---
4
TV-SERIE
«La Palma»
Regi: Kasper Barfoed
Manus: Harald Rosenløw-Eeg og Lars Gudmestad
Miniserie på 4 episoder á 40 minutter
Netflix
---
Først kom «Bølgen», så lagde de «Skjelvet». Nå har produksjonsselskapet Fantefilm flagget ut sin hittil største filmkatastrofe til La Palma på Kanariøyene, og likegodt utvidet den til en miniserie for Netflix. «La Palma» handler ikke bare om å tenke stort. Det handler om å tenke utenfor alle rammer selv om formelen er forutsigbar og krystallklar. Naturkatastrofer blir ikke større enn dette. Ikke på TV i hvert fall.
Her fråtses det i katastrofeeffekter med ambisjoner som overgår det meste i en norsk film- eller serieproduksjon, med et manus som kombinerer de berørte og rammedes impulser og beveggrunner med oppskriftsmessige sjangerlån fra det være seg «The Day After Tomorrow» eller «San Andreas». Heldigvis er aldri et norsk budsjett i nærheten av rotorbladene til sistnevnte, så da blir det også rom for det menneskelige, både det feilbarlige og det instinktive. Det som skapes av effekter, er uansett imponerende nok i Netflix-sammenheng.
Les også: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul
Harald Rosenløw-Eeg og Lars Gudmestad
Åpenbart oppildnet (unnskyld uttrykket) av det virkelige utbruddet i Cumbre Vieja-vulkanen i 2021, har manusforfatterne Harald Rosenløw-Eeg og Lars Gudmestad (som skrev «Nordsjøen» sammen) sydd i hop en historie hvor de kan køle på med alle de ulike naturkatastrofene fra Fantefilms øvrige sjangerrepertoar, og samle alt på ett sted. Her rakner det ikke bare under ferieparadiset til solhungrige norske juleturister, men også hele samfunnet på den vulkanske øygruppen og langt bortenfor.
Som i virkeligheten den gang, nøler også seriens myndigheter med å varsle og igangsette evakueringer. Hvordan seriens fiktive ødeleggelser vil bli mottatt på øya handlingen er lagt til, skal derfor bli spennende å følge, all den tid virkelighetens utbrudd var alvorlig nok. Her overlates det ellers lite til fantasien idet serien går rett på sak.
Anslaget bringer oss til kokepunktet, og alle som har sett minst en katastrofefilm fra før vet hva som så vil skje når den norske hydrologstipendiaten Marie Ekdal (Thea Sofie Loch Næss) like etter oppdager at noe er riv ruskende galt idet hun og hennes islandske kollega Haukur (Ólafur Darri Ólafsson) skal sjekke det de tror er et defekt måleinstrument inne i en fjellhule.
Juleferie på La Palma
Ekdal forsøker å advare sin overordnede Álvaro (Jorge De Juan), som ikke uten videre vil ta sjansen på å dumme seg ut nok en gang. Han har ropt «ulv ulv» før, og har måttet betale prisen. Den første episoden setter oss dels på den geologiske skolebenken, og minst populær av alle teorier blant spanske myndigheter, er den om at vulkanutbrudd på La Palma kan utvide en labil sprekk i fjellet og forårsake at «halve» øya kalver og en bit på størrelse med Manhattan velter ut i havet. Med andre ord ild, gass, aske, jordskjelv, tsunamier og utslettelse i en skala det moderne mennesket ikke har sett før.
Samtidig strømmer norske juleturister til øya, blant dem paret Jennifer (Ingrid Bolsø Berdal) og Fredrik (Anders Baasmo). De har sønnen Tobias (Bernard Storm Lager) og hans storesøster Sara (Alma Günther), Jennifers 17-årige datter og Fredriks stedatter. Familien på fire har i flere år feiret jul på La Palma, men dette året er det mer enn bare fjell som sprekker. Sara sliter med friksjonen mellom foreldrene, som har kommet til et punkt hvor de har ulike forventninger til omgivelsene og hverandre. Men Sara har også egne eruptive følelser i møte med jevngamle Charlie (Jenny Evensen).
Les også: Mobiliserer for mangfoldet i «Sjakalen»
Thea Sofie Loch Næss og Thorbjørn Harr
«La Palma» har kanskje ikke handling stort mer enn til en lang film, men her har serieskaperne likevel tøyd dramatikken ut i serieformatet, uten at det knaker for mye i sammenføyningene. Det er flere grunner til det. Skuespillerne, et regelrett A-lag som tar både den ganske tullete sjangeren og de emosjonelle virkemidlene på alvor, bidrar solid til helheten. Igjen gjør Thea Sofie Loch Næss en imponerende jobb, idet hennes Marie og broren Erik (Amund Harboe) viser seg å ha en egen bakgrunnshistorie som gjør at de nå gjennomlever et tidligere mareritt på nytt, og det på en måte som setter «La Palma» inn i en for mange kjent kontekst.
Baasmo og Berdal får fint fram de to umake personlighetene i paret de framstiller, og Baasmos litt sedate, småkeitete og handlingsvegrende Fredrik får i likhet med Marie Ekdal-skikkelsen en framskutt rolle i dramaet når menneskenaturen våkner i møte med krisen. Parallelt med katastrofen som utvikler seg på La Palma, følger Jennifers bror Jens (Thorbjørn Harr) det hele fra sidelinjen som embetsmann i et UD i kriseberedskap.
Jens strekker regelverket, også etisk sett, for å hjelpe familien fra sidelinjen, i et operativt framstøt som ikke akkurat styrker troverdigheten i hvordan det hele eskalerer. Men nettopp det mildt overdrevne og eventyrlig spissede er nødvendig for at et drama som dette skal fungere uten at man hoderistende griper fjernkontrollen.
Les også: NRKs nye serie «Ora jaska» står solid på egne bein
Dataanimerte katastrofescener
Meritterte Varg Studio legger mesteparten av potten i de avgjørende spetakkelscenene, og spesialeffekter og de dataanimerte voldsomhetene fungerer best når de tar utgangspunkt i det våte elementet. I «La Palma» er landskapsscenene hete nok når alt revner, men det de skapte i for eksempel «Skjelvet», med mindre handlingsradius og kinolerretet som ramme, hadde større intensitet og visuell troverdighet.
Det er de mange sidehistoriene til selve katastrofens utvikling som rettferdiggjør «La Palma»s utstrakte spilletid, og som trolig vil bidra til at norsk underholdning på eventyr- og katastrofenivå vil flomme inn over Netflix i et marked «filmer som «Troll» og «Vikingulven» allerede har banet vei for.
Alma Günther og Anders Baasmo
Her stjeler innimellom Alma Günther som Sara showet sammen med Jenny Evensen, som to åpenbare filmtalenter som begge har vært med i «Pørni» blant mye annet. En av seriens fine og dempede øyeblikk er en samtale mellom Sara og Fredrik. Seriens menneskelige crescendo står likevel Ólafur Darri Ólafsson og Jorge De Juan for, når de som vulkaninstituttets «kapteiner» på skuta ser infernoet i rødøyet med en god flaske spansk vin under skjorta.
Danske Kasper Barfoeds («Kastanjemannen») regi gir plass til det mellommenneskelige, også det brutale, mellom lavastrømmene, frampekene mot katastrofene og den uunngåelige bølgen. Og fint turnert er også La Palma og Tenerife i seg selv. Selv uten effektmakeriet er øyene så vel pittoreske som naturstorslåtte gjennom svenske Jan Richter-Friis’ foto. Til sammen skaper dette en «perfekt storm», kort sagt en solid om enn vel forutsigbar underholdningsflom inn mot en julehøytid som forhåpentligvis blir tørrere enn på La Palma.
«La Palma» har strømmepremiere på Netflix 12. desember
