---
JAZZ
Thomas Strønen
Relations
ECM
---
---
JAZZ
Arild Andersen
Landloper
ECM
---
Thomas Strønen er en velkjent perkusjonist i norsk jazz. Å bare skrive trommeslager ville ikke være dekkende for aktiviteten. Strønen spiller mer enn han slår. Vi har hørt ham i en rekke sammenhenger før, som i Maria Kannegaard Trio, Mats Eilertsen Trio og John Surman Quartet.
Hans nye album er en påminnelse om at det kom noe godt ut av pandemiårene. Strønen hadde allerede spilt inn en rekke spor alene, på ledig studiotid. Da viruset lukket alle inn i isolasjon sendte han opptakene sine rundt til fire musikere i inn- og utland, så de kunne legge på sine bidrag. Aldri mer enn én på hvert spor. Produsent Manfred Eicher insisterte på at ingen skulle ha spilt med Strønen før.
Sinikka Langeland med sterke bidrag
Craig Taborn og Jorge Rossy på piano viser improviserte kunster. Chris Potter på saksofon tilfører mer melodi, men også her blir det fort mer fritt spill. Sinikka Langeland har tre sterke bidrag, både med kantele og sang (Strønen ble etter dette med på hennes fine album «Wind And Sun» i fjor.)
Alle gjestene setter distinkte preg på låtene sine, men det er Thomas Strønens signatur som definerer helheten. I åpningskuttet «Confronting Silence» er han alene mens han utforsker hvor stille det går an å spille.
Les også: Nye album som viser jazzkvartettenes fornybare energi
Arild Andersen med soloalbum
Thomas Strønen har også ved flere anledninger spilt med Arild Andersen, bassisten som er en av de aller fremste veteranene i norsk jazz. Etter alt han har vært med på, både som bandleder og sidemann i 60 år, kommer nå hans første rene soloalbum.
Åpningssporet «Peace Universal» av Bob Moses har Andersen spilt inn hjemme, med et større elektronisk lydbilde som får et personlig preg når de karakteristiske basstonene settes i spill. Resten av albumet er opptak fra Nasjonal Jazzscene. Igjen med elektronisk bearbeidelse, men alltid med de rene svingningene i basstrengene som hovedattraksjon. Andersen kommer med flere egne låter han har spilt inn tidligere i årenes løp, men også standardlåten «A Nightingale Sang In Berkeley Square», kjent stoff av Albert Ayler, Ornette Coleman og Charlie Haden, et stev, og enda litt til. En høytidsstund er dette.
