---
5
FILM
«Ringenes herre: Slaget om Rohan»
Regi: Kenji Kamiyama
Japan/USA/New Zealand – 2024
---
Drøyt tjue år etter at Peter Jacksons «Ringenes herre»-trilogi ble avsluttet med «Atter en konge», og ti år etter at vi vinket farvel til «Hobbiten», gjenopplives nå dette universet med en tegnefilm-forløper som hopper tilbake i tid og blar litt i fotnotene. Ikke fordi «Slaget om Rohan» nødvendigvis er en historie som bare måtte fortelles, men fordi New Line/Warner Bros-studioet vil miste filmrettighetene til J.R.R. Tolkiens romaner hvis det passerer mer enn ti år mellom kinofilmene.
Så denne animasjonsavleggeren startet nok opp som en ren businessavgjørelse, muligens for å forhindre at Herskerringen havnet i de griske klørne til Jeff Bezos, finansverdenens motsvarighet til Gollum som allerede sitter på strømmeserie-rettighetene til Tolkiens historier, og finansierer den omstridte Amazon-serien «Lord of the Rings: Rings of Power».
Les også: Disney-oppfølgeren «Vaiana 2» burde kvalifisere som et kort ferieopphold på blå resept
Peter Jackson produserer
Heldigvis ble de rette personene rekruttert denne gangen: «Ringenes herre»-teamet Philippa Boyens, Fran Walsh og ikke minst Peter Jackson er kreditert som produsenter. Førstnevnte tok en mer aktiv del i produksjonen. Hun utviklet historien, stilte opp som konsulent og var et bindeledd mellom en rekke nøkkelpersoner som jobbet på den originale «Ringenes herre»-trilogien.
«Slaget om Rohan» utspiller seg rundt to hundre år før Frodo stakk fingeren i Saurons øye, og er en selvstendig historie med shakespearsk tynge og episk bredde.
Den totale tekstmengden Tolkien skrev om denne hendelsen begrenser seg til noen paragrafer i fotnotene til «Atter en konge», så de har forholdsvis frie tøyler til å forme filmen akkurat som de vil. Ikke i seg selv så uvanlig at «Slaget om Rohan» er animert, noe som er tråd med Ralph Bakshis «Ringenes herre»-tegnefilm fra 1978. Men det er et friskt valgt å forme dette storslagne eventyret som en japansk anime, i regi av Kenji Kamiyama – som tidligere har markert seg med «Ghost in the Shell: Stand Alone Complex» og «Moribito: Guardian of the Spirit».
Prinsesse Hera og «Ringenes herre: Slaget om Rohan»
I tråd med hans tidligere produksjoner er «Ringenes herre: Slaget om Rohan» et håndtegnet (med litt digital drahjelp) eventyr med høyt ambisjonsnivå, som sikter inn et mer voksent publikum. Noe som samtidig betyr at filmen ikke er dubbet på norsk (hurra!), og at den her hjemme har fått tolvårsgrense med begrunnelsen: «truende situasjoner og voldsomme slagscener i et tydelig fantasiunivers».
Den egenrådige, eventyrlystne prinsessen Hera (stemmelagt av Gaia Wise) blir uforskyldt plassert midt i en blodfeide etter at den velfødde, ville Dunlending-høvdingen Freca (Shaun Dooley) traver inn i kongehallen Meduseld i Edoras for å forlange at hun giftes bort til hans sønn Wulf (Luca Pasqualino). Kunne ha vært verre: Hera og Wulf var nære venner i barndommen, og har fortsatt følelser for hverandre. Påskuddet er at giftemålet vil styrke en allianse mellom Dunland og kongedømmet Rohan, men hennes far Helm Hammerhand (Brian Cox) aner at alt bare er et taskenspill for å kuppe hans trone.
Dekning i Helmsdjupet
Kongen utfordrer Freca til tvekamp på tomannshånd, og dreper ham ved et uhell med et eneste knyttneveslag i fjeset. En ydmyket Wulf utvises fra Rohan og sverger sin rasende revansj før han samler en anselig horde med halville leiesoldater. Etter et mislykket bortføringsforsøk aner Hera og hennes noble nevø Fréaláf Hildeson (Laurence Ubong Williams) at Wulf har dannet hemmelige allianser, og pønsker på et storslagen hevnangrep som kan utslette hele befolkningen i Riddermarken. Kong Helm er for stolt og stanakknet til å skjønne alvoret, så han lider et knusende nederlag som ender med at befolkningen må søke dekning i ugjestmilde Hornborgen (senere kjent som Helmsdjupet), mens Wulfs enorme styrker slår leir utenfor.
En brutal vinter venter dem alle. Ressursene i Hornborgen er minimale, de er helt isolert fra omverdenen og kongen er bevisstløs. Mens Wulf forbereder sin beleiring slår en mystisk skikkelse frykt blant fotsoldatene hans, som hvisker at Helm Hammerhands rasende gjenferd angriper dem i ly av mørket. Noe flerrer uansett soldatene i filler, og kong Helm er sporløst forsvunnet. Mystisk. Det blir etter hvert opp til Hera å holde moralen oppe, forsvare befolkningen og overvinne en nær barndomsvenn som har blitt forgiftet av hat.
I tråd med Tolkien og Peter Jackson-filmene er arkitekturen i denne regionen klart inspirert av norske stavkirker, mens den visuelle stilen er fast forankret i japansk animasjon. Hovedpersonen Hera har noen påfallende likhetstrekk med «Nausicaä – prinsessen fra Vindens dal» (1984), og Hayao Miyazaki er naturligvis en innflytelse vi ikke kommer utenom. Man hadde neppe behøvd å bearbeide manuset særlig for å forvandle dette til en «Game of Thrones»-avlegger, og «Ringenes herre»-referansene er litt for åpenbart lirket inn i historien, særlig mot slutten.
Miranda Otto tilbake fra «Ringenes herre»
At man har valgt å gjenopplive en avdød skuespillerlegende for å gjøre et raskt gjestespill føles litt feilvurdert, men det fungerer til gjengjeld veldig bra at den regale stemmen til Éowyn (med Miranda Otto tilbake fra «Ringenes herre: To tårn» og «Atter en konge») er filmens fortellerstemme. Det tar normalt rundt sju år å skape en animasjonsfilm av dette storslåtte formatet, men Kenji Kamiyama hadde veldig stram tidsfrist og måtte komme opp med et helt nytt system for å hale prosjektet i havn. Alt ble først spilt inn i studio med skuespillere, og konvertert til 3D-animasjon i Unreal Engine 3. Deretter ble kameravinkler, bevegelser og utsnitt valgt ut ifra dette, og til slutt håndtegnet. Enkelte bakgrunner og spesialeffekter er bearbeidet på data, men så godt som alt er ellers møysommelig skapt for hånd.
Animatørene sliter innimellom litt med å få folk som rir på hester til å se naturlige ut, men bortsett fra sånne skjønnhetsfeil er animasjonen veldig smidig. Resultatet er mektig imponerende, særlig med tanke på at «Slaget om Rohan» startet produksjonen uten et ferdig manus, ble tråklet sammen på rekordtid og i utgangspunktet var en studiomanøver for å beholde filmrettighetene. Kompromissløse Tolkien-purister vil muligens ha sine innsigelser, men som en storslagen, håndlaget fantasy-anime overgår dette alle forventninger.
