Kultur

Livet er en evig kamp

Noen livshistorier er nærmest skapt til å bli spillefilmer. Erling Havnaa har så definitivt en av dem.

Dagsavisen anmelder

---

4

FILM

«Team Havnaa»

Regi: Bård Breien

Norge – 2024

---

Da regissør og manusforfatter Bård Breien («Kunsten å tenke negativt», «Detective Downs») satt på hytta og så Steffen Tangstads historiske tungvektskamp mot Michael Spinks på YouTube, snublet han over rent gull. Rett etterpå kom et klipp av Magne Havnaas VM-kamp mot Richard Pultz i 1990, som endte med full seier mens storebroren Erling kastet seg ekstatisk inn i ringen. Ja, den samme Erling Havnaa som senere ble dømt til seksten års fengsel for sin medvirkning i NOKAS-ranet, og på eldre dager trente nevøen Kai Robin Havnaa som ubeseiret proffbokser. Der har du en film.

Ikke bare Norges første boksefilm, men et skikkelig underholdende drama om det tette forholdet mellom to brødre som utmerker seg på veldig forskjellig vis. Den ene ved å risikere livet for å bli Norges første verdensmester i proffboksing. Den andre ved å delta i Norgeshistoriens største ran. Begge ender opp med å betale en veldig høy pris. Bård Breien har fått bred tilgang til Havnaa-familien, vennekretsen og 67 år gamle Erling selv - som gir inntrykk av være brutalt ærlig om sine egne svakheter, trøblete fortid og gale veivalg. Etter alt å dømme en godhjertet, jovial kjernekar som er godt likt av alle, men aldri helt får orden på livet, drikker mer enn han burde og ender opp med å føkke skikkelig opp i et svakt øyeblikk.

Odin Waage og Tobias Santelmann

Erling ofrer veldig mye for å støtte lillebrorens proffboksekarriere, og lever for hans suksess i ringen. Men hva har du å leve for etter at den suksessen er over, og hele din identitet blir «den mislykka broren til en verdensmester»?

«Team Havnaa»Bård Breien.

Bård Breien forteller denne sanne historien med mye varme og humor, mens han fanger treffsikkert opp tidskoloritten på åttitallet. Med alt hva det medfører av hockeysveiser, hvite tennissokker i seilersko, pastellfarger, skulderputer og stygge furumøbler.

Tilbake i 1986 er Erling (Tobias Santelmann) en tidligere europamester i kickboksing og nåværende rørlegger, som vier mesteparten av fritiden til å trene lillebroren Magne (Odin Waage) i sitt kombinerte boksestudio og ungkarshybel i Arendal. Magne har akkurat fått en henvendelse fra Steffen Tangstads danske promotor Mogens Palle (Jacob Lohmann), med løfter om en proffkarriere og muligheter for VM-kamp.

Dagsavisens favoritter: Dette er årets beste filmer fra 2024

Erling nekter å dra til Danmark uten storebroren i sitt hjørne, men det blir fort klart at det danske teamet slett ikke vi ha ham der. De gjør sitt ytterste for å forhindre at Erling er aktivt involvert i brorens treningsopplegg, og han dyttes ut på sidelinjen av mister Palle – ifølge filmen en knusktørr, humørløs og veldig stram herremann. Det stikk motsatte av Erling, et impulsivt følelsesmenneske som tar stor plass og ikke akkurat går stille i dørene.

«Team Havnaa»Bård Breien.

Allerede i oppløpet aner vi at selvtilliten hans står på vaklende grunn. Erlings stiller opp uforbeholdent for lillebroren, og ofrer alt han har på alteret til familielojaliteten. Ender opp i et opprivende samlivsbrudd med flyvertinne-samboeren Henne (Ingrid Giæver), fordi han heller vil trene med lillebroren enn å flytte til Bali sammen med ungene deres. Men uansett hvor mye Erling gleder seg helhjertet over Magnes seiere i bokseringen er det jo ikke hans suksesser. Isteden forblir Erling litt på utsiden av alt sammen, og føler ikke at han oppnår noe på egen hånd. I alle fall ikke før han i 2004 blir rekruttert av en bekjent til å delta i et kupp med utbytte på over 57 millioner kroner, og takker ja «for å ha en historie å fortelle på gamlehjemmet».

Boksing og NOKAS-ran

En historie som gjør ham viden kjent som den såkalte Sleggemannen, og starter en dominoeffekt mens det verste Erling kan forestille seg skjer. Noe jeg neppe bør si noe mer om her, hvis du mot formodning ikke allerede kjenner detaljene rundt de virkelige hendelsene. Bård Breien hopper rundt på tidslinjen fra åttitallet til nåtid, noe som gir ham muligheten til å porsjonere ut triumfer, nederlag og tragedier på en måte som best oppsummerer denne livshistorien. Det er en overvekt av tragedier og nederlag her, men filmen (og livshistorien til Erling Havnaa) ender mot alle odds med en oppløftende opptur.

«Team Havnaa»Bård Breien.

Jeg kan ikke påstå at «Team Havnaa» har noe revolusjonerende nytt å tilføre som sjangertro boksefilm, selv om kampene til Magne Havnaa er høvelig autentisk gjenskapt etter det jeg har klart å se på YouTube. Han var et stort boksertalent drevet av rå viljestyrke, som nektet plent å gi opp og var villig til å dø i ringen. Så dette er en ukarakteristisk macho film til å være laget i Norge, som ikke ser noen grunn til å skjemmes over å handle om den typen ukompliserte, maskuline menn som sjelden får offentlig spillerom i dag.

Les også: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul (+)

Kjemien mellom hovedpersonene i «Team Havnaa»

«Team Havnaa» fungerer best i kjemien mellom hovedpersonene, og som et portrett av den nære båndet mellom to brødre. Odin Waage dedikerte angivelig veldig mye tid og energi til å trene seg opp, og overbeviser i boksescenene. Selv om noen av disse fargerike figurene kan virke litt karikerte og overdrevne er de overraskende nære de virkelige personene: særlig Tobias Santelmann gjør et treffsikkert portrett av en yngre Erling Havnaa uten å bli en ren imitasjon.

«Team Havnaa»Bård Breien.

Det begrenser seg hvor mye det er mulig å presse inn på under to timer, men filmen kunne gjerne ha viet mer tid til nevøen Kai Robin Havnaas karriere som proffbokser, selv om den ble godt dekket av en realityserie på TV3 (som også hadde tittelen «Team Havnaa»). Men flere av elementene her er jo utforsket tidligere: selve ranet ble realistisk skildret i Erik Skjoldbjærgs «Nokas» (2010), mens TV-dokumentaren «Magne Havnaa - Norges glemte boksehelt» (2014) tok for seg hans altfor korte livshistorie. «Team Havnaa» holder seg mest på overflaten, men er den typen underholdningsfilm som favner bredt og vi gjerne kunne ha skapt flere av her hjemme.