Norsk jazz svinger videre i fin stil. I mange fine stiler, faktisk. Vi har anmeldt rundt 40 nye album her i Dagsavisen i år, som bare er en liten del av det totale tilbudet. Nå har vi valgt ut våre favoritter fra året som gikk. En tøff oppgave, men noen må gjøre den, og når alt kommer til alt er det virkelig en stor glede. Albumene er listet opp i tilfeldig rekkefølge. Lenker til fulle anmeldelser av alle platene ligger nederst i saken.
Ellen Andrea Wang: «Closeness II»
Sangeren og bassisten Ellen Andrea Wang har vært en av landets fremste jazzartister i over ti år, med gruppene Pixel og Gurls, med flere soloplater og en rekke andre oppdrag. Hun begynte å opptre sammen med engelske Rob Luft (gitar) og svenske Jon Fält (trommer) i 2019, som en hyllest til den amerikanske bassisten Charlie Haden. Det første albumet med denne sammensetningen kom i 2020. Siden har de spilt rundt 100 konserter sammen over hele verden, og Closeness-trioen har fått en egen identitet.
Musikken til Haden er borte fra repertoaret på det nye albumet, men de syngende tonene høres fortsatt i alle instrumentene. Dette er usedvanlig behagelig å høre på, men så fullt av fiffige detaljer at spenningen holdes ved like hele veien. Gruppenavnet Closeness får mening når vi hører på plata. Vi føler at vi kommer nært på bandet i denne produksjonen (Wangs egen), med en lyd der alle instrumentene kommer krystallklart fram. De nydelige «You» og «I Need Your Love» minner oss om at Ellen Andrea Wang også kunne vært en av landets mest feirede popsangere, men det er en fornøyelse å høre henne fortsette litt utenfor allfarvei. Closeness-trioen fortjener uansett et stort publikum med dette albumet.
Lyder Røed featuring OJKOS: «Freespace»
Lyder Røed Quintet: «Upside Down»
Trompetisten Lyder Røed er fortsatt kjent fra gruppa Fieh, men har etablert seg i toppsjiktet i norsk jazz med sine egne utspill. På «Freespace» hadde han med seg Sofie Tollefsbøl fra Fieh, han har skrevet musikken, hun står for tekstene. Men Røed kommer også med et sterkt lag fra OJKOS, Orkesteret for jazzkomponister i Oslo. Alt går opp i en høyere enhet, i et spenstig, luftig og dynamisk lydbilde, i et spennende grenseland mellom ambisiøs jazz og den mest sofistikerte popmusikken.
Under fire måneder etter var Lyder Røed tilbake med noe helt annet: «Upside Down» med en egen kvintett: Broren Aksel Røed på saksofon, Philip Granly (piano), Andreas Svabø (bass) og Elias Tafjord (trommer). En talentfull gjeng som spiller jazz slik den hørtes ut før elektrisk og elektronisk modernisering begynte å gjøre seg gjeldende. Gruppa svinger, de koker og de brenner, alt som er av gamle hedersbeskrivelser er på sin plass her.
Les også: Musikkåret 2024: Dette er årets beste norske album (+)
Kjetil Mulelid: «Agoja»
Pianisten Kjetil Mulelid er en gjenganger i mange forskjellige sammenhenger. Han ga også ut et album med gruppa Wako, og på nyåret er det hans egen trio som kommer tilbake. Med «Agoja» laget han sitt mest ambisiøse album så langt. Og kanskje det beste.
Hvert spor på «Agoja» var spilt inn med forskjellige musikere. Hvert spor kom med nye overraskelser, både stilmessig og med de mange deltakernes individuelle bidrag. På tross av de varierte innspillene fra alle de andre sto musikken fram med en overordnet tanke, med pianospillet som bindeledd, og produsenten Lars Horntveths samlende lyd.
Les også: Pop i 2024: Det store kvinneåret (+)
Mari Kvien Brunvoll & Stein Urheim with Moskus: «Barefoot in Bryophyte»
Her er et mesterlig album, en reise i vakker og uforutsigbar musikk. Ikke at det overrasker. Dette er noen av landets mest særegne musikere, i ulike prosjekter har de gjennom en rekke album servert sjangeroverskridende musikk av ypperste kvalitet.
Det er en helt særegen musikalsk reise vi skal legge ut på med kvintetten. Særegen og fengende, men aldri motstandsløst. Det er noe veldig tiltalende ved kombinasjonen av melodisk nerve og en åpen, uforutsigbar og tidvis kompromissløs tilnærming til musikken.
Les også: Helgens nye låter: Ny musikk fra Sivert Høyem og jul med Hilma Nikolaisen (+)
Flukten: «Flukten»
Flukten er tilbake i samme musikalske landskap som på debuten, de låter bare enda mer selvsikre og samspilt. Det er noe lekent og overskuddspreget over det kvartetten serverer. En lekenhet vi kjenner igjen også fra andre prosjekter denne gjengen er involvert i på hver sin kant.
Dette er likevel noe eget, det lever sitt eget frie liv, det låter ikke helt som noe annet når lyden av gitaren til Marius Klovning tvinner seg sammen med varmen fra saksofonen til Hanna Paulsberg. Sammen med Hans Hulbækmo (trommer) og Bárður Reinert Poulsen (bass) har de laget et gjennomført herlig album.
Les også: Rosemalt Skjønnheten og udyret (+)
Trygve Seim /Frode Haltli: «Our Time»
En saksofon og et trekkspill. Vi kan ikke ønske oss så mye mer når det er Trygve Seim og Frode Haltli som spiller sammen. Her har de reist til Münchens Himmelfahrtskirche, på hjemmebane for deres produsent Manfred Eicher og hans plateselskap ECM. Lyden har en aura av ro og store rom.
En av de fineste stundene på albumet er den ukrainske vuggesangen «Oy Khodyt’ Son, Kolo Vikon», som kan oppfattes som en dempet, men intens lengsel etter fred. Den avsluttende «Elegi» høres ut som en sørgende meditasjon over verdens smerte. Med «Our Time» inviterer Frode Haltli og Trygve Seim til store tankespill og stille ettertanke om tida vi lever i.
Les også: Dagsavisens favoritter: Dette er årets beste filmer fra 2024 (+)
Maridalen: «Gressholmen»
På sitt tredje album har gruppa Maridalen forlatt utgangspunktet, reist gjennom sentrum av hovedstaden og ut til øya Gressholmen, der de har installert seg i DNT-hytta «Styrbord». Trioen består som før av trompetist Jonas Kilmork Vemøy, bassist Andreas Haga og saksofonist Anders Hefre.
Det er en utpreget ro over musikken, der den duver av gårde med stemningsfulle tema, lik bølger som slår lett inn over svabergene. Her er det bare å lene seg tilbake, senke skuldrene, finne roen og drømme seg til varme sommerdager i Oslofjorden.
Liv Andrea Hauge Trio: «Ville blomster»
Dette er første studioalbum fra pianist Liv Andrea Hauges trio. Det låter mer helstøpt enn på det første livealbumet, enten trioen knar Hauges fine melodier – hun kan skilte med en utpreget sans for fengende melodier – eller de lar villskapen blomstre i friere landskap, som på viltre «Du og jeg, baby».
Med seg har pianisten Georgia Wartel Collins (bass) og August Glännerstrand (trommer), musikere med en utforskende og leken tilnærming som bidrar til å bygge opp under den melankolske stemningen i låtene. Til og med en vakker «Vår» har et melankolsk drag over seg på dette fine albumet.
John Surman «Words Unspoken»
Saksofonisten John Surman har vært en forgrunnsfigur i britisk jazz i 60 år. Men han bor i Bærum, og medspillerne hans kjenner vi godt fra andre lokale sammenhenger: Rob Waring (vibrafon), Thomas Strønen (trommer) og den britiske gitaristen Rob Luft.
Tittelen «Words Unspoken» kommer fra Surmans forundring over at et musikkstykke kan sette i gang så mange forskjellige tanker hos lytterne. Men også at innspillingen ble til uten så mye snakk. Han kom i Rainbow studio med sine grunnleggende ideer, og så spilte de sammen, lyttet til hverandre og lot melodiene utfolde seg på ren intuisjon. «Words Unspoken» snakker for seg selv. En time med en vedvarende følelse av velvære.
Møster: «Springs»
Møster beveger seg i et grenseløst musikalsk landskap, der veien er kort fra blytung rock til frihetssøkende jazz. I dette landskapet inviterer de til en dynamisk reise der de beveger seg mellom det hardtslående og det mer ettertenksomme.
Musikken er signert bandleder Møster, men den knas av et kollektiv, med Nikolai Hængsle på bass, Hans Magnus Ryan på gitar og Kenneth Kapstad på trommer. Og styrken her ligger nettopp i det kollektive, der de driver framover som et godstog av musikalsk energi, til det monumentale på en låt som «Spaced Out Invaders. Part I Quirks», en knyttneve av hypnotiserende groove.
Les også: Yachtrock: En rar sjanger, med mye god musikk (+)
Ingebrigt Håker Flaten (Exit) Knarr: «Breezy»
Det ble heldigvis ingen «exit» for Knarr, bandet Ingebrigt Håker Flaten satte sammen til Vossa Jazz i 2021. Nå kom de tilbake med nok et godt album: Mette Rasmussen og Karl Hjalmar Nyberg (saksofoner), Oscar Grönberg (piano), Erik Kimestad Pedersen (trompet), Jonathan F. Horne (gitar) og Olaf Moses Olsen (trommer). Dette låter friskt og bra. Tidvis eksplosivt, som på låten «Free the Jazz», en heftig sak som åpner med Rasmussen i fri flyt over en leken groove, før resten av bandet kommer inn og piskes inn i et realt kok som lander på et mykt teppe av gitarlyd.
«Hilma» åpner neddempet, før det bygger seg opp til et kraftfullt punktum som glir over i kraftpillen «Ability». Dette er fengende, åpen og tidvis hardtslående frijazz av beste merke.
Hegge: «Ja det var bättre förr»
Hegges fjerde album har den samme livsbejaende lekenheten over seg som på de forrige utgivelsene, men et utvida lag på åtte personer gir en ekstra kraft til musikken, som er signert bandleder Bjørn Marius Hegge.
Det har alltid vært noe fandenivoldsk humørfylt over det bassisten driver med. Dette er ikke noe unntak. De starter lavmælt, før de glir over i en duvende og deilig groove og senere drar på for full kraft med låter der det virkelig koker. Med fengende tema og solide doser heftig solospill, over et hardtsvingende driv.
Les også: Ellen Andrea Wang Closeness: Jazztrio i særklasse
Les også: Ingebrigt Håker Flaten/Knarr: Lekne groover og realt kok
Les også: Maridalen: Idyllisk, med melodisk varme
Les også: Kjetil Mulelid: Den beste nye jazzen
Les også: Lyder Røed/OJKOS: Ambisiøs jazz, sofistikert pop
Les også: Lyder Røed Trio: Tar plass blant de beste
Les også: Flukten: Enda mer selvsikre og samspilte
Les også: Trygve Seim/Frode Haltli: Mesterlig musikk om tida vi lever i
Les også: Brunvoll/Urheim/Moskus: Et lykketreff
Les også: Jon Surman: En fornøyelse å høre på
Les også: Møster: Et godstog av energi
Les også: Liv Andrea Hauge: En av de beste og mest aktive
Les også: Hegge: Jazz med fandenivoldsk humør
Les også: «Conclave» på kino: Tarvelig tronespill (+)
Les også: De beste teaterforestillingene 2024 (+)
Les også: Det handler i stor grad om sex (+)
