---
5
FILM
«Sirocco og Vindens Rike»
Regi: Benoît Chieux
Frankrike/Belgia – 2024
---
I likhet med eliten av animasjonsfilmer er den fransk-belgiske produksjonen «Sirocco og Vindens Rike» et levende kunstverk, som burde appellere minst like mye til voksne som barn. En surrealistsk «Alice i Eventyrland møter Trollmannen fra Oz»-fabel sentralstyrt av drømmelogikk, full av kryptisk skjønnhet og magiske øyeblikk. Regissør Benoît Chieux bærer sine innflytelser med stolthet, og du behøver ikke ha sett mange Studio Ghibli-filmer for å ferske at han er en stor tilhenger av Hayao Miyazaki – som er det første navnet til å bli takket under slutteksten, sammen med tegneserieskaperen Jean «Moebius» Giraud. «Sirocco og Vindens Rike» trekker mye inspirasjon fra dem begge, sammen med den franske animatøren Paul Grimault; en perfeksjonist som viet over tretti år av livet til å fullføre sitt mesterverk «The King and the Mockingbird» (1980), og var et av de store forbildene til nettopp Miyazaki.
Men til tross for alle disse innflytelsene har Benoît Chieux skapt en håndlaget tegnefilm med stor personlighet, som viser oss ting vi aldri har sett før og stanakket nekter å følge noen fastlagt barnefilmformel. Det må samtidig sies at den norske oversettelsen og dubbingen holder en veldig høy klasse, takket være engasjerte stemmeleggere som Josefine Måløy, Julie Conde Iversby og Line Verndal. Så «Sirocco og Vindens Rike» er et sjeldent unntakstilfelle der det norske lydsporet er et fullgodt alternativt, og lett kan måle seg med originalversjonen.
Barnebokforfatteren Agnes har jobbet foran PC-en hele natten og er klart til å endelig legge seg da det plutselig banker på døren. Der står den forventningsfulle femåringen Julie og storesøsteren Kaja, klare til å tilbringe noen dager hos tante Agnes mens mamma reiser bort på forballfinale. Agnes hadde helt glemt denne barnevaktavtalen, og er nødt til å ta seg en liten høneblund for å samle energi mens jentene herjer rundt på egen hånd. Agnes har skrevet en hel bokserie med eventyr om «Vindens rike», der den mystiske stormfyrsten Sirocco terroriserer befolkningen med voldsomme uværsbyger pisket opp fra hans ensomme hjerte.
Les også: Historien om fotojournalisten Elizabeth «Lee» Miller kunne fylt en hel TV-serie
Det lille bøllefrøet Julie blar rastløst i en av bøkene for å få tiden til å gå, og oppdager en livs levende treleke som virvler både henne og storesøsteren rett til Vindens Rike. En psykedelisk eventyrverden der Katteprinsen fra Studio Ghibli-filmene ville ha følt seg veldig hjemme i, befolket av skapninger som kunne ha kommer rett fra «Chihiro og heksene». På veien forvandler søstrene seg til nusselige kattejenter, og havner umiddelbart på vrangsiden til byens slemme ordfører. Et temperamentsfullt troll som tar dem begge til fange, og bestemmer at åtteåringen Kaja skal giftes bort til hans styggeste sønn (som Kaja påpeker: man kan jo ikke bare gifte bort barn på denne måten). Julie dømmes til et liv som slave for sangstjernen Selma, som bergtar publikum i et svevende operahus langt oppe i skyene.
Heldigvis er Selma en snill eventyrer med egen hangglider, som stiller opp for å gjenforene Julie med storesøsteren - og hjelper dem begge med å komme seg trygt tilbake til sin egen verden. Men for å komme dit må de søke assistanse fra den fryktede trollmannen Sirocco, som bærer på et verkende hjerte for Selma og har advart at hun aldri må oppsøke ham igjen. Uten å avsløre for mye: Selma viser seg dessuten å være den avdøde søsteren til forfatteren Agnes, som skapte hele denne eventyrverdenen for å holde minnet hennes i live.
Så for oss voksne blir dette en melankolsk, metaforisk dannelsesreise om hvordan fantasien hjelper oss til å bearbeide sorg og vanskelige følelser. Mens ungene forhåpentligvis kan sette pris på et fartsfylt eventyr fullstappet av snodige skapninger, som er hundre prosent fri for dataanimerte smurfer som fiser hverandre i fjeset. «Sirocco og Vindens Rike» er en skarp kontrast til de mer syntetiske samlebåndsanimasjonene som med jevne mellomrom slippes på kino her hjemme, og har allerede sanket priser på flere internasjonale festivaler.
Det gjenstår å se om 83-årige Hayao Miyazaki har det i seg til å lage flere filmer etter fjorårets triumf «Gutten og hegren», men det er uansett betryggende å se at hans innflytelse vil leve videre i nye former.
Les også: «Elskling» har en hovedrolle som går rett inn i filmhistorien
Det er sikkert en overdrivelse å påstå at franske Benoît Chieux står klart til å påta seg mantelen som en verdig arvtager, men «Sirocco og Vindens Rike» er drevet av den samme frodige fantasirikdommen (godt hjulpet av et kraftfullt, orkestralt musikkspor av Pablo Pico) – og svever stadig i uventede retninger, som et løvblad i vinden. Det eneste ankepunktet er at filmen med sine avstumpede 75 minutter kunne (skråstrek burde) ha vært mye lengre, så vi fikk sjansen til å tilbringe mer tid i denne magiske verdenen. Slutten etterlater oss med mange ubesvarte spørsmål og legger heldigvis opp til en fortsettelse, så det er ikke utenkelig at vi med tiden får muligheten til å sveve tilbake til Vindens rike.
