– «Sarajevos roser» er en bok om hvordan det er å leve videre etter en krig med massive krigsforbrytelser, sier Inger Skjelsbæk til Dagsavisen.
Hun er professor i samfunnspsykologi, med en doktorgrad om seksuelle overgrep i krig. I mange år har hun forsket på seksuelle krigsforbrytelser og etnonasjonalisme, med situasjonen i Bosnia både under og etter krigen der fra 1992 til 1995 som den konflikten hun går aller grundigst inn i.
Det er veldig tunge temaer. Men viktige.
— Inger Skjelsbæk, forfatter
Boka hun nå har skrevet, tar for seg alle tre temaene: ekstremisme, seksuelle overgrep i krig, og Bosnia. Den er resultatet av rundt tretti års forskning, og en svært lang skriveprosess.
Bragepris for sakprosa
Nå er «Sarajevos roser» en av de fire nominerte til brageprisen i sakprosa for voksne, en pris som ifølge statuttene skal «tildeles på grunnlag av litterære kvaliteter, respekt for stoffets egenart, nyskapning, originalitet eller kunnskapsformidling».
– Det er veldig tunge temaer. Men viktige. Derfor var det ekstra viktig å skrive på en måte som gjør at folk orker å lese. For dette er ting som fortjener oppmerksomhet, sier Skjelsbæk, og fortsetter:
– Seksuelle krigsforbrytelser blir nå mer anerkjent som en form for krigsforbrytelse enn det ble før. Det er fordi noen har orket å fortelle. Til journalister. Til forskere som meg. Eller til strafferettsdomstoler, som Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Når noen orker å fortelle, må vi orke å høre på.
Les også: Trumps og Putins fascisme: – Den sterkes frihet brukes til å kue den svake (+)
Seksuelle overgrep i krig
I boka forklarer hun hvordan seksuelle overgrep brukes på ulike måter i ulike kriger.
– Slike er sjelden en strategi som er beordret fra den øverste militære ledelsen. Men det er godkjent, og ledelsen vet godt at det skjer. De få eksemplene som fins på at noen er dømt for seksuelle krigsforbrytelser, handler om at de visste og godkjente, sier Skjelsbæk.
– Etter konflikten i Bosnia begynte man å tenke på seksuelle overgrep som krigsforbrytelser. Man gikk tilbake i historien for å se hvordan det var blitt brukt. For eksempel av Den røde arme da den rykket vestover i Tyskland mot slutten av andre verdenskrig. Da var ikke målet etnisk rensing, men en slags belønning. Andre ganger er overgrepene etnonasjonalistisk motivert. De kan være straff. Eller en fritidssyssel for soldater, sier Skjelsbæk.
For voldtektsofre spiller det mindre rolle hva som er motivasjonen for overgrepene.
– De opplever seg ekstremt utsatt, bare fordi de er kvinner. Hvordan lever man videre likevel? Og hvordan preges individ – og hele samfunn – av slike opplevelser mange år senere? I «Sarajevos roser» prøver jeg å vise fram noen følger, sier hun.
Les også: Drivende godt fortalt «Nr. 24» viser medaljens bakside (+)
Etnisk motivert voldtekt
Konflikten på Balkan etter at Jugoslavia kollapset i 1992, var svært kompleks. Serbere, kroater og muslimer kjempet om Bosnia-Hercegovina. Den dreide seg om kontroll over landområder. Men også om «etnisk renhet».
– Målet med de seksuelle krigsforbrytelsene i Bosnia-krigen, var etnonasjonalistisk. Man ville ødelegge det biologiske grunnlaget for en etnisk gruppe. Skal du drive etnisk rensing, kan du gjøre det på mange måter. Du kan flytte folk, eller du kan ødelegge grunnlaget deres for forplantning, sier Skjelsbæk.
Opplevelsen av at de er glemt, står sterkt i Bosnia.
— Inger Skjelsbæk
Oppfinnsomheten her er like stor som den er brutal. Man kan bruke tortur for å ødelegge mannens kjønnsorgan, slik at han ikke kan få barn. Kvinner blir voldtatt, av soldater og voktere. Mange blir gravide. De må bære fram fiendens barn, og føre hans gener videre.
– Barna som ble til som følge av seksuelle krigsforbrytelser i Bosnia, er nå rundt 30 år gamle. Nå er jeg i gang med å forske på disse barna. De har hatt veldig ulike opplevelser. Noen vokste ikke opp med moren og hennes familie. Hun orket ikke å se overgriperens ansikt i sitt eget barn. Andre mødre sier det motsatte – de nekter å la sin egen sønn eller datter bli enda et offer for krigen, sier Skjelsbæk.
Les også: Bøker om USA og valget 2024 (+)
«Sarajevos roser»
Da Putins Russland invaderte Ukraina i 2022, ble det ofte omtalt som «den første krigen på europeisk jord» siden andre verdenskrig. For folk på Balkan gjør den påstanden vondt.
– Krigene på Balkan var brutale, med voldsomme lidelser. Det er bare tretti år siden. Opplevelsen av at de er glemt, står sterkt i Bosnia. De lever med sorg og traumer, og en dysfunksjonell stat. Vi har et ansvar for at minnet om denne brutale krigen ikke bare forsvinner ut av den kollektive bevisstheten, sier Skjelsbæk.
Hun har valgt å kalle opp boka si etter en annen, veldig konkret påminnelse om krig:
– I Sarajevo er det mange røde merker på bakken. De ligner blomster, eller roseblad. Men egentlig markerer de steder der mer enn tre mennesker ble drept. Det er bombekrater fylte med rød maling, i en multietnisk by i et multietnisk land. Lærer man om Bosnia, kan man også lære noe om Europa, og om hva krig og overgrep gjør med et samfunn, sier Inger Skjelsbæk, forfatteren av «Sarajevos roser – krigen i Bosnia og dens etterliv».
Les også: Tusenvis av Oasis-billetter kan bli trukket tilbake
---
Brageprisen 2024: De nominerte
Her er bøkene juryene har valgt å nominere til bragepriser i år. Nå går de utvalgte videre til elektorer, som stemmer på sin favoritt blant de nominerte. Vinneren blir kjent i en seremoni den 21. november i Oslo.
Skjønnlitteratur for voksne
- Kathrine Nedrejord: «Sameproblemet», Oktober forlag
- Heidi Furre: «Technotika», Flamme forlag
- Malin C.M. Rønning: «Det tolvte huset», Oktober forlag
- Brynjulf Jung Tjønn: «Norsk kjærleik», Cappelen Damm
Barne- og ungdomsbøker
- Tyra Teodora Tronstad: «Løgner som lyser», Aschehoug
- Kjersti Synneva Moen: «Selma gjør så godt hun kan», Aschehoug
- Per Dybvig: «De står i kø», Aschehoug
- Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech (ill.): «Billie og Bo og den heidundrende jula», Gyldendal
Sakprosa for voksne
- Ayesha Wolasmal: «Tusen dager med Taliban, Kagge
- Inger Skjelsbæk: «Sarajevos roser», Press forlag
- Terje Øiesvold: «Fra Nord. Nordkalottens billedhistorie», Orkana Forlag
- Marit Beate Kasin: «Naturparadokset. Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake», Res Publica
Sakprosa for barn og unge
- Kristina Quintano: «Flukt», Vigmostad & Bjørke forlag
- Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng (ill.): «Livet er livsfarlig!», Aschehoug
- Kari Saanum og Signe Torp (ill.): «Barna i fabrikkbyen – Arbeiderliv i Kristiania 1890», Orkana Forlag
- Sarah Herlofsen og Fredrik Edén (ill.): «En dag i ungdomskroppen», Herosa forlag
---
Les også: – Jeg blir trigget dersom et tema er no-go, og litt vanskelig (+)
