Kultur

Rosemalt Skjønnheten og udyret

Det er magi å finne i «Kvitebjørn», animasjonsfilmen basert på Maja Lundes eventyrlige manus.

Dagsavisen anmelder

---

4

FILM

«Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne»

Regi: Mikkel Brænne Sandemose

Norge/Belgia – 2024

---

Det er god grunn til å feire at det skapes håndlagde tegnefilmer i Norge, og «Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne» holder et høyere teknisk nivå enn de fleste familievennlige animasjonsfilmer skapt her hjemme. Så jeg vil nødig avvise denne norske storproduksjonen som en rosemalt «Skjønnheten og udyret» (1991), men det er vanskelig å komme unna at «Kvitebjørn» er en veldig Disneyfisert fritolkning av folkeeventyret. Ikke at det er noe galt i å følge formelen til en moderne klassiker, og for å være rettferdig er det mange år siden Disney-konsernet sluttet å produsere håndlagede tegnefilmer som dette.

«Kvitebjørn» er basert på tegneserieromanen av Maja Lunde, som dessuten har skrevet manuset og for tiden er aktuell med Netflix-julefilmen «Snøsøsteren». Jule-Maja ser ut til å ha trukket mer inspirasjon fra Ola Solums «Kvitebjørn kong Valemon» (også fra 1991) enn Asbjørnsen og Moe – selv om filmen har adoptert undertittelen til deres versjon av eventyret: «Østenfor sol og vestenfor måne».

Les også: Dagsavisens favoritter: Dette er årets beste filmer fra 2024

Maja Lundes oppdatering er imidlertid mer progressiv, og utspiller seg i et multikulturelt «dronningrike» i den norske fjellheimen. Her drømmer den syttenårige bondejenta Liv (sjarmerende stemmelagt av Kristine Kujath Thorp) om å begi seg ut på eventyr langt bort fra den fattige bygda hun bor i sammen med sin sindige bestefar og to småsøsken. Akkurat hvor foreldrene hennes befinner seg forblir litt diffust, men vi kan kanskje gå ut ifra at de døde av sult. For det er harde tider i dronningriket: den onde heksa Eira (Ingvild Holthe Bygdnes) har forbannet lokalmiljøet med tørke og dårlige avlinger. Skikkelig vonbroten over å ha blitt bryskt avvist av sin store forelskelse Valemon (Gunnar Eiriksson), og villig til å gå veldig langt for å presse den følsomme prinsen inn i et arrangert ekteskap.

«Kvitebjørn - Østenfor sol og vestenfor måne»

Liv og Kvitebjørn

Liv markerer seg som en vimsete klossmajor, og skaper stadig baluba mens hun har hodet i skyene. Det må da finnes noe mer spennende å gjøre i livet enn gørrkjedelig gårdsarbeid. Liv trives best ute i den frie naturen, mens hun synger sanger til dyrene og vanker sammen med sine to bestekompiser: et nusselig ekorn og et piggete pinnsvin. Etter å ha forvandlet bygdas siste reserver av kornfrø til popkorn søker Liv dekning i skogen, der hun snubler over en diger hvitbjørn hun gir navnet Kvitebjørn.

Det ville ha blitt en kort og trist tegnefilm om Liv umiddelbart ble spist av skrubbsulten, dvaledøsig bjørn, så isteden blir de gode venner som drar ut på oppdagelsesferd til bjørnens hjemtrakter i de snøkledde fjellene. Gjett om Liv blir overrasket da bjørnen begynner å snakke, og viser seg å være en sensitiv sjel som bærer på en tung byrde full av mørke hemmeligheter. Hver kveld forsvinner Kvitebjørn og overlater Liv til seg selv i hans ispalass. Heldigvis har hun tilgang til tre hendige hjelpemidler: en magisk gullsaks som kan skape varme klær, en utømmelig flaske som slukker tørsten og en duk som tryller fram smakfulle delikatesser hver gang hun blir litt fysen.

«Kvitebjørn - Østenfor sol og vestenfor måne»

Odd Nordstoga og Kristine Kujath Thorp

Det burde ikke komme som et sjokk at Kvitebjørn er rammet av en forbannelse, og forvandles tilbake til kjekkasen Valemon ved mørkets frembrudd. Hvis Liv får øye på ham i menneskeform vil han for evig forvandles til en vill bjørn, og besvergelsen kan kun brytes hvis Valemon aksepterer et giftermål med den slemme dronningheksa. Mon tro om Liv vil klare å heve forbannelsen, befri Valemon og overvinne heksa med hjelp av litt sang, uskyldsren kjærlighet og gode dyrevenner? Lett å sette pris på at denne helnorske motsvarigheten til Belle er null interessert i prinsessedrømmer, og ikke kunne bry seg mindre om å bli en del av monarkiet.

Isteden prioriterer Liv en utdannelse, og kjærlighetsforhold basert på en jevn maktbalanse. At hun allikevel ender opp i en tvekamp om gunsten til en kjekk prins er kanskje ikke utpreget fremtidsrettet, men dette er jo tross alt et folkeeventyr.

Les også: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul (+)

Som sagt, mye av dette minner mistenkelig om Disneys «Skjønnheten og udyret», komplett med nusselige dyr, dydig furry-romantikk på kryss av artsgrenser og flere musikalnumre. Sangene har imidlertid et preg av norsk folkemusikk, og er komponert av rikstrubadur-odelsgutten Odd Nordstoga – som også har lånt bort stemmen til Livs sindige bestefar. Stemmeleggingen holder høy standard, og «Syk pike»-kjenningen Kristine Kujath Thorp utmerker seg med en naturlig, lavmælt prestasjon som gir filmen sjel.

«Kvitebjørn - Østenfor sol og vestenfor måne»

Mikkel Brænne Sandemose har regissert «Kvitebjørn»

Animasjonen er utført av det belgiske studioet Vivi Film, som også var involvert i Kajsa Næss-prisvinneren «Titina» (2022). Under stødig veiledning fra regissør Mikkel Brænne Sandemose («Gåten Ragnarok», «Askeladden»-filmene) har de belgiske animatørene skapt en vakker vannfargeverden i bredformat, med norsk særpreg og sjarm. Så da kan vi overse at figurdesignet har en enklere strek enn det vi det vi forbinder med Disneys moderne gullalder. Det er sporadiske øyeblikk her som snubler farlig nære selvparodi, og som fullvoksen kyniker tok jeg meg selv i å fnise litt mens Liv sang en svulstig ballade med en blåmeis på pekefingeren – et øyeblikk som kunne kommet rett fra en slem parodi, rett før noe forferdelig upassende finner sted. Men jeg er sikker på at uskyldsrene barn vil bli mer betatt, og det er jo viktigst.

Les også: Den nye J.R.R. Tolkien-filmen «Ringenes Herre: Slaget om Rohan», er storslagen utover alle forventninger

«Kvitebjørn» har noen virkelig vakre øyeblikk og hovedpersonen Liv er oppriktig sjarmerende, men formatet føles litt snevert med tanke på utgangspunktet. Dette er tross alt en kostbar storproduksjon med et romslig budsjett som angivelig befinner seg i området rundt 95 millioner riksdaler. Til sammenligning ble Theodor Kittelsen-maleriet «Kvitebjørn kong Valemon» nylig solgt på auksjon for 36 millioner. Jeg er ikke helt overbevist om denne tegnefilmen virkelig er verdt drøyt to og en halv Kittelsen, men penger er jo ikke slett alt – og som romjulsunderholdning for kakemette smårollinger er det fortsatt magi å finne her.