---
5
KONSERT
Aqua
Oslo Spektrum
---
I 1998 spilte Aqua i Oslo Spektrum for første gang, året etter gjennombruddet med «Barbie Girl». Lørdag var de omsider tilbake. Ikke et opplagt comeback for den dansk-norske gruppa, men fullt fortjent når Hollywood engang ville det sånn.
Aqua har de siste årene mest spilt på «We Love The 90′s»-arrangementer, sammen med tidsbegrensede artister som Scooter, E-Type, Vengaboys og 2 Unlimited. Så ble altså Aqua igjen relevante i sin samtid. Etter premieren på den mye omtalte «Barbie – The Movie» i fjor kom en oppdatert tolkning av «Barbie Girl» med Nicki Minaj og Ice Spice høyt oppe på hitlistene. En sampling av Aquas gamle original gikk kontinuerlig gjennom den nye versjonen. Med ett var de klare for større oppgaver.
Aqua i Oslo Spektrum - se bildene her
Lørdagens konsert ble annonsert i januar, men da på Sentrum Scene. Tre dager etter at billettsalget startet ble konserten flyttet til det mange ganger større Oslo Spektrum. Og her er det fullt, bortsett fra at noen av husets dårligste plasser helt ute på sidene ikke er tatt i bruk.
Det begynner stille og rolig med at ex-ekteparet Lene Nystrøm og Søren Rasted framfører balladen «Aquarius» (nei, ikke den fra «Hair») sammen. En umiddelbar påminnelse om at de laget veldig fine sanger i sin storhetstid. Men nok av sånt. Let’s go party!
René Dif kommer på med de første av sine utagerende utbrudd i den nostalgiske «Back To The 80′s» (nei, ikke den med Tramteatret). Som om ikke en konsert med Aqua er nostalgisk nok fra før. Men her er det først og fremst 90-tallet som feires.
Aqua var ikke ansett som god tone av alle til å begynne med, selv om de lagde noen av de beste poplåtene i sin tid. Men om noen synes de husker at Aqua var et såkalt «one hit wonder» satte denne konserten dem ettertrykkelig på plass. Ofte er historien på slike artisters side, og gir dem oppreisning før det ikke er for seint. Ikke at det har vært synd på Aqua, med sine én og en halv milliard You Tube-visninger av «Barbie Girl». De skal ha solgt 38 millioner album.
Les også: Samtidsjazz med stort overskudd (+)
Vi kunne frykte at et band som bare sporadisk har gjort egne konserter i senere år ikke hadde oppsettet for et så stort show som dette. Men her kommer de med ei flott scene. Med tre storskjermer som ser ut som glasskuler som svever fritt med gruppa inni.
Forsamlingen i salen er en blanding av et ungt «Barbie»-publikum, og de som var i målgruppa rundt århundreskiftet og har passert 40 nå. Noen har kledd seg i Barbie-antrekk for anledningen. Alle er i høyeste grad med på å gjøre dette til en jubelkveld. Når Aqua kommer til refrenget på «Around The World» tar det helt av på dansegulvet. Selv har jeg sitteplass, men innrømmer gjerne at jeg danser i stolen. «My Oh My» holder den høye stemningen oppe.
«Happy Boys And Girls» er sangen som først overbeviste meg om Aquas gode egenskaper, da jeg hørte den i Oslo Spektrum for 26 år siden. Nå skaper den igjen euforisk stemning i salen. Dette er allerede blitt en storartet hitparade.
Det er ganske søtt når Lene Nystrøm setter seg ved siden av han som hun presenterer som «faren til mine barn, som nå er singel», og synger «Turn Back Time». Hun kaller også Søren Rasted for en av de beste låtskriverne i hele fucking verden. Selv om det er mange med i den konkurransen er også dette en helt upåklagelig ballade.
Det kan være mangelen på den kontinuerlige konsertrutinen som får det til å se ut som Lene Nystrøm en stund virker usikker på hvordan de klarer seg. Det er derimot ingenting å utsette på mottagelsen av «Doctor Jones», og nå ser det ut til at også sangeren oppdager hvor fint dette går. Den samme mangelen på rutine er kanskje med å gjøre opptredenen mer jordnær enn vi er vant til på dette nivået.
Les også: Marie Løvås gir høsten nye farger (+)
En ny pause fra partypopen kommer med en latinsk reggaegroove i «Good Morning Sunshine». Med en behagelig følelse av sommer. Jeg har ikke glemt at Nystrøm og Rasted en gang snakket om å dra til Jamaica og spille inn et album i Studio One. Jeg er redd det bare er meg som ennå venter spent.
Aqua skal ha ros for at de ikke sparer «Barbie Girl» til slutt, eller enda verre, til et uunngåelig ekstranummer for å være helt sikre på å bli kalt inn igjen. Jeg må få lov til å si at dette er en sang jeg aldri trenger å høre igjen, men den er samtidig blitt så ikonisk at det ikke går an å irritere seg over den lenger. Allsangen runger i Spektrum.
Nå kan de til gjengjeld gjøre hva de vil den korte tida som står igjen: «Lollipop» (nei, ikke den Rune Larsen-greia) og «Cartoon Heroes» får avslutte hovedprogrammet. Så kommer de tilbake for en uunngåelig æresrunde, først med lykteballaden «My Mama Said», og så opp med farten igjen i «Roses Are Red». Denne avskjeden med publikum blir noe som i showbusiness kalles «å rive med huset». Gruppa ser ikke ut som de har lyst til å gå hjem der de står foran på scenen og tar imot den siste hyllesten.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
