---
3
FILM
«Kraven The Hunter»
J. C. Chandor
USA – 2024
---
Sony-studioets rovdrift på sidefigurene rundt Spider-Man har forårsaket det ene spektakulære mageplasket etter det andre, mens mange (undertegnede inkludert) har ledd godt av kalkuner som «Morbius» (2022) og «Madame Web» (2024). Studioets «Venom: The Last Dance» ble slaktet av kritikere etter premieren i oktober, og nå kommer årets tredje film i dette kinematiske restemat-universet.
Opprinnelig skulle «Kraven the Hunter» ha hatt premiere for nærmere to år siden, men studioinnblanding, omfilminger, rot og fikling på klippebordet bidro til massive utsettelser. De typiske greiene vi har kommet til å forbinde med den notorisk inkompetente Sony-sjefen Tom Rothman, som gjorde akkurat det samme under sin katastrofale hersketid på Fox-studioet. Det er allikevel noen grunner til optimisme i oppløpet: «Kraven the Hunter» er studioets aller første «Spider-Man»-avlegger sluppet med streng «R»-aldersgrense i USA, og prosjektet er regissert av J.C. Chandor.
En Oscar-nominert fagmann kjent for severdige indie-filmer som «Margin Call» (2011) og «A Most Violent Year» (2014). Det er et åpent spørsmål om hvor stor kreativ frihet Chandor har fått under disse omstendighetene, men skal vi dømme ut ifra resultatet som nå til slutt slippes på kino: neppe noen frihet i det hele tatt. For «Kraven the Hunter» har dessverre blitt en typisk Sony-film: kanskje ikke like stusselig som «Morbius» og «Madame Web», men preget av akkurat de samme svakhetene.
Les anmeldelsen av «La Palma»: Når ferieparadiset rakner
Kraven har hatt en lang og humpete ferd til lerretet: tilbake i 2011 skulle denne nådeløse trofejegeren opprinnelig ha vært nettspinnerens motstander i Sam Raimis «Spider-Man 4», men han endte opp i arbeidsledighetskø etter at prosjektet ble skrinlagt. Deretter var planen at Kraven ville dukke opp som en av superskurkene i den planlagte avleggeren «Sinister Six», som også ble avlyst - mens Sony-studioet satte en effektiv stopper for hans birolle i «Black Panther» (2018).
Så isteden er nå superskurken «Kraven the Hunter» forvandlet til en nobel antihelt. Ikke lengre en hissig trofejeger ute etter å plassere hodet til Spider-Man på stueveggen, men en altruistisk dyrevenn og «naturens beskytter» som jager krypskyttere for å beskytte sine firbente venner. Et hån mot Kravens tegneserie-opphav, men vi kan forhåpentlig alle sette pris på å se avskyelige drittfolk bli flerret i filler.
Dessverre nøyer ikke filmen seg med sånne enkle gleder, men er dessuten en opprinnelseshistorie og en grøtete gangsterfilm. «Kraven the Hunter» starter med en livlig prolog som viser å være filmens store høydepunkt (sikkert årsaken til at Sony valgte å legge disse åtte minuttene ut på YouTube i sin helhet, som en del av markedsføringen), mens Sergei «Kraven» Kravinoff (Aaron Taylor-Johnson) infiltrerer en toppsikret russisk fangeleir for å avlive en diabolsk våpenhandler. Synd denne innledningen på ingen måte er representativ for resten av historien, som i velkjent Sony-stil suser rett inn i et langt tilbakeblikk - der en tenårig Sergei (Levi Miller) sørger etter sin mors selvmord, og sendes ut på trofejaktsafari sammen med sin sensitive halvbror Dmitri (Billy Barratt).
Deres jernharde mafiaboss-pappa Nikolai (Russell Crowe) akter å tøffe guttene opp ved å skyte forsvarsløse dyr, men isteden blir Sergei kvestet av en dataanimert løve - og vekket tilbake til live med hjelp av en magisk Voodoo-trylleformel som gir ham vagt definerte løve-superkrefter. Etterpå rømmer Sergei ut til slettene i Sibir, der han flytter inn i et drivhus, vier tiden til å beskytte villdyr og lekebryter med dataanimerte leoparder. Som man gjør. I mellomtiden blir pappa Sergeis kriminelle imperium truet av Aleksei «The Rhino» Sytsevich (Alessandro Nivola), som bortfører Sergei (nå spilt av Fred Hechinger) og legger en slagplan for å kverke hans halvbror Kraven. Heldigvis har dyrevennen god hjelp av sin platoniske advokatvenn Calypso (Ariana DeBose), som tilfeldigvis gjenopplivet ham i tenårene.
Les også: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul
Ja, dette er akkurat like ufokusert, kaotisk og rotete som det høres ut, og bærer sterkt preg av fikling under etterarbeidet. Så det burde ikke overraske noen at flere av scenene vi så i den første traileren nå er fraværende, og at selv superkreftene til Kraven har forandret seg på veien. Hele filmen er kladdet ned med de klissete fingeravtrykkene til studiosjefen Tom Rothman, og er karakterisert av hans påfallende mangel på respekt for publikums intelligens. Så selv om aldersgrensen har blitt jekket opp er målgruppen fortsatt rastløse tolvåringer med lærevansker. Vanskelig å påstå at filmen utnytter sin «R»-rating til fulle, men actionscenene er iscenesatt med litt større slagkraft enn normalt (samt spritet opp med sporadiske innklippsbilder av sidefigurer som sier «fuck» fra tid til annen).
Alt er imidlertid heftet av syntetiske dataeffekter i veldig variabel kvalitet, med et digitalt dyreliv man diplomatisk kan beskrive som «lite overbevisende». J.C. Chandor er belemret med et lusent manus preget av øyenrullende forferdelig dialog, der underholdningsverdien ligger i å se hvordan skuespillerne håndterer å måtte ramse opp komisk klønete eksposisjon uten å bryte ut i hånlatter. Den som kommer best ut er Aaron Taylor-Johnson, som om ikke annet demonstrerer hvorfor han er en av bookmaker-favorittene til å overta rollen som James Bond. Russell Crowe ser ut til å kjede vettet av seg, åpenbart helt innforstått med at dette materialet er langt under selv hans fleksible verdighet.
Et par dager før filmens verdenspremiere publiserte bransje-nettstedet The Wrap en lang gjennomgang av Sonys katastrofale superhelt-filmer, som konkluderte med at «Kraven the Hunter» med stor sannsynlighet blir studioets aller siste «Spider-Man»-avlegger. Isteden vil de fremover fokusere på prosjekter med Edderkoppen selv; inklusive den animerte oppfølgeren «Spider-Man: Beyond the Spider-Verse», en fjerde film med Tom Holland samt en miniserie der Nicolas Cage portretterer «Spider-Man Noir». Så «Kraven the Hunter» fyller på sitt vis sin funksjon, ved å humant avlive av en filmserie som aldri hadde livets rett i utgangspunktet.
