---
5
TV-DRAMA
«Black Doves»
Serieskaper: Joe Barton
6 episoder
Netflix
---
En serie drap og andre misforståelser ender med storpolitisk krise i dagene før jul, når Kina og England er nær ved en krigserklæring, med USA sentralt plassert på flanken. I sentrum for det hele havner Helen Webb, den vellykkede kona til den britiske forsvarsministeren. Hun er imidlertid langt mer enn hun utad gir seg ut for.
Helen (Keira Knightley) er spionen som knapt har vært ute i kulden siden hun ble rekruttert gjennom det som må være etterretningshistoriens mest bisarre jobbintervju. Det vil si, før nå, når hennes hemmelige elsker Jason blir drept. Og ikke bare han. Blant flere andre drepte en temmelig hard helg i London, blir også Kinas ambassadør til Storbritannia funnet død under mystiske omstendigheter. Jetsett-datteren hans er forsvunnet, og nå begynner snøballen å rulle som i varme helvete.
Vi lærer ganske umiddelbart at Helen Webb tilhører en spionorganisasjon – Black Doves – som ikke jobber for en spesifikk nasjon, men selger statshemmeligheter og annet snusk til høystbydende. Siden Helens uvitende ektemann Wallace (Andrew Buchan) har stø kurs mot Downing Street 10, er hun det fremste redskapet for organisasjonens leder, Mrs. Reed (Sarah Lancashire). Men nå mener alle, både toppdiplomater og et stadig farligere kobbel engelske gangsterledere, å vite at Helen sitter på informasjon rundt drapene. Det vil si alle bortsett fra henne selv.
Hun er åpenbart i livsfare, så Mrs. Reed henter hjem Sam (Ben Whishaw), Helens gamle mentor og nære venn i spionasjegamet. Før han ble tvunget til å forlate både bransjen og kjæresten Michael (Omari Douglas), lærte han henne alt fra kunsten å lyve og å forføre, til kunsten å drepe. De gamle makkerne havner i et kappløp om sannheten hvor det gjelder å holde seg i live, og å håndtere gamle spøkelser, levende som døde.
I kjølvannet etterlater de seg et imponerende antall lik, de fleste ekspedert med britisk finesse for pannelav actionkrim med et svarthumoristisk tilsnitt, sugd fra inspirasjonskilder som Guy Ritchie og enkelte James Bond-titler.
Les også: Mobiliserer for mangfoldet i «Sjakalen»
Spiondrama i London
Ikke dermed sagt at «Black Doves» bare er blodig action fra begynnelse til slutt, selv om det er det også. Dette er i bunn og grunn et elegant og ikke altfor tungt spiondrama i John le Carré-tradisjonen, som så serieskaper Joe Barton krydrer med små overdrivelser og skjøre kjærlighetsdraperinger, samt mye underfundig humor mellom noen overraskende brå og blodige kast. Det hele pakket inn London som by og kulisse, med kreativ bruk av byen, dens særpreg, puber, restauranter og gatepartier som bakgrunn og nær sagt medspiller.
Joe Barton har tidligere laget serier som «Lazarus Projekt» og «Giri/Haji». Med «Black Doves» tar han et selvsikkert ladegrep med julekuler, krutt og to av Englands fremste skuespillere, Keira Knightley og Ben Whishaw. Plottet er uforutsigbart, med et komplekst flettverk av tråder og fullt av sjangergrep og -referanser. Et av dem er selvfølgelig julen i seg selv. Jo nærmere julemorgen vi kommer, mens skoleforestillinger, gaveinnkjøp, plumpudding og julefester gjøres unna, jo mer tilspisset blir situasjonen, og det mangler ikke på klisjémettede advarsler som: «du er allerede død, du vet det bare ikke ennå».
Les også: NRKs nye serie «Ora jaska» står solid på egne bein
Keira Knightleys «Love Actually» og Ben Whishaws Q
Likevel unngår Barton klisjeene, og nettopp forsøket på å styre unna gjør kanskje handlingen vel konstruert og til tider vagt definert mellom julekosen og det hardbarkede. At han har Keira Knightley i hovedrollen gir selvsagt en og annen referanse til en av hennes store gjennombruddsroller, i «Love Actually», mens Ben Whishaws rolle som Q i James Bond-filmene i det miste plasserer han i et kjent tematisk landskap, selv om Sam-figuren hans i «Black Doves» er nærmere neo-krimfilmer som «Lock, Stock and Two Smoking Barrels».
Tracey Ullmann
Bortsett fra handlingspremisset som allerede er skissert, kan vi røpe såpass at et serien løftes av et herlig birollegalleri med blant andre Ella Lily Hyland som gladkynisk «avtrekkerperson» og veteraner som Sarah Lancashire og Tracey Ullman i uvante roller. Utover dette et sømløst mangfold i typegalleriet som nok en gang understreker hvordan britiske serieskapere er blitt ledende på casting.
Episoderegissørene holder dessuten såpass tilbake at ensemblet rekker å bidra til så vel action som mer sødmefylte partier, i et drama hvor serieskaperen aldri lar dem glemme hjertet i alt det hardkokte.
Først og fremst er det Keira Knightley og Ben Whishaw som får lov å kjøre showet og gjøre det de kan aller best, nemlig agere på et stort register som ikke minst inkluderer underspilt humor og en tone dem imellom hvor de åpenbart spiller hverandre gode.
Et stikkord som dukker opp flere ganger, i flere av seriens relasjoner, er magnetisme. Om det er noen som viser at de virkelig kan spille på den vanskelige naturligheten en mørk skruball som «Black Doves» krever, er det nettopp disse to britiske skuespillerne som igjen viser hvorfor de er for nasjonalskatter å regne.
