Programmet «Hver gang vi møtes» («HGVM») på TV2 er blitt en institusjon i norsk musikk. Gjennom 12 sesonger (og én jubileumssesong) har norske artister kommet sammen for å synge hverandres sanger, over 500 coverlåter til sammen. På tvers av sjangere og generasjoner. De har vist stor vilje til å ta sangene med på helt nye veier, noen ganger med nye tekster, og ofte oppfylt kravene til å gjøre dem nye. Rundt 80 artister har delt erfaringer og betroelser fra sitt liv mellom platestudio og konsertscener, med alle sine opp- og nedturer. I mange år var dette det eneste faste musikkprogrammet på riksdekkende fjernsyn. «HGVM» er blitt et vesentlig tilskudd til fortellingen om norsk popmusikk.
Årets sesong er bredt sammensatt sjanger- og aldersmessig, med et av de sterkeste lagene noen gang: Ina Wroldsen, Kjartan Lauritzen, Astrid S, Stein Torleif Bjella, Thomas Dybdahl, Jonas Benyoub, og for første gang en gjest fra utlandet, Carola Häggkvist. Det er hun som er først ut som hovedperson i programmet 1. januar.
Les også: Pop i 2024: Det store kvinneåret
Vi har valgt ut 15 personlige favoritter fra disse 13 årene. Alle er tilgjengelige på strømmetjenestene for musikk. Mange kan også ses i aksjon på YouTube. Dessverre er bare de fire siste sesongene tilgjengelige i sin helhet, på TV2 Pluss.
1. «Røta» – Tuva Syvertsen (Aslag Haugen/Hellbillies)
Den niende sesongen av «Hver gang vi møtes» måtte bli et høydepunkt. Med to av landets beste låtskrivere i Odd Nordstoga og Aslag Haugen, og to av landets beste tolkere i Tuva Syvertsen og Frida Ånnevik. Syvertsens framføring av Hellbillies’ «Røta» var en sterk opplevelse. Teksten til sangen ble skrevet av Arne Sigurd Haugen, som omkom i ei bilulykke i 2011. Han var storebroren til Aslag og Lars Håvard Haugen i Hellbillies. Han spilte også folkemusikk, og i samtalen kommer det fram at Tuva Syvertsen kjente ham fra dette miljøet. Mange gjør narr av tårene som renner i HGVM, men ofte er de helt relevante for å forstå sangene.
På konserter med Hellbillies var «Røta» lenge et avsluttende femten minutter langt elektrisk fyrverkeri. Nå sang Tuva Syvertsen den bare akkompagnert av husbandets Tor Egil Kreken (også kjent fra Darling West) på banjo. Strengt tatt er originalversjonen på engelsk, «Excuses» med trioen HGH (Hagfors/Gebhardt/Haugen), og det er Lars Håvard Haugen som har skrevet melodien. «Ein sang som gjer sjela di varm», sang Syvertsen. «Tuva klarte å gølve meg heilt», sa Aslag Haugen etter programmets mest intense stund gjennom tidene.
Les også: Dette er årets beste norske album i 2024
2. «Styggen på ryggen» – Jonas Fjeld (OnklP)
OnklPs «Styggen på ryggen» er en av de mest personlige betroelsene om personlige problemer som er kommet fra norsk popmusikk. Med den rungende mørke røsten til Jonas Fjeld, framført til et «skittent» americana-akkompagnement, fikk den en enda dypere dimensjon. Kvitteringen fra OnklP (Pål Tøien) med Fjelds «Engler i snøen» var heller ikke snau.
3. «En farfar i livet» – Chris Holsten (Odd Nordstoga)
Han hadde gitt ut noen album på engelsk uten det store gjennomslaget, men greie nok til at han fikk en plass på det sterke «HGVM»-laget i sesong 9. Sannsynligvis har ingen hatt så god nytte av sin runde i programmet som Chris Holsten. Nå sang han flere sanger på norsk, spesielt denne av Odd Nordstoga, først laget for barne-TV-serien «Vaffelhjarte». For å virkelig gni varmen inn i seerne hadde han med seg sin egen farfar på trekkspill, og intet øye var tørt.
I dette programmet ble Chris Holsten også kjent med Frida Ånnevik, slik at de to i beste «HGVM»-ånd etterpå kunne gjøre Julie Michaels’ «If The World Was Ending» til «Hvis verden», som ble en av koronaårenes mest kjære sanger. Holsten har fortsatt å synge på norsk, og blitt en av Norges mest populære artister.
4. «Farvel til deg» – Frida Ånnevik (Odd Nordstoga)
Jeg har alltid syntes at dette er Odd Nordstogas beste sang. Fordi den er så fin i seg selv, men også fordi det er så vanskelig å bestemme seg om fortelleren av teksten har det bra, eller bare later som. Med Frida Ånnevik synes jeg det høres ut som det går bra, helt til hun til slutt synger «jeg er glad for det», uten at det går an å tro det helt. Han «Ødd» sier etterpå at han fikk en meltdown, sannsynligvis et lokalt telemarksuttrykk, men vi forstår godt hvordan han hadde det i løpet av disse tre minuttene.
5. «E-ore» – Eva Weel Skram (Ravi)
De gamle sangene til Ravi og DJ Løv var såpass spesielle at de kan være vanskelige å gjøre noe eget med. Eva Weel Skram tok «E-ordet» (som altså er «elsker») og gjorde den til helt streit, men perfekt gitarpop, komplett med klassiske «baby, baby, baby»-grep. Også hun har innrømmet at dette programmet fikk henne til å gå over til å synge på morsmålet for godt. Siden har hun gått videre fra suksess til suksess. Som gjengjeld sang Ravi hennes «Calling You» som «Så kom du», og bekreftet språkgreia. Også den var til å smelte av.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025
6. «Lydia» – Ole Paus (Morten Abel)
Noe av det fineste med «HGVM» er å få høre sanger som alltid har vært på engelsk oversatt til norsk. Ole Paus sin versjon av Morten Abels «Lydia» – med ny tekst og helt nytt arrangement, kunne lurt oss til å tro at vi aldri hadde hørt sangen før. Ole Paus gjorde mye fint i sitt liv, dette er der oppe der med det beste.
7. «Ryktet forteller» – Anne Grete Preus (Jan Eggum)
En av Jan Eggums beste og mest kjente sanger har pleid å høres stille og ensom ut med sitt gitarakkompagnement på nylonstrenger. Når Anne Grete Preus tok på seg den elektriske gitaren høres den sintere ut, men fortsatt følelsesmessig komplisert. Dette er veldig tøft.
8. «En pinne for landet» – Ingebjørg Bratland (Freddy Kalas)
Når Ingebjørg Bratland synger om å ta pinner for Hemsedal, Hafjell og Trysil høres det ut som vaskeekte folkesang. Etter at folkrocken fra bandet slår inn er dette fortsatt noe helt annet enn den opprinnelige festslageren til Freddy Kalas. Den er fortsatt like genialt fengende med hardingfeler, og minner oss om at kappleiker sikkert har vært like overstadig livlige som utskeielser på afterski.
9. «A Picture Of My Dad And I» – Tone Damli (Claudia Scott)
Claudia Scott skrev denne sangen til sin far, countrysangeren Clive Scott, med rørende minner om godt samvær i oppveksten. Å gjøre sånne sanger til «sin egen» kan være vanskelig for andre artister, men hør om ikke Tone Damli synger den så flott at man kunne tro hun var en av de store americana-stjernene fra Sambandsstatene. Med Darling West-strenger i ryggen og Marie Klåpbakken på fele høres hun ut som en fremragende countrysanger selv.
10. «Sommerfuggel i vinterland» – Vinni (Halvdan Sivertsen)
Ei linje fra Halvdan Sivertsens «Venner» ga tittel til det nye TV-programmet i 2012. Hans «Sommerfuggel i vinterland» er en omtenksom sang om å ta godt mot mennesker som er nye i landet. Øyvind «Vinni» Saurvik la til et par egne rapvers, beholdt refrenget og fikk en av årets mest spilte sanger, en som også griper inn i den politiske virkeligheten i dag. – Det er det mest fantastiske en artist kan oppleve. Å være en del av underholdningsindustrien, og samtidig synge om noe som har betydning for folk, fortalte opphavsmannen oss etterpå. Første sesong, og sangen som viste at dette programmet kunne påvirke norsk pop på ordentlig. Noe som igjen ble bekreftet da Emma Steinbakkens versjon av Bjørn Eidsvågs «Floden» ble den aller mest spilte sangen i Norge i 2023.
11. «Siste reis» – Unni Wilhelmsen (Henning Kvitnes)
Det som opprinnelig var en sjømannssang fra Henning Kvitnes ble med Unni Wilhelmsen en fortelling om livet i popbransjen – like romantisk, og like ensomt. I «HGVM» er praten rundt bordet ofte betroelser fra bransjen, med alle sine oppturer og nedturer. At dette fører til sterke følelsesutbrudd blant kolleger er vanskelig å avfeie som spill for galleriet. Som vi har sagt så mange ganger før: Å være popstjerne er en tung jobb, men noen må gjøre den.
12. «Rykte» – Lars Lillo-Stenberg (Anneli Drecker/Bel Canto)
Gamle sanger blir som allerede nevnt ofte nye i «HGVM». Bel Cantos store hit «Rumour» var rimelig godt kjent fra før, men som «Rykte» med Lars Lillo-Stenberg fikk den nytt innhold. Hadde vi ikke visst bedre kunne den kommet et sted fra de 40 årene til deLillos.
13. «Over You» – lnger Lise Rypdal (Thom Hell)
En av de fineste stemmene fra norsk pops historie synger en av de fineste sangene som er laget i det nye århundret. Mer er det ikke nødvendig å si om den saken.
Les også: De er de beste filmene fra 2024
14. «Jeg er faen meg det beste som har skjedd deg» – Marion Ravn (Hans Petter Aaserud/Trang Fødsel)
«HGVM» gir oss ofte nye perspektiv på artister vi trodde vi kjente godt nok fra før. Hans Petter Aaseruds gruppe Trang Fødsel har hos mange vært en mistenkeliggjort gruppe i norsk pop, men fortjener langt større anerkjennelse for å ha tatt norske sanger til topps i ei tid da få andre nye grupper turte. Marion Ravn gjør denne sangen til spretten garasjerock, punka i kantene, og det høres veldig gøy ut.
15. «Holde rundt deg» – Sol Heilo (Petter Katastrofe)
Sol Heilo kunne feire jul med en gjenfunnet tilhenger full av utstyr, mens Petter «Katastrofe» Bjørklund Kristoffersen siden deres felles sesong i «HGVM» har bevist at han kan skrive sanger som er der oppe med de beste. Aller best som Halva Priset med «Den fineste Chevy’en» (med Maria Mena) som en av de senere års mest populære. «Holde rundt deg» var opprinnelig «bare» en grei poplåt, men Sol Heilo tok ut alt som var av emosjonelt potensial og hevet innholdet flere hakk.
