---
SAKPROSA
Aleksej Navalnyj
«Patriot»
En selvbiografi
Oversatt fra engelsk av Gunnar Nyquist
Gyldendal
---
Som leser blir man overveldet av det uforklarlige motet til Aleksej Navalnyj, som i bokas åpning holder på å dø på flyet fra Tomsk til Moskva. Dette er en skakende beretning om hvordan det føles å dø av forgiftning. Han blir sendt til Tyskland og får livreddende behandling, men bestemmer seg så for å reise hjem til sitt kjære Russland. Det er jo det eneste fedrelandet han har. Før han kommer seg gjennom tollen er han arrestert.
I «Patriot» framstår forfatteren Aleksej Navalnyj ikke bare som modig grensende til dumdristig. Han er også en stor humorist, med en rå latter som må ha nådd inn til de innerste gemakker i Kreml og fått veggene til å dirre og sannsynligvis Putin til å skjelve. En slik mann kunne man ikke ha gående løs. «Patriot» har en tilleggskvalitet i kraft av å være et minneskrift. Aleksej Navalnyj døde i fengselet den 16. februar 2024. Hans medarbeidere og støttespillere hevder at han ble drept. Året før hadde han fått en dom på 19 år for ekstremisme og for å ha fornærmet en dommer. Året før den dommen, i 2022, hadde han fått en dom på 9 år for økonomisk underslag av midler sendt til «Fondet for bekjempelse av korrupsjon», et fond Navalnyj opprettet og ledet. Det fantes ikke et eneste bevis på underslag.

«Patriot» gir et bilde av Russland som både er skremmende, deprimerende og tidvis grensende til surrealistisk. Spesielt i bokas lengste og sterkeste del, som utgjør «Fengselsdagboka», beskrives situasjoner som kunne vært hentet fra slapstickhumoren. Som når Aleksej Navalnyj blir straffet med isolat fordi han har åpnet den øverste knappen i fangedrakta. Det er lovstridig. Det hjelper ikke å hevde at drakta er to nummer for liten. Det er også påbudt å gå med hendene på ryggen, så da fangen slipper dem løs i tre sekunder må han straffes. Men der protesterte til og med Kreml.
I sterk kontrast til disse umenneskelige forholdene står fortelleren Navalnyj fram med en humor og vennlighet og villighet til å betrakte både fengselsvoktere og medfanger i rosende ordelag. En kort stund med en kopp te eller en kopp kaffe skildres med eufori. Medfangen som har vært dømt fem ganger for å ha stjålet antikviteter beskrives med begeistring: Jeg sitter sammen med en ekte antikvitetstyv.

Understrømmen i selvbiografien er kjærligheten til Russland og russere, og den like sterke forakten for Putin og hans medspillere. Som når Putin som 47-åring og ny «energiske lederen» står fram, og den unge Aleksej skjønner at han bare er enda en av disse lederne som alltid «lyver». Den politiske oppvåkningen for Aleksej Navalnyjs del skjedde da han som 9-åring opplevde Tsjernobyl katastrofen og hvordan den ble håndtert av landets myndigheter.
Les også: Nysgjerrig på årets Nobelprisvinner i litteratur? Her får du en innføring (+)
Faren hadde vokst opp i en landsby i Ukraina i nærheten av atomkraftverket, men hadde flyttet til Moskva og tatt militærutdannelse. Besteforeldrene fortsatte å bo i landsbyen der de hadde en stor gård, og der Aleksej Navalnyj tilbrakte minnerike barndomssomre. Den unge og oppvakte Aleksej opplevde hvordan en hel befolkning ble løyet for om katastrofens omfang. «Ledelsen i landet valgte å ofre titusener av menneskers liv og helse i en gigantisk dekkoperasjon.» En operasjon som ikke kunne skjules fordi atomnedfallet ble registrert over store deler av verden.

Aleksej Navalnyjs mot og dristighet oppleves som eksepsjonelt. I fengselet lever han under helt ekstreme forhold, i lange perioder blir han vekket hver time på natta fordi «han er rømningsfarlig». Fengselsvesenet og rettsvesenet i Russland framstår som dysfunksjonelt, der alt styres fra Moskva.
Underveis pipler humoren fram. Aleksej Navalnyj ler mer enn han gråter i denne dagboka. Han overlever med finurlige metoder. Han lærer seg Bergprekenen utenat på russisk, engelsk og latin, og framstår som en troende. Han sultestreiker, han er stadig plaget av store smerter i rygg og bein. Men først og fremst er de store bunkene med brev fra tusenvis av russere som skriver oppmuntrende og håpefullt.
«Patriot» er som bok i slekt med de store klassikerne, med Zola og Voltaire, med Fjodor Dostojevskijs «I dødens hus» og Aleksandr Solzjenitsyns «En dag i Ivan Denisovitsjis liv», som begge er uforglemmelige beretninger fra det russiske fengselslivet. «Patriot» er også uforglemmelig. En moderne versjon av Davids kamp mot Goliat. Der Goliat foreløpig er seierherren.