---
4
Osloslo
Youngstorget
Kontakt: Osloslo.no
Mat: 4
Meny: 4
Miljø: 5
Service: 5
Prisnivå: 5
---
Månedens råvare: Tomat
På nettsidene til bistroen Osloslo på Youngstorget legges premisset: her er det én hovedråvare som styrer showet. Hver måned får du fem nye retter, og når Byløvene tar turen er det fortsatt tomater i sentrum. Vi gleder oss, men er samtidig spente på hva som venter.
Svaret viser seg å være godt og blandet, med noen klare favoritter. Og det er ikke de vi hadde ventet før vi begynte å spise.
Osloslo har drop-in fra klokka 17, tirsdag til lørdag. Det er helt fullt inne når vi kommer fredag ettermiddag, men vi får tilbud om å sette oss på et av bordene ute. Enten for å spise, eller med et glass og noe snacks mens vi venter på plass inne. Vi går for det andre alternativet, og bestiller en skål oliven. Den ene løven velger Osloslos eneste rosé, en Ioppa Colline Novaresi Rusin fra 2023.
Den andre løven klarer ikke helt å velge mellom to av de fire hvitvinene på glass, og det er en gledelig overraskelse at en av kveldens servitører henter begge flaskene og heller opp en prøvesmak. Valget faller på en frisk og god Vinho Verde fra produsenten A.A. Ferreira. Både hvitvinen og roseen falt godt i smak.
Det er heldigvis ikke for kaldt å vente ute, men vi ser fram til at det blir ledig bord inne. Det er ikke store lokalet, ganske enkelt møblert, og vi får et lite bord i det ene rommet. Menyen har vi allerede sett på mens vi ventet, og vi bestiller så klart alle de fem rettene denne måneden har å by på.
Friske tomater og tomatterten starter ballet.
De friske tomatene, som serveres med gremolata, tempura og blåmuggost, blir en god start på måltidet. Gremolataen, tradisjonelt en grønn saus laget med persille, sitronskall og hvitløk, må vi hoppe over denne kvelden: Osloslos variant inneholder dessverre for allergikeren nøtter. Men den gode porsjonen med tomater vi får servert sender tankene sørover – her var det mye smak i råvarene! De er både friske og søte, og det er perfekt balansert med blåmuggosten.
Tempuraen på toppen er nesten unødvendig, sier den ene løven. Men vi er enige om at det gir en ekstra krønsj til retten, som passer godt.
Tomatterten serveres sammen med de friste tomatene, men dessverre leverer den ikke på samme nivå. Løvene er enige om at det er noe som ikke fungerer helt.
Tomatblandingen var så mye friskere at terten rett og slett føles litt tung. Den ser lekker ut der den serveres med pisket rømme ved siden av, filodeigen er sprø og faller fra hverandre når vi prøver å dele den. Det er bare noe med selve tomatene som smaker litt lite.
Les også: Fransk finish ved Frognerparken (+)
Fra terte er det klart for gazpacho, servert med rømme, friske grønnsaker og parmesanchips.
– Oi, dette smakte VELDIG selleri, er begge løvenes umiddelbare reaksjon.
Sellerien tar over mye av smaken, og gjør det vanskelig å få helt tak på de andre ingrediensene. Vi smaker et hint av det, før det forsvinner i selleri. Dette er et valg Osloslo har tatt som gjør at retten skiller seg fra de vanlige gazpachoene du finner i rettens hjemland, Spania. For vår del var det ikke en innertier, dessverre.
Neste post på menyen er heldigvis en opptur: tomatceviche. En rett med rå fisk som tradisjonelt tilberedes i sitrussaft med diverse grønt til. På Osloslo er det ørret servert på tostada (en frityrstekt liten maistortilla), med tomatkrem, ørretrogn og thaibasilikum. Som alt vi har fått servert i kveld er retten lekkert presentert.
– Dette var en dose med gode smaker, godt komponert og ingrediensene passer sammen. Men jeg savner syrligheten du ofte får på ceviche, er kommentaren fra den ene byløven.
– Det føles nesten slemt å påpeke det med syrligheten, for det var godt, fortsettes det.
Chilien bidro til å løfte smaken, så hadde det vært litt mer syrlig ville nok retten truffet byløvene enda bedre denne kvelden.
Les også: Det mangler ikke franske bistroer i Oslo, men få slår Bistro Fourrage på maten (+)
Femretterens siste tallerken serveres: Tomatgnocchi med krabbe og nduja (sterkt, krydret italiensk pølse). Vår første reaksjon er at dette lukter interessant, kanskje litt søtt? Det gir en følelse av bakverk når byløvene tar første bit.
Krabbe og nduja viser seg å fungere bra sammen, men spørsmålet er om de nuller hverandre litt ut? Ndujaen er god og sterk, og tar til en viss grad litt over smaken. Smaksbildet ellers er ganske rolig, og stekeskorpe på gnocchiene faller godt i smak. Byløvene lander på at det kanskje smaker et hint av lussekatt av gnocchiene, men kommer fram til at selv om det er uvant, så fungerer det.
Les også: Den nær perfekte vinbaren (+)
Osloslo kan skilte med to desserter: panna cotta med friske bær og sjokoladekake. Her burde vi sikkert testet begge, men panna cottaen ropte på oss. Den er ganske fast i formen, og bærcoulisen på toppen var syrlig. Vi konkluderer med at det var en helt grei avslutning på måltidet, som alt i alt har hatt mange interessante smaker å by på.
Atmosfæren oppleves som rolig, vi følte at vi hadde god tid til å spise oss gjennom menyen. De fem rettene på deling for to mennesker kan bli litt knapt for noen, men i tillegg til menyen som skal byttes ut hver måned, har Osloslo en fast meny med småretter. Fra den kan du for eksempel bestille en tartar. Den sto vi over denne gangen – det får vi ha til gode til et senere besøk. Prismessig var dette heller ikke ille for en femretters og to glass vin til.
Selv om ikke alle rettene traff helt blink, er Osloslo absolutt en bistro det frister å vende tilbake til. Vi må jo teste neste hovedråvare!
Les også: Khanateria har tatt det et hakk videre
