Midt på Grünerløkka i Oslo, på Parkteatret scene, jobber Espen Rock Nørvåg Slapgård og Helene Landmark iherdig med å få i gang festivalen Orgivm Satanicvm, som går av stabelen for fjerde år på rad.
Festivalen starter allerede i kveld, fredag.
– Denne festivalen er for de musikkinteresserte, som kommer for å se bandene og ikke bare vil delta på festen, selv om den selvfølgelig også er fin. Den er for de som vil se helt spesielle ting, sier Landmark.
De to arrangørene mener også festivalen kan være en god start på året for metallinteresserte.
– For mange kan sikkert julegleden være variabel. I metallmiljøet er det et veldig sterkt bånd mellom de menneskene man møter, så vi håper dette kan være en skikkelig god start på året for fansen som ønsker dette, sier Slapgård.
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
Orgivm Satanicvm for fjerde gang
Landmark understreker at festivalen er et kjærlighetsprosjekt, og at de for eksempel ikke har mottatt støtte fra kulturrådet.
– Orgivm Satanicvm arrangeres nå for andre året på Parkteatret, hvor vi de to årene før det befant oss på Blå. Vi har fått vanvittig god feedback fra både publikum og bandene på det vi har gjort, og gleder oss derfor stort. Folk liker de store bandene, men vi fikk god tilbakemelding på band det har vært veldig artig å booke, kanskje band som ikke har spilt i Norge før og slikt, sier Landmark.
Slapgård forteller om at de ble nødt til å ta et standpunkt - om de ville booke de store bandene, eller fokusere på nye og spennende prosjekter man kanskje ikke fikk se alle andre steder.
– Vi valgte det sistnevnte. Vi ville dykke dypere i metallen, sier Slapgård.
Les også: Årets gastronomiske høydepunkter (+)
Spennende artister
En rekke artister tar turen til hovedstaden. Blant annet jolder amerikanske Daeva sin første konsert utenfor USA noensinne. Andre tungvektere som italienske Mortuary Drape gjester også Parkteatret denne helgen. Gruppen har spilt metall helt fra starten, og har sin begynnelse i 1986. Mortuary Drape spiller gammeldags metall, noe lignende Celtic Frost og Venom, og var sist i Oslo for nærmere ti år siden.
For de som ønsker et noe hardere uttrykk, spiller også den svensk-norske gruppa Craft lørdag 4. januar, med Mannevond (Lloyd Hektoen), vokalisten fra Drammensgruppa Koldbrann, i front.
Også gruppa Doedsmaghird, det nye prosjektet til Dødheimsgards Yusaf «Vocotnik» Parves og Camille Giradeau opptrer på scenen lørdag, i sin scenedebut internasjonalt med prosjektet.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
---
Programmet for Orgivm Satanicvm:
FREDAG 3. januar:
Ruïm
Hellripper
Order
Inferno
Vathr
LØRDAG 4. januar:
Mortuary Drape
Craft
Doedsmaghird
Darvaza
Daeva
Kilde: Orgivm Satanicvm
---
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Fra hele verden
Landmark viser til at både artister og publikum kommer fra hele verden.
– Folk kommer fra både Chile og Italia, men også Australia og New Zealand. Da er det vår oppgave å sørge for at line-upen er helt spesiell, slik at de virkelig får det de betaler for, sier Landmark.
Landmark og Slapgård har med andre ord nok å gjøre, men påpeker at festivalen mer eller mindre er et helårsprosjekt.
– Vi merker jo nå at vi har gjort dette før. De fleste barnesykdommer har vi klart å gå fra oss – line-upen var mer eller mindre klar før påsken, sier Slapgård.
De mener det er viktig å ha line-upen klar i tide, så folk vet hva de kan forvente – til tross for mange nye band.
– Dette kan være litt vrient også – i fjor åpnet festivalen med en debutkonsert. I år er det det samme med både Vathr og Doedsmaghird. Allikevel ligger det mye jobb bak dette. Dette er ordentlig dyktige folk. Når vi spør folk om hvem de gleder seg mest til, så har nesten samtlige band blitt nevnt. Da har vi kanskje gjort noe riktig, sier Slapgård.
– Hva betyr denne festivalen for dere?
– Dette blir kanskje litt personlig, men det har jo blitt en del av identiteten min, sier Landmark.
– Det går litt på hvem festivalen er for. Når man kan lage en festival som både Helene og jeg kan tenke at er for oss, samtidig som at festivalgjengere fra andre siden av verden tenker akkurat det samme – det å kunne være fans sammen på den måten, det føles fantastisk kult, avslutter Slapgård.
Les også: Tett, trykkende og truende «Nosferatu»
Les også: 2024: Norsk jazz på sitt beste
