli utropt som foreløpig vinner etter fjorårets formidable suksesser med programmer som «Forræder», «Spillet», «Vokteren» og jokeren «Norges dummeste», alt i tillegg til evige travere som «Farmen», musikkonkurransen «The Voice» og «Kompani Lauritzen».
Mads Hansen fra «Forræder»
Når de mest sette realitytitlene runder millionen i seertall, er det ingen underholdningssjef i Norge som ville finne på å skru igjen krana. I stedet dobles innsatsen med Mads Hansen, kanalens egen programleder fra suksessen «Forræder», til å lede den kyniske konkurranseeksersisen i «Boksen», årets første nye realitypremiere på TV 2.
«Boksen» plasserer seg midt i løypa, som en mellomting av oppgavedelen i «Forræder», mestringsdelen av «Vokteren» og poengdelen fra «Mesternes mester» hos konkurrenten NRK. I utgangspunktet kastes 12 kjente og mindre kjente personer ut i en kollektiv tvekamp hvor de med minst poeng etter dagens økter må ut i duell. Litt som en «nattest» altså. Og til slutt vil en vinner stå igjen.
Les også: Disse dramaseriene vil du se i 2025, nye titler og oppfølgere
Ingredienser i konseptet er - foruten de gule helfigur-boksene som deltakerne fraktes rundt i med lastebil og helikopter - store doser lett tankelek, ufrivillig komikk, flokkmentalitet, overvinnelse av frykt og mestring av fysisk krevende oppgaver som slett ikke er uten faremomenter. Samt et og annet dørgende kjedelig hvileskjær.
Det er ikke lett å finne opp hjulet, eller puslespillet, på nytt, men «Boksen» fungerer helt fint med resirkulering av godt utprøvde realitytriks. Og hvorfor skulle den ikke gjøre det. TV 2 vet jo som kjent hva folk vil ha, hva vi «egentlig vil se». Da vet de at det holder å koke nye supper på tiktokere og influensere som beveger seg utenfor komfortsonen og utbryter forferdete eller ekstatiske «ohmygodohmygod» så mange ganger at man skulle tro de fikk ekstrapoeng for hver gang de sa ohmygod.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår
«Boksen» med Ida Fladen, Emma Ellingsen, Hkeem, Ola Svenneby
Deltakerne i «Boksen» er som i fjorårets «Vokteren» en salig blanding av profiler fra totalt ulike miljøer. Her er tidligere idrettsutøvere som Gro Hammerseng-Edin, Emil Meek og Liv Grete Skjelbreid, programledere med mer som Ida Fladen, Katarina Flatland og Espen Fiveland, artister som Thomas Thrap og Abdulhakim «Hkeem» Hassane, influensere som Emma Ellingsen og Trygve Bennetsen, og skuespiller Mathilde Storm. Og snart obligatorisk, også en ungdomspolitiker, i Unge Høyre-leder Ola Svenneby.
De castingansvarlig tenker ikke, unnskyld uttrykket, utenfor boksen av den grunn. Dynamikken i en slik gruppe med ulike personligheter, bakgrunner og kontraster, noen irritasjonsmomenter og noen rett og slett knakende likandes personligheter, er godt utprøvd fra før. Både på det fysiske og det psykiske planet. Tårene er aldri langt unna. Hos deltakerne altså.
Les også: Ingmar Bergmans intense trekantdrama til NRK
Seafood TV lager «Boksen»
«Boksen» er produsert for TV 2 av Seafood TV, som også står bak «Kompani Lauritzen», «Parterapi» og Anne Lindmos «Frifot» samt en rekke andre underholdningsprogram. «Boksen» hever seg over de ordinære realitykonseptene med en gjennomarbeidet visuell idé. Da tenker vi ikke bare på den gule merkevaren, men hvordan serien føyer seg inn i det ambisiøst spektakulært visuelle, fråtsende i naturbilder og - med unntak av den evinnelige nedslitte fabrikktomta - opptakssteder du ikke har sett før.
Det spares ikke på noe. Deltagernes base er den smått overdådige «tropiske» restauranten og hagen på øya Hidle mellom Stavanger og Jørpeland, og opptakene som er gjort i Stavanger-regionen med alt fra fjord, fjell og jærstrender blir maksimalt utnyttet. Om noen i området har registrert uvanlig stor helikopter- og droneaktivitet i noen uker, samt gule bokser på avveie og skingrende «ohmygod»-skrik under utslåtte fallskjermer, ligger svaret nå på TV 2 Play.
At det ikke ble drivstoffmangel på Vestlandet i samme periode er et under. Det påkostede blir innpakningen som tilnærmet skjuler at konkurransedelen er ganske så ordinær.
Konkurranser og gule bokser
Det handler fortsatt om puslespill. Om å memorere en oppgave, om hvem som løper som om de skulle ha djevelen i hælene (noe de også har), om å finne ledetråder og å jobbe på lag. Men «Boksen» er større og dørene slamrer høyere enn i konkurrerende konsepter. Det er ti episoder, og det vil bli 30 konkurranser, altså i snitt tre per episode. For å fylle ut timen en episode tar, blir det mye dødtid i de minst handlingsmettede konkurransene. Og nei, så mye minneverdig smart sier ikke deltakerne i intervjuene mellom øktene, at det veier opp for noe ventetid.
Les også: «La Palma»-aktuelle Thea: – Film er hjertet mitt
Likevel er «Boksen» effektiv nok, noe som skyldes gruppa bestående av lett emosjonelle deltagere, folk uten impulskontroll og de som har litt mer levd liv og et intuitivt instinkt for å støtte samholdet og oppmuntre de som trenger det. Og hvordan de mer eller mindre overrasket kaster seg ut i det uforutsette som venter både dem og seeren når dørene på den gule boksen går opp.
Man skjønner raskt at de ikke er helt uforberedt, at fobiene kjendisene kan snakke om i forkant av en konkurranse ikke er tilfeldige tagger i tankestrømmen. Men illusjonen og underholdningseffekten holder til sitt bruk i den «uformelle stua» som «samler hele Norge», som det heter på TV 2 Play-språk.
For hva skal man med eksistensielle kunstfilmer og arbeiderklasserealisme når tårene kan være så bitre som i «Boksen», idet første deltaker må forlate alle ukjente som vedkommende har rukket å bli så inderlig glad i? Det er oppskriften som gir TV 2 innpass rundt lunsjbordene denne vinteren også.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene TV 2 ga tilgang til.
