---
5
MUSIKK
Marie Løvås
«Alle mine svar blei om til såpebobleregn»
Usagt Records
---
Om Marie Løvås ender opp som ditt nye visepopfølge, vil det være en god ting. Det er ikke gitt at alle har fått med seg navnet fra før, men sjansen er stor for at du allerede har hørt den nesten forsiktige, lyse og bilderike stemmen, og bitt deg merke i nære tekster på Sunnmøre-dialekt.
Med sin andre plate lander hun nå perfekt i høsten med låter som «August» og «Siste trikk», sistnevnte med fine skildrende linjer som «November kom, november gikk/Og ho rakk aldri siste trikk/Dei speila sej i kvarandres blikk og likte det dei såg». Dette er egentlig en typisk tekstbrokk fra Marie Løvås hånd, et eksempel på hennes gode observasjonsevne og blikket for det mellommenneskelig nære og ettertenksomme.
Marie Løvås fra Sunnmøre
Den observante vil vel tenke at dialekten til tross, går det sjelden trikk på Sunnmøre, eller nærmere bestemt i Skodje der hun opprinnelig kommer fra. Mange år i Oslo har ikke polert bort dialekten, men har gitt henne en referanserikdom fra hovedstaden som gjør sangene hennes til små rapporter som ofte plasseres geografisk i byen, være seg i Telthusbakken eller på Holbergs plass. Denne evnen til å skrive seg inn i det nære og detaljerte, også stedsmessig, skaper både nysgjerrighet og konkrete bilder hos lytteren.
«Alle mine svar blei om til såpebobleregn» er Løvås’ andre album, og i stedet for å synge seg inn i en tradisjon får man fornemmelsen av at hun heller synger seg ut av den. Bak det personlige uttrykket og tekstenes evne til antydninger og melankolske bilder, finner man ekko fra både Alf Prøysen og Odd Nordstoga, evnen til å fornemmelser og tanker som like gjerne ligger usagt mellom linjene, som i det åpne. «Gamle sår og gamlespor/Dei som aldri blei til ord», som hun selv synger i «Nål og tråd».
Les også: Ramón med hjerte og smerte i Oslos største tivoli
Daniela Reyes
På denne sangen, den stilleste på albumet, finner man også bilder som «Siste løvblad held sej fast/på en åpen holdeplass/Du som gikk så stilt på tå/Hjertet ditt av snubletråd/Nokken vil våke». Det er eksempler på hverdagstanker og impulser fra liv og situasjoner alle kan kjenne seg igjen i, nedtegnet som i kaféstolen eller på trikken, og så bearbeidet på Haramsøya på Sunnmøre hvor dette albumet fikk form, og så innspilt med produsent og gitarist Henrik Lillehaug.
Løvås føyer seg inn i en ny sterk norsk visebølge, hvor vi også finner navn som Randi Oline og Julie Henrikke, og utmerker seg med originale arrangementer og en organisk tilnærming til materialet også musikalsk. Her hører man fingrene stryke over strengene, pusten i det være seg trekkspillet til gjestemusiker Daniela Reyes Holmsen eller Runa Husøys saksofon på flere av låtene, blant dem singelen «Telthusbakken sent i mai», eller hårene treffe strengene i Lise Sørensens fiolin og bratsj.
Ved siden av Lillehaugs gitar er stammen i bandet Andreas Rukan på bass, Ola Øverby på trommer og Bård Kristian Kylland på tangenter. Sammen kan de legge kraft bak stemmen og tilnærmingen til Løvås, men like ofte føles det hele skjørt og forsiktig, som arrangementsmessige speil på innholdet i sangene, det som kan rakne, det som kan glippe eller slippe om feil ord kommer ut eller et blikk viker på millimeteren
Det er utrolig fint gjort, og stemningen i sangene enten de er helt nedpå eller mer frampå, skaper forventninger og bilder på en måte som viser hvilken styrke som ligger i sangene, enn så forsiktige de er. Og samtidig finner vi det konkrete, som en stamkafé, kopper med kakao og kaffe, en radio som spiller, regn, gras og en gammel genser.
Les også: Anmeldelse av nye låter fra Resa Saffa Park og Highasakite, som byr på Emilie Nicolas
Såpebobleregn med Marie Løvås
Hør bare på «Ikkje gå», om å være redd for den andre skal gå, eller har vedkommende allerede gått? Som hun begynner å forstå: «At veikryss gir alltid en trang til å snu». Eller «Amanda», en sang om det vanskelige vennskapet, som før øvrig tittelen «Alle mine svar blei om til såpebobleregn» er hentet fra. I låter som nevnte «Siste trikk», som er albumets mest sammensatte, eller «Hundretusen hjerteslag», er hun helt nede på læret, på de bare strengene som skraper hud, i luften mellom fingrene og tangentene, i lyden av trikkens hjul mot skinnene.
Det er eterisk, lett psykedelisk drømmende og går nesten over i det abstrakte og atonale før overgangen til «August», den mest umiddelbare poplåten på et visealbum som også har poprytmer gjemt i hjerteklaffene.
Anmeldelse Frank Hammersland: Siste farvel med en stor artist
Julekampanje med «Hundretusen hjerteslag»
Og apropos hjerte, låten «Hundretusen hjerteslag», som åpner albumet, er for øvrig valgt av Kirkens Nødhjelp til å være lydsporet til deres kampanje inn mot jula. Den har nettopp den forsiktige stoppeffekten som gjør at du ikke får deg til å gå uanfektet videre, som gjør at sansene vekkes og undringen oppstår.
Marie Løvås’ sanger har den effekten. Med albumet «Alle mine svar blei om til såpebobleregn» vil hun kunne få mange til å sette tiden litt på vent og lytte til livet som går forbi.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
