---
3
TV-serie
«Nissesvingen»
Regi: Frans Graham Guttormsen
TV Norge og Max
Premiere 1. desember
---
Noen av landets fremste komikere og et ellevilt gjestegalleri gir seg i kast med en ny julekalender for TVNorge og strømmetjenesten Max, eller rettere sagt et vorspiel før kulda setter inn. Til forskjell fra de mange tidligere nisse-kalendrene innen TVNorge-familien, er ikke dette en realityparodi hvor deltakere forsvinner ut en etter en. Det er derimot et humordrama med mange gjester og ikke minst et konsept med nyskrevne låter. Musikkinnslagene framført med karaokeestetikk og teksting framstår som selve knaggen serieskaperne henger hele denne kalenderen på.
Når det kommer til selve handlingen, er det alvor i det hemmelige nisseriket bortenfor svingen. Her ligger Julenissen for døden, og det eneste som kan redde han er en magisk medaljong som nisseundersåttene har kjøpt på internett. Den verdifulle pakken må hentes på nærmeste «pick up»-sted, og nissenes lurendreier av en nestkommanderende, Judas (Selda Ekiz), har mer enn en baktanke når hun betror nissehistoriens muligens viktigste oppdrag til de tre notoriske noksagtene Rolf (Morten Ramm), Trond (John Brungot) og Jerry (Calle Hellevang-Larsen).
Pakken skal ankomme en lokal bensinstasjon som er blitt liggende i bakevja etter at hovedveien ble lagt i tunnel. Her stuller smørblide Hans (også Brungot) og den lett bitre Ella (Hellevang-Larsen) til jul, men Hans, som har lagt av litt til dårlige dager, har innsett at uten kunder er det kroken på døra.
Les også: Helgens nye låter: Sei Selina skinner og B-Boy Myhre leker faun
I kappløpet om å kvittere ut pakken sørger Judas for at hennes tre hjelpere, med den håpløst forelskede Rolf som gruppeleder, havner på villspor. Hun drar så selv rett til bensinstasjonen for å sikre seg medaljongen. Men pakken lar vente på seg, og siden Hans vil si opp post i butikk-avtalen og stenge sjappa, frir Judas til Ellas grådighet og overtaler henne til å holde daglige arrangementer fram mot julaften med kjente artister og influensere som de kan tjene «millioner» på.
Dermed er kalenderrytmen lagt. For hver dag kommer en ny kjendis til bensinstasjonen, blant dem Gaute Ormåsen, Fetisha Williams og Jon Almås, sistnevnte vert for verdens mest eksklusive julebingo.
Og ikke så langt unna som man skulle tro, har Rolf, Trond og Jerry – de sistnevnte ikke helt uten Tom og Jerry-takter – forskanset seg og prøver ut den ene mislykkede planen etter den andre. Og innimellom brytes det ut i sang og dans, karaoketekstet og klar for separat bruk som i musikkvideoer og i strømmeøyemed også utenfor selve serien. Allerede før første kalenderluke i «Nissesvingen» ble åpnet, har to av sangene blitt sluppet på video, blant dem Ballinciaga-etterligningen «NILF». Og «NILF» er i denne sammenhengen altså ikke forkortelsen for Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, selv om vi befinner oss i ganske så rurale strøk.
En inspirasjon for «Nisssesvingen» er TV 2s første julesesongserie «The Julekalender», med liksomengelsk og en bøtte med nye ordtak og ikke minst sanger som gikk rett inn i dagligspråket. Produsent i selskapet Salto, Espen Leervaag, har uttalt at de ville lage en «The Julekalender»-hommage tre tiår etter serien som endret forestillingen om hva julekalendere på TV kan være. Historien er skrevet av Steffan Ludvigsen («Vinnerschalle», «Innebandykrigerne», og kaster inn litt «Putti Plutti Pott»-dramatikk i det hele, men «Nissesvingen» når aldri opp til originalen. Om det ikke er skjegget som skal finnes før julaften, så i det minste en medaljong, trolig handlet fra Temu, som skal redde både Julenissen og jula i seg selv. Seriens kunstige setdesign ser til tider ut som det er handlet fra Kina det også.
Typegalleriet er godt nok. Morten Ramms Rolf bryter på lett svorsk og framstår som en litt pannelav mellomting av den avdøde Rednex-vokalisten Anders «Dagger» Sandberg og E-Type. Han har ingen sjanse når Selda Ekiz som en slu Judas lover han det aller aller meste. Brungot er genuint det morsomste innslaget enten som den skjeggløse nissen Trond eller som bensinstasjonsvert, mens Calle Hellevang-Larsen er en nærmest ordløs, men livsfarlig «prankster»-nisse, og desto mer taletrengt som i rollen som Ella, en moderne utgave av Gjertrud fra «The Julekalender».
Det vris frodig på dialekter, alt mens det vikles ut et ikke alt for innfløkt plot i episoder som er 11 minutter korte. Veldig overkommelig altså, men selv med minimal spilletid, mange parykker og iherdig autotune-innsats fra skuespillerne som synger låtene selv, er det som om regissør Frans Graham Guttormsen må slite og dra i manus for å fylle ut historien, og da blir det så stykkevis og oppdelt at det innimellom stanser helt opp. Nei, sovende nisser i bakrus og våknende fylleangst er lite spennende. Særlig går handlingen rundt de tre nissene i loop uten særlig progresjon, men siden vi bare har fått se de første syv episodene, kan det jo løsne etter hvert som vi nærmer oss julaften.
Les også: NRKs nye serie «Ora jaska» står solid på egne bein
Både Julenissen selv (Fridtjov Såheim) og Else Kåss Furuseth i en ganske stillesittende rolle har nok mer potensial enn i de første episodene, mens Snorre K. Monsson som Fregne sikkert har ni liv tross heftig omgang med kranglevann og nissesprit.
Lars Bleiklie Devik er primus motor for musikken, heller på med nissebirra og skrur festmusikkvolumet til afterski- og russebussnivå, med «Fyllejulekule» enn så lenge som spydspiss med Carina Dahl som julestjerne. «Alle skal med», som de synger. Så vil det vise seg om denne kalenderhyllesten er «bærre lækkert» etter hvert som episodene rasker over isen fram mot jul.
Anmeldelse er basert på de syv første episodene.
