---
Trio Mediæval
Yule
2L
---
---
Berit Opheim
Helgasong
Heilo
---
---
Kristiansen/Vemøy
Hymns for Shepherds and Kings
Kirkelig Kulturverksted
---
Julealbumene kommer og kommer, overraskende nok også etter at de mistet sin verdi som håndfaste presanger til å legge under treet. Vi har hørt så mange juleplater i årenes løp at de fleste nye utgivelsene blir lettvinte gjentakelser av de samme gamle sangene om og om igjen, uten store variasjoner. Disse tre har derimot hver sin innfallsvinkel som gjør dem spesielle.
Plateselskapene 2L, Heilo/Grappa og Kirkelig Kulturverksted minner oss med disse utgivelsene om at det fortsatt er mulig å lage forseggjorte plateproduksjoner, med en samlende tanke bak. Alle tre er innspilt i kirker, Trio Mediæval i Sofienberg Kirke, Berit Opheim i Raundalskyrkja på Voss, Kristiansen og Vemøy i Kulturkirken Jakob. Alle tar jula på alvor på hver sin måte, uten overfladisk glitter og stash.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Trio Mediæval
Vokalgruppa Trio Mediæval ble dannet i 1997, og har siden etablert seg som en institusjon i norsk musikk. Linn Andrea Fuglseth og Anna Maria Friman vært med fra begynnelsen, Jorunn Lovise Husan kom med i 2018. Etter rundt ti album kommer ei juleplate som et naturlig innslag i historien deres.
Yule er det engelske navnet på den førkristne jula, en midtvinterfeiring som av beskrivelser ikke skiller seg fundamentalt fra festlighetene som fulgte etter at kristendommen var introdusert.
Albumet begynner så vakkert som det går an med «Det hev ei rose sprunge», men dveler ikke ved de mest kjente sesongbetonte sangene. Her er norske folketoner, noen svenske og flere engelske sanger fra middelalderen. Trio Mediæval maner fram en stemning som får oss til å tvile på ordtaket at om hundre år er allting glemt. Selv etter mange hundre år høres dette friskt og fint ut.
Harmoniene til Trio Mediæval er igjen upåklagelige, og en utsøkt nytelse å høre på. Men dette er en moderne innspilling etter alle kunstens regler, der gruppa er godt akkompagnert av en rekke musikere, i forskjellige sammensetninger fra spor til spor: Sinikka Langeland (kantele), Vegar Vårdal (hardingfele), Anders Jormin (kontrabass), Helge Andreas Norbakken (perkusjon) og Arve Henriksen (trompet). De utbroderer lydbildet, diskret uten å dominere, slik at stemmene får skinne for alt de er verdt.
Albumet til Trio Mediæval kommer ut på plateselskapet 2L, som er verdensberømt for sin gode lydkvalitet, og som igjen og igjen blir Grammy-nominert i USA for nettopp dette. I 2021 fikk hele verden vite om juleplata «Stille grender» med Det Norske Jentekor og dirigenten Anne Karin Sundal-Ask. I 2013 var det «Winter Nights» med Jan Gunnar Hoff Ensemble, med Geir Bøhren og Bent Åseruds musikk fra «Jul i Blåfjell», som ble hedret i USA. Alle lovprisningene av selve lyden kan overskygge at de samme utgivelsene også er en stor og variert presentasjon av norsk musikk litt utenfor allfarvei, som utmerker seg langt forbi de tekniske sidene av produksjonene.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Berit Opheim/Irene Tillung/Tore Brunborg/Mats Eilertsen/Nils Økland
Berit Opheim var med i Trio Mediæval fra 2013 til 2018. Både før og etter har hun gitt ut plater i flere omgivelser. På det nye julealbumet «Helgasong» har hun med seg Irene Tillung (akkordion), Tore Brunborg (saksofon), Mats Eilertsen (kontrabass) og Nils Økland (fele). Sistnevnte er også produsent for plata. De står fram som ei gruppe på denne plata, selv om Opheim er midtpunktet. Da Opheim og Brunborg ga ut «Hildo» i 2019 omtalte vi det som noe av det fineste som kom ut i Norge den høsten.
Denne gangen er hensikten å hente fram mindre kjente folketoner og julesalmer fra Vestlandet. Her er riktignok noen sanger som går igjen i det alminnelige julerepertoaret, «Eg er so glad kvar jolekveld», «Fager er jordi» og «Eit barn er født i Betlehem», men ellers er det befriende mange av sangene som vil høres nye ut for de fleste – enda så gamle de egentlige er.
En vakker sakral fred hviler over denne musikken, men den er ikke uten en egen uro, som vi minnes om i «I denne søte juletid»: «Vi synger om den søte fred/så helvete skal skjelve ved/ vår julesang at høre.» Dette er sanger som mener alvor. De framføres med klokkeklar overbevisning av vokalisten, med fine, personlige detaljer fra alle de fire andre – spesielt gledelig er det igjen med flere sololøp fra Tore Brunborg på saksofon. Et godt sted å være, mellom tradisjonene fra folkemusikk og jazz.
Jonas Kilmork Vemøy og Øyvind Kristiansen
Etter to album med ualminnelig flott sang kommer vi til en instrumental høytidsstund, med duoen Jonas Kilmork Vemøy (fra gruppa Maridalen) på trompet og Øyvind Kristiansen på piano. Begge bidrar med elektronisk bearbeiding av lydbildet. Tittelsporet på «Hymns For Sheperds And Kings» synges riktignok av Siri Malmedal Hauge, med en tekst (på norsk) av albumets produsent Erik Hillestad.
Plateselskapet Kirkelig Kulturverksted omtaler dette som «årets sakteste juleplate». Den må også være en av de sterkeste. «Hvordan skal vi feire jul når det pågår en ufattelig krig som fordriver og sulter ut Gazas befolkning og dreper titusener både der og i Libanon? Hvordan kan vi innhylle oss i julens idyll når det pågår en krig i Europa hvor hundretusener av soldater har blitt drept og ingen ser noen ende på konflikten», spør musikerne i presentasjonen av albumet. Vi oppdager at det som først ser ut som julestjerner på plateomslaget kan være et rakettangrep.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
De begynner med å spille «Stille natt», også kjent som «Glade jul», som en klagesang som høres alt annet en glad og stille ut. «Deilig er jorden» kommer til slutt, til opptak av bomber og granater, men likevel med den gamle sangens evige drøm om en bedre verden.
Fra før har Kristiansen og Vemøy gitt oss «Hymns of Compassion» i 2021 og «Hymns of Longing» i 2022, med lignende føringer på innholdet. Når det nå er julemusikk som står på programmet kommer den som en påminnelse om at juleevangeliet også handler også om okkupasjon, undertrykkelse, flukt og barnedrap.
Jonas Kilmork Vemøy spiller med en stille, hviskende og uttrykksfull tone i trompeten. Pianoet til Kristiansen gir plass til ettertanke. På samme måte som Bugge Wesseltofts evige «It’s Snowing on My Piano» er musikken full av sørgmodige undertoner, som likevel både er trøstende og kommer med et streif av håp.
