Bylarm 2024 er tre dager med til sammen 100 artister på åtte scener. Igjen en omfattende presentasjon av artister som er på vei opp i musikklivet, innen en rekke forskjellige stilarter. Bylarm startet i Trondheim i 1998, og var de ti første årene et omreisende sirkus fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Arrangementet ble etter hvert for stort for byer med et begrenset antall spillesteder, og har derfor holdt til i Oslo siden 2008.
Bylarm preger ikke hovedstaden på samme måte som da hovedscenen var et stort telt på Youngstorget. Det larmer ikke lenger like høyt over hele Oslo. I år er også scenene på Rockefeller/John Dee/Sentrum Scene borte, bortsett fra et par enkeltarrangementer. Dette er imidlertid en praktisk fordel for de ivrigste bylarmerne, fordi alle åtte scenene nå befinner seg innen en radius av 250 meter rundt klubben Blå. Dette gjør det lettere å få sett to konserter innen den samme halvtimen, for de av oss som fortsatt lider av den kroniske frykten for å være på feil konsert. De av oss som i løpet av 90 minutter gikk glipp av både Billie Eilish og Lewis Capaldi på Bylarm i 2017, like før de ble verdens største nye navn i popmusikken. Men de internasjonale artistene er det også blitt færre av.
En annen ting som gjør Bylarm mindre er at de litt kjente norske artistene på programmet er stadig færre. Festivalen rendyrker nå profilen rundt de unge lovende. Sånn slipper de ubeskrevne nykommerne å konkurrere med mer etablerte favoritter som spiller rett over gata.
Vi minner om at en lang rekke av de store navnene i norsk popmusikk var ganske ukjente første gang de var på Bylarm. I 2014 fikk vi høre Aurora og Emilie Nicolas for første gang. I 2015 begynte vi å lage disse listene med forhåndstips, men hadde ikke med Sigrid fra Ålesund, som avlyste i siste liten for å forberede seg bedre før sitt neste framstøt. På lista vår over 11 anbefalte av 110 på programmet i 2015 sto blant andre Fay Wildhagen, Sondre Justad, Cezinando og Slutface. Om vi skal si det selv, et godt eksempel på at det kan være spennende å bruke hele kvelder, eller hele helga på å se og høre helt nye navn.
Bylarm deler ut en pris for «Årets stjerneskudd» på Bylarm. Denne deles ut lørdag, etter en opptreden av fjorårsvinneren Swank Mami. Blant andre tidligere vinnere er Girl In Red, Isah, Metteson og Jonas Benyoub. De nominerte i år er Alvah, Anna Lille, Bargee, Kissimjau, Krokodiles, Randi Oline, Rosa Faenskap, Sa_g, The Impossible Green, Tolou, ULD og Vettche. Sistnevnte sto på vår liste over anbefalte navn i fjor, og kommer derfor ikke med oss hos nå. ‘
Her er Dagsavisens 12 anbefalte av rundt 120 navn på programmet på Bylarm i 2024.
Tolou
Ida Tolou Kjeldsberg fra Tromsø er på vei ut i verden. Kontrakten med amerikanske Universal gir henne drahjelp, men musikken, personligheten og stemmen vil uansett bære henne så langt hun bare selv vil. Hun fikk mye skryt for rollen som fisker i NRK-serien «Vi lover et helvete», og har definitivt tatt noen brå svinger siden hun sang i metalbandet Black Flames. Med nigerianske røtter blander Tolou nå smittende dansbar pop med highlife, afropop forankret i yoruba-tradisjonen og varme karibiske rytmer. Gjennombruddslåten «Coco», reggaeton-flørten «Dem Boyz» og den nye «You Ain’t For Me» viser hvilket stjernemateriale hun er for framtida.
Les også: Strålende med Susanne Sundfør i Oslo Spektrum
Naema
Gruppa Naema fikk fin omtale her i avisa etter Oslo Jazzfestival i fjor, da vi skrev at de burde vært på Bylarm like etterpå. Det tok ett år til, men nå peker de seg ut som et av høydepunktene på Bylarm 2024.
Med sangeren Miriam Namtero Kibakaya i spissen har gruppa oppstått i miljøet rundt jazzlinja på NTNU i Trondheim, et miljø som også har hatt store ringvirkninger i populærmusikken. Her er sofistikert jazz, r&b og pop smeltet sammen på en måte som har vist seg effektiv for mange i årenes løp, og som nå får ny mening enda en gang. Eneste offentlig tilgjengelige låt er den inntrengende «Regrets», men et album er i produksjon.
Anna Lille
Anna Kristine Lillestøl Naustdal kommer fra Nordfjordeid, og har vært ung og lovende siden hun med venninna Vilde Hjelle vant MGP Jr med den nye nasjonalsangen «Vestland» i 2016. Nå kommer hun med noe helt annet. Singelen «Late To The Party» viser at hun har hatt godt av å vente noen år på å feste med de store. Sangene hun har gitt ut så langt er herlig varierte, men har den stilsikre popteften felles, hjulpet av noen av landets beste produsenter. «Stealing The Scene» het debutsingelen og nå truer hun med å stjele hele Bylarm-showet.
Les også: The The har fortsatt pophistoriens skarpeste tunge (+)
Randi Oline
Med sin versjon av Cezinandos «Kristoffer Robin» har Randi Oline (Mæhlum) blitt så mye spilt det siste året at hun nesten er for stor for Bylarm. Men hennes egne sanger har ikke fått den samme oppmerksomheten, og fortjener også en sjanse. Spesielt «Gatene fylles av farger», som ble skrevet etter Pride-terroren i 2022, og gitt ut i juni i år.
Randi Oline er en visesanger av den gamle skolen, med nære og inntrengende fortellinger, men sangene hennes er også blitt mikset av Beathoven og Broiler, så det gjenstår å se hvordan hun står fram på Bylarm. En god sang er en god sang uansett.
Les også: Anmeldelse nye låter: Hammok slår hardt og Briskeby gjør comeback
Vepsestikk
Gruppenavnet er litt uheldig: Bergensgruppa Vepsestikk må ikke forveksles med oslobandet Veps, som ligger litt i den samme gata med entusiastisk rock og nostalgiske tendenser. I dette tilfellet postpunken, med sin egenartede lyrikk, annerledes klanger og uortodokse rytmikk. Men Vepsestikk synger på norsk, på bergensk, og får derved en lokal fordel som treffer godt på deres første forsøk. Fjorårets EP «Ny person» er en fin introduksjon.
Les også: Mørkemannen Nick Cave er ikke ferdig med å sørge, men den nye platen har også glede (+)
The Impossible Green
Utenfor det hardere sjiktet er rockebandene nesten borte fra Bylarm. The Impossible Green kommer fra Trondheim, de ga ut albumet «In Technicolor» i vår, og spiller trivelig og traust i amerikansk 60 -og 70-tallstradisjon. I tillegg til gruppas to konserter gjør frontmannen Mathias Angelhus to konserter som soloartist, med et mer dempet akustisk uttrykk. Det internasjonale potensialet er imidlertid begrenset, så hvorfor ikke gjøre noen av disse prosjektene på norsk?
Les også: Nye låter – Daufødt er giftige og Anna Lille vil feste
Selmita
«Naiv» er en betegnelse som går igjen i omtaler av Selmita (Sverresdatter Finne). Det sa mange om deLillos også i starten, så det er nærmest blitt en hedersbevisning i norsk pop. Selmita har gitt ut en lang rekke låter de siste to årene, sist på minialbumet «Selmitas ferie» sist vinter. Mye av dette høres sjarmerende hjemmelaget ut. Store standardproduksjoner får vi nok av ellers. Om sangene er fulle av hverdagslige tema er melodiene desto mer festlig fengende. Selmita står fram med en personlig stemme som skiller seg ut i den profesjonelle larmen.
North
Duoen North, med Anna Sahara og Theresa Elise fra Bergen og Trondheim, har valgt et gruppenavn de deler med veldig mange andre. Forvirrende nok ser det ikke ut til at de har gitt ut musikk selv under dette navnet. Vi lar tvilen komme dem til gode, for vårens EP «Recall» med Anna Sahara gir kanskje en antydning om hvordan duoen høres ut. Dette er r&b og popjazz med fengende melodier som det er lett å like. Forhåndsomtalen av duoen antyder mer gospel og soul. Dette høres lovende ut.
Les også: Nye låter: Edel blomstrer og Izabelle har forandra seg
Unge Obi
Unge Obi, Andreas Nesteby Obrenovic fra Oslo, kommer til Bylarm med annerledes hip hop. Fjorårets album «Limbo» er som et slags hørespill om å iscenesette seg selv som rapper. Litt som fjorårets Bylarm-suksess med Kristine Blir Rapper. Høydepunktet kommer med «Kenwood», en låt om kjøkkenmaskina hans, for å oppfylle kravet om å rappe om dyre eiendeler. Dette er ikke bare morsomt, for det høres tøft ut også: Produksjoner av Tommy Tee sørger for at autentisiteten er godt ivaretatt. Dette kunne Unge Obi sikkert gjort på alvor også, men et stort smil i tillegg blir aldri feil.
Deponi
Bylarm Black er tilbake på programmet, med 14 band fra de tyngste divisjonene av metal, punk og hardcore. Blant dem hardcorepunkerne i Deponi fra Stavanger. De slo brutalt gjennom med låten «Eg hate måker» fra debut-EPen «Angrip», og har på kort tid blitt et av Rogalands og landets sikreste stikk innen sjangeren. De har blant annet fått Mablis-stipendet og etter mye turnering de siste månedene, også utenfor Norge, er de klare for å velte Bylarm.
Les også: Arif på Munch har mye å gi (+)
ULD
Buzzet rundt Oslo-trioen ULD er på alle vis fortjent. De har bare en låt ute på strømmerne, «Fra en annen virkelighet», lagd over Gunvor Hofmos dikt. Den er til gjengjeld noe av det fineste som har kommet i spennet mellom vise, tradisjonsmusikk og pop på det vi kan huske. Og har man sett Dagny Braanen Lindgren (trekkspill), Lucia Andreadatter Utnem (tangenter) og Une Lorentze Onarheim (vokal) live, vet man at det er mer i vente, også skrevet av dem selv. Med trekkspillet i en hovedrolle og med en stemme i front som er både sår og sterk, skaper de musikk fra en annen verden. Tårevarsel sendes ut i forkant.
Les intervjet med ULD: – Folk trenger å gråte litt (+)
Rosa Faenskap
For mange vil ikke Rosa Faenskap være et nytt bekjentskap, men konserten de gjorde på Øyafestivalen i august gjør at dette er noe av det vi gleder oss aller mest til på årets Bylarm. En skeiv svartmetalltrio fra Oslo som iblandet store doser hardcore og punk slår fra seg med solide låter, gode ideer og en annerledes inngang til en forslitt sjanger. Tøft og som navnet tilsier, stappet med rosaglitrende faenskap.
