---
5
MUSIKK
Lady Friend
«5 O’Clock Man»
Mother Likes It Records
---
Da Lady Friend ga ut debutalbumet «Songs From The Guesthouse» i 2022, ble de store superlativene hentet fram. Det er ikke noen vits i å spare på dem nå heller, når Anne Mette Hårdnes utgir sitt andre album under Lady Friend-navnet. Tittelkuttet og singelen «5 O’Clock Man» har allerede gitt et hint om at Hårdnes har tatt et godt sprang som en låtskriver med egenart, og hun framstår også som en bandleder som henter fram det beste i alle.
«Come join the Party now, It’s Friday Night» oppfordrer hun, og når saksofonen til Bendik Brænne svarer med å gjøre døren vid er det ikke vanskelig å takke ja. «5 O’Clock Man» er åtte ganske varierte spor som har det til felles at de gir oss store doser solbrent, mørk, deilig og melankolsk oppløftende rock, bygd på fundamentet de store legendene på USAs vestkyst la for mange tiår tilbake. Kanskje satt også noen av dem og komponerte med pianoet som en grunnstamme, noe som må ha vært tilfelle for Hårdnes på den i utgangspunktet ganske beskjedne, men fantastiske låten «My Friend», et lukket rom-mysterium når det kommer til selve årsak og motiv, men som er så usigelig trist som bare vennskapsbrudd kan være.
Lady Friend og «5 O’Clock Man»
Lady Friend-navnet er for øvrig tatt fra en annen melankolsk sjel, en låt David Crosby skrev for The Byrds og som først i ettertid for alvor skulle leve sitt eget liv. Men Hårdnes lever og leverer definitivt her og nå. «5 O’Clock Man» er musikalsk kjærlighet på et helt annet plan når hun og musikerne bringer inn musikalske blikk på nåtida som gjør låtene til noe langt mer enn bare nostalgi og repetisjon av gamle vendinger.
Det er kompromissløst skrevet og produsert. Mens debutalbumet «Songs From The Guesthouse» mest av alt var en solid rekapitulasjon av en sjanger, er «5 O’Clock Man» et ambisiøst album i alle ledd, som utfordrer, vrir og vender på de uskrevne reglene, som huker tak i lytteren med mottakere og uslitelig snøre. Med langstrakte, sylskarpe gitarer, harmonier og en vokal hvor Hårdnes gir sjelelig ballast til musikken og til budskapet. John Agnello har for øvrig mikset albumet, den amerikanske stjerneprodusenten som har jobbet med alle fra Patti Smith til Sonic Youth og Drive-by Truckers, og her hjemme artister som Madrugada, Turboneger og Luke Elliot.
I sammenhengen framstår faktisk tittelkuttet som det mest ordinære, hadde det ikke vært for gitarmagi fra Fredrik Eilertsen, mens en låt som «Remember Like I Do» løfter seg gjennom de sterke vokalharmoniene. Skivas mest umiddelbare og trolig også mest lengstlevende kutt, er «Life Of Music», som oppsummerer det ambisiøse på flere plan. Det er en omflakkende låt hvor el-gitarene stryker ned langs hele den vestamerikanske kystlinjen før en lekker perkusjonen tar over stafettpinnen og sender oss over grensa ned mot Mexico. Den er i likhet med flere låter bygd opp som en jam på en sen nattetime. Den «fades» på merket, men kunne gjerne fortsatt i det uendelige.
Fra countrybandet Sweetheart
Anne Mette Hårdnes ble et sentralt navn med countrybandet Sweetheart, som også vant en Spellemannpris i klassen, men med Lady Friend er countryen skjøvet langt bak i lydbildet. Country og folk ligger mer og mindre vagt som en naturlig klassisk inspirasjonskilde i låter som «Wet My Back» og tittelkuttet, men når blåserne entrer partyet er det mer Steely Dan, Highway 1 og generell «yacht rock» over det hele, enn Tennessee.
Også «Smile Like Him» hører hjemme i denne avdelingen på albumet, som ruller av gårde som en forvillet 70-talls Mercedes blant amerikanske Firebirds og Mustanger. Men de sistnevnte settes i gir med låter som nevnte «Life Of Music» og den monumentale avslutningen «This Time It’s For Real», en smeltende og blodrød solnedgang med et Roy Bittan’sk piano. Her får Hårdnes virkelig vist fram stemmen i dette landskapet, båre rent konkret og i musikalsk forstand.
Gjennomgående preger Hårdnes albumet med pianoet, i nydelig og instinktivt samspill med likesinnede tungvektere fra norsk rock: Nevnte Eilertsen på gitar, brødrene Christer Engen på trommer og Mats Engen på bass, og Magnus Jacobsen, også gitar, samt noen gjestespill. Det er uansett ingen tvil om at dette først og fremst er forankret i Hårdnes’ egen visjon som låtskriver., mens bandet i fellesskap har produsert. Albumet gis selvsagt ut på en annen plattform i Hårdnes’ musikalske univers, hennes eget plateselskap Mother Likes It Records.
