Bøker

Ny bok om William Wisting: Stillferdig, men intenst drama

To år har vært uvanlig lenge å vente på Jørn Lier Horsts nye bok om William Wisting. Til gjengjeld er den blitt ekstra god.

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Jørn Lier Horst

Tørt land

Bonnier

---

For første gang på mange år kom Jørn Lier Horst ikke med en ny roman om etterforskeren William Wisting i fjor. Den nye «Tørt land» er den 18. på 20 år. I anmeldelser av flere av bøkene i serien har jeg antydet at det kunne være en fordel å senke tempoet, for å gjøre fortellingene litt mer originale. Ikke minst med tanke på alt det andre Horst gir ut parallelt, barne- og ungdomsbøker, og også en årlig samarbeidsroman med gode kolleger. Den mest solgte boka i landet i sommer skal ha vært «Skriket», som han skrev sammen med Jan Erik-Fjell.

Det kan se ut som et års pause har gjort Wisting-serien godt. «Tørt land» er den beste som er kommet herfra på en stund. Romanen har en nerve, en følelse av vond virkelighet og hva den gjør med mennesker, som gjør den ekstra intens.

Klimaendringene har slått inn for fullt i Vestfold. En hard vinter har ødelagt lukene som regulerer Farrisvannet. En påfølgende tørkesommer har senket vannstanden til det laveste nivået på 500 år. «Ting har en tendens til før eller siden å komme til overflaten», tenker William Wisting i denne boka. Denne gangen er det bokstavelig.

En tilfeldighet setter i gang denne fortellingen. En hobbyarkeolog går med metalldetektor ved den inntørkede bredden av Farrisvannet. Han leter etter den gamle Fresjeborgen, som forsvant i vannet etter en flom på 1600-tallet. Her finner han i stedet et smykke med en A på. Han husker å ha sett et sånt smykke før, på bildet av ei svensk jente som forsvant fire år før. Han husker bildet spesielt godt fordi svogeren hans samtidig var med bobilen sin på campingplassen hun forsvant fra. Svogeren hadde fra før vært i politiets søkelys for krenkende seksuell adferd mot unge jenter. Og han har jevnlig vært på besøk på hytta deres like ved funnstedet.

Mannen som fant smykket vil helst glemme funnet. Han forteller ikke kona om mistanken mot hennes bror, men starter sin egen etterforskning. Den stille fortvilelsen i dette er bokas sterkeste trekk, dragkampen mellom visshet og ønsket om at ingenting hadde skjedd. Et psykologisk drama med en spenning som er like sterk som forsvinningsgåten i seg selv.

A-smykket blir levert inn til politiet, uten å fortelle om svogeren. Wistings profesjonelle undersøkelser må også ta hensyn til en annen mistenkt fra distriktet, en mann som er tidligere straffedømt for frihetsberøvelse, som også har bobil.

Vannet som forsvant avslører en hemmelighet til. Her ligger også en motorsyklist som forsvant åtte år før, med den ene hånda teipet fast til styret. Han hadde som 16-åring forgrepet seg på ei jente, men slapp ut av varetekt etter to uker på grunn av sin unge alder. Seks uker etterpå forsvant han, og nå antas det at han tok sitt eget liv. Som om ikke dette var nok er et pengeskap dumpet like ved. Tilfeldig? Neppe!

«Du kommer til å erfare mange tilfeldigheter i denne jobben. Ting som er sammenfallende uten at de har noen sammenheng», ser Wisting til en yngre kollega i løpet av handlingen, men antar i det stille at det kan være annerledes denne gangen. Det er også påfallende mange overgripere med bobil i denne fortellingen, men Wisting tenker på rapporter han har sett, som viser at én av fem menn begår et seksuelt overgrep i løpet av livet.

De fleste av alle krimbøkene om jenter som er forsvunnet eller drept har et spekulativt preg. Denne er derimot en relativt stillferdig kriminalroman, uten usannsynlige påfunn. En lavmælt fortelling, med respekt for alvoret. Dette gjør et sterkere inntrykk på leseren enn overdrevne beskrivelser av usannsynlige seriedrap med makabre ritualer.

De fleste slike romaner har også en heseblesende actionsekvens mot slutten, som liksom skal sette spenningen på spissen, men som det oftest er like bra å bare bla forbi. Denne gangen er den befriende kort. Ro og orden blir gjenopprettet, men for de fleste vi er blitt kjent med er livene ødelagt. «Tørt land» oppfyller kravet til en klisjé jeg ellers sjelden føler behov for å bruke om spenningsbøker: Den er vanskelig å legge fra seg.

For William Wisting selv går livet sin ensomme gang. Men denne gangen får han hjelp fra en kvinnelig svensk etterforsker. «Det var noe ved henne som brøt gjennom», tenker han etter én arbeidskveld og to flasker vin. Vi får se om hun fortsatt er med i neste bok.

I salg fredag 20. september.




Jørn Lier Horst: Tørt land