---
4
FILM
«Terrifier 3»
Regi: Damien Leone
USA – 2024
---
Den demoniske kaosklovnen Art er muligens et perfekt symbol på stemningen i USA akkurat nå, som konsist summerer opp uroen så mange av oss føler for hva som vil skje der i tiden fremover. «Terrifier 3» befester Arts status som et skrekkikon på linje med Pinhead, Leatherface, Jason Voorhees og Donald Trump, selv om det er vanskelig å påstå at dette tredje kapittelet utvikler mytologien rundt de ekstreme klovnestrekene hans en millimeter videre.
De to første filmene i serien var hjemmesnekrede lavbudsjettproduksjoner hamret sammen av det unge multitalentet Damien Leone, som skrev, produserte, regisserte og selv skapte de utsøkt blodige spesialeffektene. Den folkefinansierte forgjengeren «Terrifier 2» trosset alle forventninger og ble en oppsiktsvekkende stor kassasuksess tilbake i 2022. Et popkulturelt fenomen godt hjulpet av alle historiene om publikummere som besvimte, kastet opp i benkeradene og/eller styrtet forferdet ut av kinosalene under de mer intense scenene. Trolig mest overdrivelser, men ingen tvil om at disse filmene vil være i drøyeste laget for de fleste - og sikter inn hardbarkede, durkdrevne blodfans av old school-splatterfilmer.
«Terrifier 3» fortsetter videre i samme stil, men denne gangen er Damien Leone backet av profesjonelle produsenter, utstyrt med et litt høyere budsjett og har skapt en (litt) mer polert skrekkopplevelse uten å gå på akkord med de gørrete grusomhetene. Produsentenes eneste krav var at filmen holdt seg under to timer (den endte opp på 125 minutter), noe som tvang Damien Leone til å snause bort en knapp halvtime av handlingen. Det merkes klart i en hakkete fortellerrytme og noen åpenbare hull i historien, som vil bli asfaltert senere i en utvidet «extended cut» sluppet rett på strømmemarkedet.
Ikke at «Terrifier 3» på noen måte kan beskrives som disiplinert historiefortelling; i likhet med forgjengerne er dette mest en samling løsrevne scener der klovnen Art (David Howard Thornton) går totalt berserk, løst bundet sammen av en kryptisk mytologi som hinter videre mot en teologisk tvekamp mellom kosmisk ondskap og gudommelig godhet. Med den vesentlige forskjellen at dette dessuten er en julefilm, der demonklovnen sprer koselig høytidsstemning med motorsag, øks, flytende nitrogen, hammer, tapetkniv, rotter i rør og godt humør. Jeg tipper at enkelte publikummere vil takke for seg allerede under filmens drøye prolog, der Art slakter en hel familie natten til julaften (inklusive nusselige barn), før han danderer juletreet med avrevne tarmer, spiser julekaker med melk og er høflig nok til å vaske opp asjetten etterpå.
At vår seiglivede heltinne Sienna Shaw (Lauren LaVera) halshugget den rampete klovnen med et magisk sverd i slutten av forrige film (spoiler!) har ikke nevneverdig sinket ham. Art stjeler bare hodet til en politikonstabel og stabber taktfast mot asylet der hans vansirede offer Victoria (Samantha Scaffidi) er innesperret, og som blir hans nye medhjelper.
Sienna er fortsatt hjemsøk av traumer og stadig mer overbevist om at klovnen Art kommer til å gjenoppstå. Som sist har hun selvfølgelig helt rett, og som vanlig vil ingen ta henne på alvor før det er for sent. For anmeldingen er Art ikledd en blodig nissedrakt og har noen nye hjelpemidler i den sorte søplesekken sin – men det er litt skuffende at ingen av dem er utpreget julete. Regissør Damien Leone er så velbevandret i sjangeren at han sikkert er klar over at omtrent alt stygt man kan gjøre med julepynt allerede er godt dekket av andre jule-skrekkfilmer (han lirker inn referanser til alt fra «Tales from the Crypt» til «Black Christmas», så i stedet sørger han for at de gørrete scenene går betydelig lengre enn vi er vant til å se i moderne kinofilmer.
Denne gangen er spesialeffektene skapt i samarbeid med studioet til legenden Tom Savini, som også gjør et raskt gjestespill. Selv om «Terrifier 3» er mer polert enn forgjengerne kan ingen beskylde Leone for å feige ut i virkemidlene. Dette er fortsatt grenseoverskridende gørrete og kompromissløst i virkemidlene, selv om det er åpent for debatt hvor mye disse filmene egentlig har å tilby hinsides sjokkfaktoren og en ikonisk frontfigur. Mens det tok Leone totalt seks år å fullføre forgjengeren «Terrifier 2» ble denne tredje filmen planlagt, produsert og ferdigstilt på under et år – noe som muligens bidro til at den føles mer fragmentert, ufordøyd og ufokusert.
Fansen får uansett oppfylt forventningene, og «Terrifier 3» har allerede blitt en fenomenal kassasuksess som toppet de amerikanske kinolistene og tjente inn budsjettet under åpningshelgen. I løpet av noen uker ble dette faktisk den mest lønnsomme spillefilmen noensinne sluppet utenfor det etablerte sensur-systemet i USA, med såkalt «unrated»-klassifisering.
Så vi er sikret at slakten fortsetter med «Terrifier 4», som allerede er under planlegging. Jeg antar at ingenting i «Terrifier 3» er like skremmende som det Donald Trump truer med å gjøre mot USA de neste årene, og de tragiske ringvirkningene det kan skape i resten av verden. Men som valget understreker: alle elsker tydeligvis en gal klovn.
