---
5
LÅT
Sivert Høyem
«Hollow»
---
Sivert Høyem kommer med en julegave til fansen, en helt ny låt bare et års tid etter at han slapp «On An Island», albumet han spilte inn på en øy i Vesterålen midt under den pågående Madrugada-turneen. Det siste året har han turnert jevnt med solomaterialet, og «Hollow» ble visstnok skrevet i pausen mellom to sett på en spillejobb for et firmaevent. Ikke rart han funderer med åpningslinjen «Tell me what have I become», og erkjennelsen i presseskrivet når det gjelder situasjonen rundt det hele: «Det er da man virkelig kjenner på hulheten».
Hul er vel ikke akkurat betegnelsen på låten, som Høyem kaller sin «My Way»-låt, som i Sinatra. Det er en stor, luftig og episk låt, en ballade som bygger opp et crescendo av vellyd og med popteften liggende under som drivkraft. Vi kan jo håpe at dette er et frampek mot mer musikk som er mer pop enn hva man forbinder med Sivert Høyem som soloartist, eller med Madrugada for den saks skyld. Men her er han selvsagt seg selv, og «Hollow» har en himmel og en overbygning som med en annen tekst kunne gjort den til en julesang av fineste merke og med en av landets største stemmer.
Dagsavisen oppsummerer 2024: Dette er årets beste norske album
Julelåt fra Hilma Nikolaisen
---
5
LÅT
Hilma Nikolaisen
«Kom Kom (冬至)»
---
Vi hadde nesten gitt opp, men på Luciadagen dukket den opp, den årlige julelåten fra Hilma Nikolaisen. Det er nesten sånn at det ikke blir jul uten den tradisjonen, i hvert fall ikke ny og alternativ julemusikk. «Kom kom» etterfølger fjorårets «Hør hør» som Nikolaisens andre låt på norsk, og er en hyllest til alt man skal gjøre igjen, synge igjen og gjøre igjen. «La det lave ned, vi skal la det skje igjen» synger hun melodisk og med Moi-rullene kledelig i miksen. Det er en fin, småslentrende sang med fine harmonier, småpsykedeliske vendinger og nynninger og noe nært et xylofon-klokkespill som veiviser.
At «Kom Kom (冬至)» inneholder de japanske tegnene for «solsnu», i hvert fall ifølge den medfølgende infoen til låten, har en historie som også forklarer hvorfor Nikolaisen slipper låten helt inn mot jul. Regelen er at hun ikke kan spille inn den årvisse julelåten før den første snøen har falt, men hva hvis den ikke kommer? Det gjorde den ikke før Nikolaisen måtte reise til planlagte spillejobber i Japan. Mens hun var der, begynte folk å spørre om hvor årets låt ble av. Enden på visa og begynnelsen på sangen ble en studiosession i Shibuya hvor hun spilte inn en sang hun hadde i tankene. Og Japan eller ikke, det er noe med Nikolaisen på norsk. «Kom Kom (冬至)» er full av jul og ruglete sødme, og også i år den beste julesangen Hilma Nikolaisen har laget.
Les også: Dagsavisens favoritter: Dette er årets beste filmer fra 2024
Death By Unga Bunga på norsk
---
5
LÅT
Death By Unga Bunga
«Ring meg hvis du trenger en venn»
---
Garasjepunk til jul? ja takk. Særlig når det er snakk om Death By Unga Bunga, for aller første gang med norsk tekst. Det er en slags julelåt, hvor de drar krakken bortåt glaset og synger om hvor viktig det er å ha gode folk rundt seg. «Ta vare på de rundt deg. Det er ikke sikkert de har det bra selv om de sier det», er omkvedet pakket inn med harvendegitarer, øsende fuzz og forvridd vokal med sløyfe på.
Og så Death By Unga Bunga på norsk da. Ja takk, mer av dette. Låten og uttrykket sender tankene rett tilbake til tidlig Jokke og Valentinerne, med punken som utgangspunkt og med hamrende strenger, blytungt frenetisk komp og vokalist Sebastian Ulstad Olsen som går planken med et forvridd vræl i refrengene. Dette er en beintøff påminnelse om at dette bandet er norsk punks svar på mannsrolleutvalget, som tross sitt mannevonde gruffalouttrykk stadig forfekter «myke» verdier med brodd og småfrekk ironi. «Ring meg hvis du trenger en venn» er ikke ironisk en gang (bare litt), snarere den beste oppfordring som tenkes kan akkurat nå.
En jul til med Kamilla Wigerstrand
---
5
LÅT
Kamilla Wigestrand
«En jul til»
---
Du skal være helt Scrooge om du ikke liker denne, en julevise med en nostalgisk nerve som er sjelden, pakket mykt inn men med akkurat nok egenart til at den ikke sklir ut i klisjeene. Oslo-artisten Kamilla Wigestrand har nådd et kjernepublikum med låter som «Tekst meg (når du er full)» og «Bare en sånn dag», og igjen viser hun at hennes blanding av pop og visesang selv i en rendyrket julesang lander på den rette siden av juleneket.
Stemningen på denne låten minner litt om Delaras «Siste dans», skrevet til filmen «Snøsøsteren». Kamilla Wigestrand skaper også tydelige bilder med et narrativ som handler om alt hun husker fra da hun var liten, enten det er pepperkaker eller julenissen, det hele «rammet inn i glimt av nostalgi» og med et ønske om å våkne som i en, ja nettopp, film. Altfor mange artister faller for fristelsen å gi ut julesanger i et allerede overmettet marked, men hvert år kommer det en liten håndfull som man vet fortjener å bli med videre til en neste jul. Og Wigestrands sang av året fortjener «en jul til».
Les også: «La Palma»-aktuelle Thea: – Film er hjertet mitt
The Shallow Riverbanks
---
5
LÅT
The Shallow Riverbanks
«Birch Leaves»
---
Det ligger nærmest i navnet og i tittelen på singelen, men The Shallow Riverbanks’ blanding av melankolsk americana og mørk og gyllen rock får i denne låten et helt spesielt anstrøk av høststemning. Det seks personer store bandet er ikke akkurat ungsauer, men på nytt plateselskap forbereder Sarpsborg-gjengen album neste år. Dette første kuttet derfra er en sang fra vokalist og låtskriver Lars-Jørgen Karlsen til faren Lasse Thøger Karlsen. Dermed vil noen vite at denne sangen trolig har en langt lengre historie enn hva som lar seg skildre på noen linjer her.
Lasse Thøger Karlsen var grunnlegger av den populære gruppa Friendship, en blanding av cover- og danseband. På ett tidspunkt ble han med i sønnens band country- og americaband The Shallow Riverbanks. Et lite knippe singler kom, men album lot vente på seg. Nå er de her igjen, og etter «Birch Leaves» å dømme er de nærmere folkrocken og rocken enn countryen som preget de første låtene for fire-fem år siden. «Birch Leaves» er en stor, drømmende og nær låt, fylt av tristesse, trygghet og takknemlighet, men også liv og virke. Lasse Thøger Karlsen døde i 2022. «Birch Leaves» er en storslått og vakker takk mange vil kjenne seg igjen i.
