---
5
KONSERT
Jacob Collier
Oslo Spektrum
---
Den 30 år gamle engelskmannen Jacob Collier et av verdens musikalske underverker. Kvelden begynner med hans store spesialitet, å få folk i store saler til å synge flerstemt sammen, nesten spontant. Men bare et lite øyeblikk, som en forsmak på hva som kommer senere. Hans setter seg ved flygelet, og går i gang med sangen som heter «100 000 Voices». Så tar han på seg en gitar og synger «Wellll», og får følge av bandet sitt. Foreløpig er det ikke så mye som skiller dette fra en vanlig arenakonsert med litt for mye lyd, fra en hvilken som helst superstjerne. Men det kommer mer.
Jacob Collier er et geni – en sånn fyr som ikke bare er flink til å spille, men som tilsynelatende kan gjøre akkurat hva ham vil med toner og takter. Han ble stjerne på internettet etter at han i 2012 begynte å legge ut videoer av seg selv der han i et oppdelt rutenett sang og spilte alt selv i Stevie Wonders «Isn’t She Lovely», «Don’t You Worry ‘Bout A Thing» og temaet fra TV-serien «Familien Flint». Det var kanskje hans tilsvarende vri på Michael Jacksons «P.Y.T.» som vakte oppmerksomheten til produsentlegenden Quincy Jones, som tok med Collier til jazzfestivalen i Montreux, og derfra langt videre ut i verden.
Les også: Ramón med hjerte og smerte i Oslos største tivoli
Jacob Collier og Norge
Collier fikk samtidig et godt forhold til Norge: Han var bare 17 da han møtte Stian Carstensen etter en forelesning på et musikkonservatorium i London. I 2015 var han med på Stian Carstensens «Julejazz» på Eidsvoll. De har de holdt kontakten, og spilte sammen så sent som i Molde i sommer. Dessverre fikk vi ikke høre mer av samarbeidet i Oslo Spektrum. Men vi fikk høre mye annet.

De fleste sangene på konserten kommer fra albumet «Djesse vol. 4» (en fonetisk representasjon av initialene «JC»). Dette ble nettopp nominert til Grammyprisen for årets album, i konkurranse med Taylor Swift, Billie Eilish, Charlie XIX, Beyoncé og de nye stjerneskuddene Sabrina Carpenter og Chappell Roan. Det er i dette selskapet Collier ypper seg nå.
Så mye som han kan er det lett for Jacob Collier å falle i flinkis-fella. Med musikk som er så velspilt og virtuous at sjarmen fort kan forsvinne mens han skal vise hvor mange instrumenter han kan behersker. Heldigvis har han et vinnende humør som tar denne konserten langt forbi se-hvor-flink-jeg-er-sjangeren.
Les også: Helgens nye låter: Delara danser med «Snøsøsteren» og det våres for Kappekoff (+)
Etter den bombastiske starten synger han «Little Blue» alene med akustisk gitar, i alle fall til publikum faller inn i refrenget, og hele bandet følger på. Collier har med seg tre medsangere og multiinstrumentalister: Alita Moses, Erin Bentlage og Lindsey Loomis. Sistnevnte tok seg også av oppvarmingsjobben i Spektrum. Resten av bandet er Robin Mullarkey (bass), Ben Jones (gitar) og Christian Euman (trommer). Alle disse seks får spillerom på egen hånd.

Nedtur med Simon & Garfunkel-sang
«She Put Sunshine» viser at Jacob Collier har god teft for popmusikkens kunster, og ender med noen strofer av «There She Goes» av kultheltene The La’s. Det høres ikke ut som så mange kan den ute i salen, der de færreste er gamle nok til å huske en 35 år gammel sang.
I «Time Alone With You» tar han på bassgitaren. Hans egen logo over scenen sender tankene til Prince. Men fullt så funky er nok Collier tross alt ikke. Den eneste nedturen på kvelden kommer i en versjon av Simon & Garfunkels «Bridge Over Troubled Water», der han står bak effektmaskinen sin og viser alt han kan få til med elektronisk bearbeiding av stemmen. Med dette forsvinner intimiteten i sangen. Jeg tar ikke tida, det føles som den varer i over ti minutter. Men det er helt taust i salen mens han holder på med dette, full jubel enda en gang etterpå, så hva vet jeg?
Konserten fortsetter og fortsetter med ekvilibristisk sang og spill, noen ganger helt på det grensen til overdrevet imponerende, men mest med leken utfoldelse og ekte spilleglede. En lang trommeduell mellom hovedpersonen og trommeslageren setter i gang den latinsk-livlige «Mi Corazon».

Musikkens misjon og Bee Gees
Rundt halvveis stopper han opp for en tale om musikkens plass i verdenshistorien, betydningen av samarbeid på tvers av alle slags grenser, engasjert deltagelse, og musikkens misjon. – Det har aldri vært viktigere å være menneskelig, mener han. – Spesielt ikke etter de siste to ukene. Ikke noe er viktigere enn å høre på hverandre, sier Jacob Collier, før han kommer med «Never Gonna Be Alone».
«How Deep is Your Love» spilles til å begynne med som om Collier er verdens beste pianoentertainer i en liten bar. Det er godt å høre at så mange i salen fortsatt kan sin Bee Gees, og sånn går den fine sangen etter hvert over i det uunngåelige høydepunktet: Det store publikumskoret, der sangeren dirigerer forskjellige seksjoner av forsamlingen inn i store kaskader av lyd. Denne kvelden kommer disse koringene med en egen æresrunde, selveste «Ja vi elsker», som vi aldri har hørt den før.
Les også: Med mini-turné og innlemmelse i Rockheim Hall of Fame mener Bel Canto alvor

Jacob Collier-party
Konserten går mot slutten med en rekke partylåter, som skaper en annen form for stemning. Men Jacob Collier kommer tilbake for enda ett et av sine gamle glansnummer: Queens «Somebody To Love». «Can anybody find me somebody to love», spørres det i sangen. Det høres ut som de elsker ham alle sammen. Igjen sender han sangen tilbake til sitt publikum, for mer harmonisk summing i hele byhallen, før han får folket til å gå over i fuglekvitter og andre dyrelyder. Etter godt over to timer av alt dette var det neppe mer han kunne gjort.