---
Ingebrigt Håker Flaten (Exit) Knarr
«Breezy»
Sonic Transmissions
---
Det er i år tre tiår siden kvartetten The Source feide inn på den norske jazzscenen med debutalbumet «Olemanns Kornett», en hilsen fra bredden av Nidelva, med et nikk til Ornette Coleman og en dunst av sekstitallets frihetssøkende jazzscene over seg. Siden da har bassist Ingebrigt Håker Flaten satt sitt tydelige preg på jazzscenen, med sitt energiske spill og åpne tilnærming til musikken, i band som Atomic, Close Erase og Element. Når han nå, tretti år etter The Source-debuten, postulerer et «Free the Jazz», i god colemansk ånd, er det bare å bøye seg i bardisken. For dette låter friskt og bra. Knarr bra, faktisk.
«(Exit) Knarr» er opprinnelig navnet på Håker Flatens bestillingsverk til Vossa Jazz i 2021, som ble utgitt på album samme år, til gode anmeldelser, blant annet her i avisa. Det ble ingen «exit» etter Voss. Bandet levde videre, under Håker Flatens ledelse, og kommer nå med album nummer to. Besetningen er riktignok noe endret. I tillegg til bandleder, bassist og komponist Håker Flaten består den svensk-dansk-amerikanske «Breezy»-versjonen av Mette Rasmussen (altsax) og Karl Hjalmar Nyberg (tenor og sopransax), Oscar Grönberg (piano), Erik Kimestad Pedersen (trompet), Jonathan F. Horne (gitar) og Olaf Moses Olsen (trommer), med Oddrun Lilja Jonsdottir (gitar) og Joakim Rainer Petersen (synth), som gjester på noen av låtene.
Det låter tidvis eksplosivt, som på nevnte «Free the Jazz», en heftig sak som åpner med Rasmussen i fri flyt over en leken groove fra Flaten og Olsen, før resten av bandet kommer inn og piskes inn i et realt kok som lander på et mykt teppe av gitarlyd fra Jonsdottir, på åpningen til «Hilma», der det åpner neddempet, før det bygger seg opp til et kraftfullt punktum som glir over i kraftpillen «Ability».
Dette er fengende, åpen og tidvis hardtslående frijazz av beste merke. På et album tilegnet den amerikanske trompetisten Jaimie Branch, som Håker Flaten jobbet med etter at de i sin tid møttes i Chicago. Branch, som ble kalt nettopp «Breezy», gikk bort i 2022. Tittellåten som avslutter det ferske albumet, er en mektig hyllest til «Breezy». Det åpner lavmælt filmatisk, lett melankolsk, så overlates scenen til Kimestad, som serverer et nydelig spill, før kollektivet setter et endelig kraftfullt punktum.
