Kultur

Ramón snurrer hjulet og vinner

Om en måned står Ramón på scenen i Oslo Spektrum. Med albumet «Torres tivoli» kan han love både tårer og latter.

Dagsavisen anmelder

---

5

MUSIKK

Ramón

«Torres tivoli»

Universal

---

Få ting er så forlokkende som et tivoli, med blinkende lys, tombolahyller med sjokolade og stæsj, skingrende musikk, popkorn, sukkerspinn, pling, plong og frydefulle hvin fra karuseller. Men lite er så trist som et tivoli hvis man ser forbi fasadene, på de lurvete baksidene, de slitte folkene som snurrer hjulene og skuffelsene smilene ikke kan skjule.

Det kan også gjelde for besøkende, og Ramóns «Torres tivoli» fanger fint følelsen av den emosjonelle fallitten bak de glitrende overflatene. Låten «Vinner» er essensen av å «samle på tap som var det trofeer», som han synger, mens Jonas Benyoub som gjest rapper om å kaste baller på tomme hermetikkbokser «i håp om å få to kilo Toblerone med til Groruddalen». Det er Ramón Torres Andresen (26) som spinner hjulet på andrealbumet «Torres tivoli». Alt han kanskje ikke vinner etter dette, er to kilo sjokolade.

Ramón: «Torres tivoli»

«Torres tivoli» bruker tivoliet som ramme rundt sanger som handler om identitet, fortid, egenverdi og utenforskap. Det er ikke overraskende en dypt personlig plate fra Spellemann-vinneren som slo gjennom med «Ok, jeg lover» og debutalbumet «Så klart det gjør vondt». Og det skal bli vondere, samtidig som den indre jubelen bobler til overflaten, den som oppleves når man rister av seg for eksempel en vanskelig fortid.

For Ramóns del handler det ifølge han selv om oppvekst, om følelsen av å være annerledes. Om å ha opplevd mobbing og om forholdet til faren. Det siste kommer han tilbake til flere ganger på albumet, som i den medrivende «Chupa Chops», en sang om kropp og selvbilde. Med «Torres tivoli» tar Ramón Andresen åpenbart mer enn «bare» mellomnavnet Torres tilbake.

Les også om Synne Vos albumdebut: Til helvete på aller beste vis

Forholdet til en far synger han først og fremst om i «Tivoli», låten som ha vært ute som singel lenge, og som fortsatt står seg som den kanskje sterkeste han har skrevet. Om «Pappaen min tok meg på tivoli/lukta spriten men jeg sa ingenting/jeg ville ha sukkerspinn/pappa kan du fikse no sukkerspinn/så lover jeg ikke å ikke si no til mamma». Det er en sang med mye sannhet, men også mye allment som andre har erfart. Her kommer låten tidlig på albumet, nærmest i par med «Klovn», som handler om å unngå visse speil og det å ta på «kostyme og maling i fjeset så jeg kan forstå hvorfor de kaller meg klovn».

«Klovn» begynner som flere låter med akustisk gitar. Så danser en basstung og fandenivoldsk beat oss ut på dypet hvor annerledesheten tar form. Der er det mørkt, og vi er inne ved det man kan tenke seg er essensen av erkjennelse i Ramóns prosjekt.

Ramón: «Torres tivoli»

Fem av låtene på albumet er sluppet på forhånd, men Ramón går mot den kjappe strømmen akkurat nå ved å slippe et fyldig album med hele tolv låter i alt, og han breier seg ut også sjangermessig innenfor popsfæren. Det er dels en oppsummering av et rikt år for Ramón, selv om låtene fra «Hver gang vi møtes» selvfølgelig ikke er innlemmet her. Men tematisk inneholder albumet mye av det han åpnet opp om i TV 2-programmet, og det er kanskje også et nikk i den retning at Gabrielle er med som gjest på «Racer», en saktegående karusell av en ballade som handler om savn og kjærlighetssorg.

Les også: TV-serie om Leonard Cohen og Marianne Ihlen – langt og lyrisk kjærlighetsdrama

Andreas Bache-Wiig har skrevet sammen med Ramón, og som produsent dyrker han den lyse og lette popfaktoren som er som skreddersydd for vokalen. Spretne tilløp og fine arrangementer kler det hele, og den spanskklingende gitaren blir en gjennomstrømmende lysstråle og bygger opp under den sorgmuntre klangbunnen som finnes i flere av sangene. Et lite knippe har en tyngre beat, blant dem «Henda i været». Den er også sluppet i forkant, sjangermessig beslektet med tivoli-låten – en sang om å satse uten å tenke gjennom konsekvensene: «Står på stupet til en dårlig idé, for en dust jeg er som får tårer av det».

Den svenske popkometen Daniela Rathana legger her et blått teppe av melankolske vers og stemmer i med at «han som ga deg varig mén, hun som sa det var for sent, de som lot det gå for langt» bare kan rekke henda i været.

Av nye låter er nevnte «Vinner» med Jonas Benyoub en av de umiddelbare, ja, vinnerne. Benyoubs kontante rim og følelse for tekst matcher Ramóns vokal, og låten har en tematisk dybde begge artistene også hver for seg har gjort til en del av helhetsuttrykket. For Ramón handler det også om sanger hvor beherskelse og begrensninger rundt kropp vil gi både selvtillit og svar til mange som bale med de samme tankene. Ramón har med «Torres tivoli» skapt et bredt generasjonsdokument som når flere enn hans egen generasjon, og han gjør det med sanger som vil slå an både på et personlig plan og i den offentlige monitoren.

Nye låter: Danser med demoner og jakter på lykken

Den akustiske gitarballaden «Stå i kø» er en av dem, en sang som kanskje handler om å slutte å drikke og utenforskapet det fører med seg. Siste verset er sterkt: «For er det så rart at jeg sluttet å komme/en fest ble til mer enn å spy fra balkongen/før drakk du en øl, nå lager du engler i snøen/og jeg fortsetter å stå i kø». Kanskje er det bokstavelig, kanskje er det i overført betydning, om higet etter å få en plass ved bordet. Ramón er uansett velkommen når som helst.

Ramón spiller i Oslo Spektrum 26. oktober.