---
5
LÅT
Ash Olsen
«Hop»
---
«Den gamle Ash Olsen kan ikke ta telefonen nå. Hvorfor? Hun er død», var den noe galgenhumoristiske beskjeden på en mail som dukket opp her om dagen. Men Ash Olsen var ikke død, hun er bare blitt noe ganske annet enn den hun var da hun ble landskjent med hiten «Kitkat». Les tyngre, råere og mer fandenivoldsk, noe som ikke sier så rent lite ettersom både den nevnte hiten og låter som «Crazy Bitch» slo temmelig hardt da de kom.
25-åringen som har vokst opp på en gård utenfor Fredrikstad er ikke akkurat på jordet når hun i «Hop» rapper «Couple bitches throwing ass up in the backseat/We hit the highway and this shit is getting nasty», det hele pakket inn i en tung beat og i et lummert lydbilde hentet fra et sted mellom Fredrikstad, Atlanta og California. Malte Andreas Höglund har produsert det som er den første låten fra «Ashy» på en god stund. Men mye tyder på at hun ikke vil la seg stoppe denne gangen.
Anmeldelse nye låter: Kaizers hyller familien og Emily Hammer går imellom
---
5
LÅT
Mella
«Medicine»
---
Kristin Mella Myhrvold kommer fra grensebygda Lierne i Trøndelag, men vil nok være langt mer kjent for et musikksøkende publikum som den ene i duoen/trioen Han Gaiden, alt etter om de holder konserter eller spiller på klubber. Med Han Gaiden har Myhrvold oppnådd et dedikert publikum i skjæringspunktet mellom elektronika og klubbpop, men akkurat som bandkollega Ragnhild Moan, som i solosammenheng kaller seg Ragnhild og, er dette en musikk i en helt annen sjanger. Nå kaller hun seg rett og slett Mella, og lager alternativ rock og pop som kan ha et slektskap med Daughter og Bon Iver. Men i større grad er det noe helt personlig over hvordan Mella på minimalistisk vis lar stemme og låtskriving gå opp i en høyere enhet.
Mellas «Medicine» er en sang om hvordan den lille verdenen kan falle sammen når ikke forholdene ligger til rette for det man har sett for seg. «Everything I ever dreamed about just turn Into a cloudy space» synger hun rolig, reflekterende og ettertenksomt i erkjennelsen av at tiden ikke er riktig for det hun håpet på. Tekstmessig er det helstøpt, men måten hun gir ordene troverdighet gjennom harmonier og fine klanger og kor, er det som sammen med det sparsommelige og vakre gitar- og pianoakkompagnementer «gjør» denne låten til vakker melankoli og en sang som lover veldig godt for dette soloprosjektet som skal bunne ut i albumet «We Were Floating, Now We’re Drifting».
Les også: Einstürzende Neubauten skapte Babylon Berlin på Sentrum Scene
Erika Norwich synger om og til mamma
---
5
LÅT
Erika Norwich
«Ikke tenk på mæ»
---
Det er vanskelig å ikke få den rosa krabaten Super Rob på netthinnen når man hører navnet Erika Norwich, men heldigvis for mange har hun et liv etter Melodi Grand Prix og «My AI». Hun hadde et liv før også, og det var trolig ikke så mye lettere på det området hun synger om i «Ikke tenk på mæ», som i dag. Det er en enkel og på samme tid vanskelig tilnærming til en mamma, og her er det ikke bare knute på tråden, det er også et ødelagte relasjoner og samtidig en pårørendesituasjon om vi skal tro både teksten og pressemeldingen. Og det skal vi, for slike låter skriver man ikke om de ikke kommer fra et virkelig sted.
Det er en Norwich-låt av det slaget vi har hørt henne lage tidligere når hun går tett på uten unødig staffasje. Her er det stemmen og de enkle strengene, noen retningsgivende og poengtere de tangenter i en produksjon som så etter hvert løfter seg mot et crescendo. Det er ikke akkurat en partylåt, men den har engasjert stort gjennom de små snuttene som allerede er lagt ut på TikTok, og vi skjønner hvordan den kan treffe. Erika Norwich fra Trondheim har tidligere gitt ut andre sanger med vanskelig tematikk og tunge relasjoner, ikke minst balladen «Usynlig», om psykisk sykdom og selvmord blant unge.
Anmeldelse nye låter: Romantikk med Bo Milli og remixxx fra Pen Gutt
---
4
EP
Isabelle Eberdean
«Freewheeling»
---
Isabelle Eberdean er nok et talent som kommer fra den berømmelige jazzlinja i Trondheim, hvor hun opprinnelig også er fra. Men når hun nå smyger ut en ny EP er det med impulser fra et helt annet sted. Hun er fortsatt i midten av tjueårene, men har drevet med musikk siden hun var 16 år, og hadde et godt løft på veien med EP-en «Internal Monologue». Hennes nye «Freewheeling» er et langt skritt videre, med en vokal som balanserer varmt og godt over refrenger som setter seg og beats som bærer det hele framover.
Det er fortsatt gode spor av artister som Erykah Badu og H. E. R, og veteraner som Roberta Flack i miksen, men Isabelle Eberdean finner seg godt til rette i en ny bølge av norsk soul og RnB, og med seg har hun også to gjester som definitivt er med på å prege norsk musikk om dagen. En av dem har hun jobbet med tidligere, Nelly Moar, som nå er med på låten «Call Me Up», og Stefanos Yowhannes er med på låten «Anyway». De skarpeste kuttene her er nettopp «Call Me Up» og den lekne og solrike «Am Not Myself (till I’m with you)», mens andre låter glir litt inn i det anonyme. EP-en har med produsenter som Heine Aabø og Casper Schulz, men Eberdean har også tilbrakt tid i Los Angeles med produsenter som Like, Elijah Fox og Paul Grant, så her vil det komme mye mer.
Anmeldelse Frank Hammersland: Siste farvel med en stor artist
Odd Nordstoga og 9 grader nord med Kvitebjørn
---
4
LÅT
Odd Nordstoga og 9 grader nord
«Kven er vi»
---
De er jo egentlig en helt naturlig kombinasjon, Odd Nordstoga og gruppa 9 grader nord, med søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam i spissen. To musikalske kraftsentre på hver sin kant av det musikalske landet, altså Nordstoga og 9 grader nord. Begge bygger på det tradisjonelle, fra henholdsvis Telemark og Sri Lanka, men her forenes de sømløst i «Kven er vi», den første sangen fra «Kvitebjørn», eller det som trolig blir vinterens store animerte familiefilm, med manus av Maja Lundes manus og selvfølgelig med inspirasjon fra Asbjørnsen & Moes eventyr om Kvitebjørn kong Valemon, «Kvitebjørn- østenfor sol og vesten for måne».
Odd Nordstoga har skrevet musikken til filmen som får premiere 1. juledag, og i hvert fall teksten på «Kven er vi» føyer seg fint inn i Maja Lundes verdensfilosofi, skrevet av Nordstoga, Mira Thiruchelvam og låtens medprodusent Yngve Leidulv Sætre. Det er en stor og allsangvennlig poplåt med islett av folk og rock og med 9 grader nord-fløytene og instrumenteringen fint utfyllende i miksen. Og så fint det er å høre Thiruchelvam synge på bergensk! Låten bærer kanskje litt preg av at den skal passe inn som musikalsk spydspiss for en familiefilm, men det vil selvsagt ikke legge noen demper på hitpotensialet her.
Les også: Ropstads nye album er sprengfullt av intens gitarrock
Jonas Benyoub
---
4
LÅT
Jonas Benyoub og Pacify
«IFA»
---
Jonas Benyoub legger denne høsten ut på ny turné, og han renser halsen med en IFA, du vet pastillen som er oppkalt etter den norske operasangeren Ivar Frithiof Andresen som var blant verdens største sangere på 1900-tallets første halvdel. I god Benyoub-stil handler selvsagt ikke «IFA» om Ivar F. Andresen eller halspastiller, men om «stayerevne». Låten er en eldre freestyle som han nå har skrudd på ny, og han viser til fulle ikke bare hvorfor han er en av Norges beste rappere, men også hvordan ingen kan ta han igjen når han først finner flyten.
Jonas Benyoub har hatt en eventyrlig opptur siden han både ble Årets stjerneskudd under Bylarm for et par år tilbake, og ble løftet fram av Karpe på «Omar Sheriff»-prosjektet. Når han her sammen med produsenten Pacify «rapper» en Tesla lager han en rimfest fra ende til annen, med liksomnaive lalala-refreng og Denzel Washington i en miks som mest av alt handler om hvor lenge Benyoub og Pacify har vært i dette gamet. Mer trengs ikke.
