---
5
LÅT
Isah + Chris Holsten
«Ingen andre»
---
Isah kommer med et småfrekt hjertesukk i «Ingen andre», en låt som garantert vil bli en landeplage denne høsten, en rytmisk og poppa lykkepille i mørketida. Her er rapperen parkert til fordel for en nesten skamløs flørt med den heftigste popen, og med på laget for å forsterke både vokal og stemning har han fått Chris Holsten. To av norsk pops sterkeste stemmer slår seg sammen over en tung, leken og skittenfunky beat og slipper alle hemninger løs.
Isah, eller Kaleb Isaac Ghebreiesus fra Stavanger, følger opp et godt år med blant annet to utsolgte hus i Operaen i Oslo med to kommende konserter tidlig i 2025 i hjembyen, med Stavanger Symfoniorkester. Han har snart norgesrekord i samarbeid med andre, noe som begynte med hiten «Hallo» sammen med avdøde Dutty Dior, og som har fortsatt med blant andre som Hillari og Emma Steinbakken. Nå inviterer han selv inn en litt overraskende skruball i form av Chris Holsten. Versene deres kler hverandre perfekt, låten oser av 80-talls funk og RnB, de melodiøse refrengene er først og fremst pur moro og hele stasen er en hyllest til livet og kjærligheten som er plent umulig å stå stille til.
Anmeldelse Frank Hammersland: Siste farvel med en stor artist
Anna of the North synger på norsk
---
5
LÅT
Anna of the North
«Hollywood Hills»
---
I serien hjemlige artister som går fra å synge på engelsk til norsk, har vi nå kommet til Anna of the North. Anna Lotterud har et trofast internasjonalt publikum, ikke minst i USA hvor hun bruker vel så mye tid som her hjemme. Men en stadig økende tilstedeværelse på norske scener og med deltakelsen i TV 2s «Hver gang vi møtes» har åpenbart ført til at hun vil forsøke å kapre en større del av det norske markedet. Da er norske tekster et triks, også når hun synger om nettopp USA, om Los Angeles, Hollywood og møtet med Kendall Jenner.
Det blåser en varm California-vind over denne slentrende, halvakustiske og lengtende sangen, en historie om å jage drømmen om å bli kjent, men også en resignasjon og en erkjennelse av at selv om det bor masse folk der, så «ble ensomheten den jeg kjente best». På norsk viser Anna of the North en smått naiv evne til å skape bilder og fortellinger man fester seg ved, nært og personlig og med vokalen som virkelig kommer til sin rett med særpreg og varme. Noen må bo i Oslo og, slår hun fast i sangen. Samme for oss hvor hun bor, men hun må for all del fortsette det hun har begynt på her, på norsk.
Anmeldelse nye låter: Myra trenger en hånd og ULD vil ikke vente
Adama Janlo med show på Nordic Black Theatre
---
6
LÅT
Adama Janlo
«Bloodline»
---
En av norsk musikks virkelig store stemmer jobber ikke bare mot debutalbum, hun har også straks premiere på sitt eget show «Ganu Fɔlɔ Donkɛ» («Historien om mitt liv»), på Nordic Black Theatre, som skal handle om veien til selvstendighet fra en oppvekst i bydelen Sagene i Oslo. Og tenker vi, med musikken som både indre og ytre kraft. Adama Janlo har røtter i Gambia og Norge, og musikalsk har hun en fot i RnB og en som sitter enda dypere i bluesen og tilfellet «Bloodline» ikke minst i gospel. Hun mottok i år helt fortjent Norsk Bluesunions Ung Artist-stipend, uten at hun av den grunn skal plasseres i den tradisjonelle bluesbagen.
Den som har sett henne med fullt band på Oslos mindre scener, eller som en del av ensemblet til Nordic Black Theatres Bob Marley-oppsetning «My Story: Hope Road 56 Revisited», kan skrive under på et sjeldent energinivå på den dempede måten. I hennes egen musikk er det plass til store følelser og fine tekstlige vendinger i en finstemt kombinasjon, og at hun for lengst burde vært på de større scenene er den nye singelen et bevis på. Adama Janlo har en stemme som går utenpå RnB- og gospelsjangeren, og alle andre sjangre for den saks skyld, og hun har en ditto evne til å skrive låter fra et personlig plan. «Bloodline»-sangen er en hyllest til Janlos mormor som gikk bort for et år siden, og er på alle vis en av høstens sterkeste nye låter.
Anmeldelse nye låter: Kaizers hyller familien og Emily Hammer går imellom
Himmelske stemmer med Highasakite + Emilie Nicolas
---
5
LÅT
Highasakite + Emilie Nicolas
«Pornography»
---
Highasakite og Emilie Nicolas er et mer naturlig samrøre enn man i utgangspunktet kanskje skulle tro. Både Ingrid Helene Håvik og resten av daværende Highasakite ble etablert på den etter hvert så berømmelige jazzlinja til NTNU i Trondheim. Da Emilie Nicolas søkte på samme linje med opptaksprøve i 2010, satt Ingrid Helene Håvik i opptaksjuryen som representant for elevene. «Alle var enige om at hun skulle bli tatt opp. Jeg husker hun sang sykt bra», sa Håvik da Dagsavisen brakte de to sammen i et intervju for en tid tilbake, om nettopp alle artistene som har hatt suksess med jazzlinja som utgangspunkt. Highasakite har kjørt hardt på festival- og turnéløypa de siste par årene, mens Håvik for tiden står på scenen i rollen som Maria Magdalena i «Jesus Christ Superstar» på Folketeateret i Oslo. Nå kan det bli enda travlere.
Når gruppa sammen med Emilie Nicolas utgir låten «Pornography», for øvrig det første vi hører fra Highasakite siden albumet «Mother», er det selvsagt ikke mye jazz å spore. Det er i stedet en stor, mørk og fløyelslodden låt om kjærlighet, lyst og grenseoverskridelse, med himmelske stemmer fra Ingrid Helene Håvik og Emilie Nicolas som totalt smelter sammen med det bakenforliggende drønnet i harmoniene og arrangementene. Det er monumentalt og på grensen til det svulstige på samme måte som Kate Bush kan være det i noen av sine beste øyeblikk. Highasakite har knapt hørtes bedre ut, ikke Nicolas heller.
Les også anmeldelse av Marsteins soloalbum: Slår til mot skjermslaver og kvinnemishandlere
Resa Saffa Park styrer mot album
---
5
LÅT
Resa Saffa Park
«June»
---
Resa Saffa Park er ingen nykommer, men med «June» hever Theresa Frostad Eggesbø seg på et nytt nivå, med nytt selskap i ryggen og et lydbilde som viser en ny modenhet. Etter å ha utgitt en rekke låter og EP-er, og fått et visst gjennomslag både her hjemme og særlig i Tyrkia med sine fine kombinasjoner av drømmende pop og jazz. Mange kjenner henne som skuespiller, fra «Skam» og «Ragnarok» blant annet. Nå jobber hun mot debutalbumet «Silver Bead Eyes», som slippes tidlig i 2025, og skal bestå av låter skrevet over mange år, bearbeidet med hjelp av produsent Bård Berg.
«June» er en låt om et brudd, kanskje ikke særlig originalt i utgangspunktet, men skrevet med pianoet som utgangspunkt viser Resa Saffa Park en utsøkt evne til å formidle stemninger og originalitet. Artistnavnet er for øvrig en sammenslåing av Resa, en forkortelse av Theresa og et vanlig navn i Midtøsten, og navnet på parken Safa Park i Dubai, hvor hun vokste opp. Med drømmende pop og sjelelig soul og harmonier skaper hun nå musikk som vil noe, i dette tilfellet en helt nedpå ballade som er passe trist og ettertenksom til tematikken flørt som ikke blir noe mer. Den bygges nydelig opp med strykerne i Istanbul String Quartet og ender kanskje som Theresa Frostad Eggesbøs beste låtutgivelse til nå.
