---
5
LÅT
Silvana Imam feat. Oscar Blesson
«Dansar Med Demoner»
---
Oscar Blesson er i god flyt om dagen. Etter at han veltet Øyafestivalen og mens han jobber med egen musikk, tar han en liten snartur over grensa. Ikke først og fremst for å handle, snarere for å flykte og ta et oppgjør med tapte vennskap og svik sammen med selveste Silvana Imam. En av svensk hip hops sterkeste stemmer, eller egentlig uavhengig av sjangre, og de senere årene også skuespiller blant annet i rollen som Hamlet på Dramaten. Nå girer hun endelig opp mot nytt album tidlig neste år, og inviterer med Oscar Blesson når hun «Dansar Med Demoner».
Og Blesson fra Holmlia og Oslo takker for tilliten med å prege hele låten, både som låtskriver og med hans fine stemme som synger/rapper over en lett beat med lekre detaljer, hvor noe likt en spansk gitar leder an: «jeg flyter på en sky langt vekk ifra dem/bundet til en by, så vi ses nok snart/null samvittighet, on my mind er laken/resten opp til skapern, uh».
Det hele i kontrast til Silvana Imams overlegne vers og kontante rapping som setter demonene på plass og får djevelen til å åpne soveposen. «Teller venner på en hånd/Dødvekt veier mer enn tonn» er svaret fra Blesson. To av Nordens beste og mest personlige stemmer. Glatt.
Les også: Tre kvelder med de neste store – se bildene fra Bylarm 2024 (+)
---
5
LÅT
Hildá Länsman & Tuomas Norvio
«Vizardit»
---
Samisk techno med Hildá Länsman, som med låten «Vizardit» legger både tempo og intensitet til sin utforskning av joik og samisk kultur. Akkurat som på singelen som kom like inn i sommeren, samarbeider hun med den finske lydkunstneren Tuomas Norvio, og det hele skal ende med et felles album til slutt. Dette er en produksjon som er nesten avantgardisk i utformingen, med sang, joik og stemme fra Länsman, i og over en elektronikalåt som finner feste i de samme impulsene som man finner i vokalen. Norvio skaper nærmest hypnotiske partier av bevegelse både i samklang med stemmen og som frittstående elementer.
Les også: Jazz: Mester Møsters godstog av energi (+)
Hildá Länsman er opprinnelig fra Sápmi og Nord-Finland, men har de senere årene holdt til i Kautokeino, og har en internasjonal karriere hvor joiken og hennes særegne stemme har fått fotfeste i tverrkulturelle sammenhenger. Blant annet var hun en av artistene Riddu Riddu-festivalen inviterte til Venezia-biennalen i 2022. Hun ga ut et soloalbum tilbake i 2011, men er før dette prosjektet vel så kjent som vokalist og låtskriver i gruppene Gájanas og Solju, som i sammenhengen er mer for tradisjonelle rockeband å regne. Med «Vizardit» viser hun definitivt fram en ny side ved stemmen sin.
Les også: Nye låter: Edel blomstrer og Izabelle har forandra seg (+)
---
4
LÅT
Ka2
«Er du lykkelig?»
---
Duoen Didrik Thulin og Sonny Alven fra svingene utenfor Bergen byr opp til høstfest, og da er det selvsagt en av det litt melankolske slaget. De kan kunsten å mikse techno med pop og en god porsjon sunn(?) galskap, men «Er du lykkelig?» er likevel noe litt annet, en ettertenksom låt som likevel føye seg fint inn i oppskriften som gjør at de denne høsten har solgt ut to kvelder på Sentrum Scene i Oslo, og det samme med Verftet i hjembyen.
Nei, det er ikke et klassebilde med i denne låten, men nostalgien oser likevel friskt når de henvender seg til noen de har hatt nærme i livet, som så har gått videre. «Jeg kunne sikkert gjort det mye bedre/Jeg syns du klarer deg bra/Om han er kjip, så bare finner du en annen», er rådet de gir på veien. Det starter nesten trist, men ender i garantert allsang med mobillampene tent.
Les også: Etter 50 år med gleder og sorger: Bjølsen Valsemølle besøker Bjølsen Valsemølle (+)
---
3
LÅT
Tigergutt101
«Ring meg opp»
---
Bruksvin, flightmode, nummer en på listene og mange takk til TikTok. Dette er kanskje ikke uken man synger om at telefonen brenner, men i overført betydning har både kontoen og mobilene til sekstetten Tigergutt101 gått varm, takket være TikTok og Snap. Singlene «Dans med meg» og oppfølgeren «Se på meg» gikk begge til topps og har over 15 millioner strømminger. De har også krysset grensen. Når de her inviterer svenske A36 («Samma gamla vanliga»), eller Geivar Hasado Shlaimon, på et vers, høynes innsatsen betydelig.
Nøtterøy/Tønsberg-boybandet og produsent Brage Andre Abrahamsen lader med en blåkopi av alle kjente hitoppskrifter, og pumper på med cliffhangere på «Ring meg opp». Her solo-vers og allsangrefrenger i fleng, og i tillegg til å takke sosiale medier er ikke teksten dypere enn at den handler om «å ikke alltid ha tid til å snakke og svare på meldinger». Men å oppfordre fansen til å klikke enda mer, har de tid til. Det er ikke godt å si hva ellers gode låtskrivere som Patrick Makosir og William Gamborg har gjort i denne sammenhengen, men la oss håpe det drypper litt på dem også. Vi går uansett høsten i møte vel vitende om at alle vil gå og gaule «Ring meg opp».
Les også: Nye låter: Bargee leker dum & deilig og Blomst gjør det med stil (+)
---
4
LÅT
Kåre Indrehus
«En drøm om en tid»
---
Kåre Indrehus har vært ute en vinterdag før, og gir nå ut første sang fra sitt åttende album. Det får den litt urovekkende tittelen «Det året jeg forsvant», men låten som kommer nå sier kanskje noe om tingenes tilstand og nostalgiens blikk tilbake på ungdomsårene. I dette tilfellet i Ålesund. Igjen holder han seg tett opptil det litt skakke viseformatet, og igjen kan vi vel si at de som liker både Bjella og Tønes kan finne mye fint hos Indrehus.
«En drøm om en tid» er som mye annet han ha skrevet underfundig på personlig vis, litt nedpå, men også med et mer melankolsk alvor. «Det kom en drøm, en drøm, en drøm om en tid/klokere og bedre, snillere og mere, et paradis», synger han. Det er lengsel og erkjennelse, og det er gitar og viseschwung slik få gjør han etter. En låt som vokser på sitt eget rare vis, og som han sikkert spiller når han i oktober legger ut på turné, med stopp blant annet i Oslo.
---
4
LÅT
Marie Løvås
«Telthusbakken seint i mai»
---
Etter august kommer mai, alle vet jo det. Eller sagt på en annen måte, etter den mye spilte singelen «August», slipper nå Marie Løvås sangen «Telthusbakken seint i mai», som hun kaller en slags «høstlåt». Stemningen er høst, eller kanskje vår, inspirert av et veiskille og det to personer kan ha sammen, eller ikke sammen. Og i hvert fall inspirert av Telthusbakken, en av de mest idylliske gamle gatene i Oslo med små trehus og sikkert gjenglemte varme gensere.
Les også: The The har fortsatt pophistoriens skarpeste tunge (+)
Låten ble skrevet sammen med Beharie i et øvingslokale i 2023, og så ferdigstilt med produsent og gitarist Henrik Lillehaug, som har gitt låten mer lys, luft og tempo, med strykere og sax. Dette er en fin, dempet og organisk sang med mye på hjertet og mellom linjene, i en produksjon som kler stemmen. Løvås debuterte for fire år siden med et album på KKV. Dette er noe annet, på Usagt Records, og det kan godt kalles visepop med originale arrangementer. Løvås mottok for øvrig Norsk Viseforums artiststipend for 2024, og kommer med albumet «Alle mine svar blei om til såpebobleregn».
Les også: Anmeldelse nye låter: Hammok slår hardt og Briskeby gjør comeback (+)
---
4
LÅT
Death By Unga Bunga ft. Mike Krol
«Therapy»
---
Et av våre favorittband innen det norske garasjerock og -punkmiljøet har nå slått seg sammen med amerikanske Mike Krol, som på egen hånd gir ut fuzza garasjepop som har gitt han mange venner, blant dem Death By Unga Bunga. De har gjort flere konserter sammen, og nå lager de også musikk sammen og kaller det «Therapy». Resultatet altså. Det er en herlig, poppa og kontant låt som blander det beste fra begge leirer, men kanskje mest fra Krol når alt kommer til alt.
Death By Unga Bunga, veteraner opprinnelig fra rockemiljøet i Moss, har ikke sluppet annet enn et par (gode) enkeltlåter siden det strålende albumet «Heavy Male Insecurity» kom i 2021, men bandmedlem Preben Sælid Andersen har til gjengjeld produsert andre artister over en lav sko. «Therapy» kommer inn litt fra siden, og er en finfin introduksjon til både bandet og Krol, selv om den har noe å gå på for å komme helt opp i Unga Bunga-toppsjiktet.
Les også: – Å være kvinnelig artist er så sykt sårbart et yrke (+)
---
5
LÅT
Brækkækkel
«Harde kår»
---
Trodde du verden var ille? Noen har det verre. Trondheims punkhåp, de med tidenes beste/verste punkrock-navn, har flytta ut av en leilighet som bokstavelig talt var «brækkækkel», om vi skal tro dem selv. Det skal vi sikkert. Med hardcore og thrash i ryggmargen og skitten punk i huet, pluss en vokalist som låter som om han skal rive en hel vegg med kjeften, er dette kondensert brutalpønk som med tungt batteri som drivkraft går like mye bakover som framover. Men ikke bare det. Den hardeste scenen i Trondheim er vital som aldri før, og Brækkækkel er en del en større batch nyere band som foredler flere sjangre, her litt som om Murder Maids og Barren Womb skulle muteret.
Les også: Et av musikkens merkeligste mesterverk fyller 50 år (+)
Herostratisk berømt allerede i små porsjoner for «Hele Nidelva e Dahls», legger Brækkækkel nok en alen til galskapen. «Harde kår» er en real vegglus på bare halvannet minutt, men mer behøves ikke for bandet, som består av vokalist August Solli, gitarist Markus Kolmannskog, bassist Knut Vadstein og trommis Håkon L. Gussiås. Album på gang.
Les også: Joachim Nielsen: Stadig større etter 60 år (+)
