Varm bakst, nytraktet kaffe og vannkarafler ventet på det utsmykkede presserommet da Dagsavisen tok turen til hotellet «The Thief» på Tjuvholmen i Oslo for å møte skuespillerne bak Netflix’ nye norske storsatsing, «Milliardærøya».
Serien tar for seg beinhard maktkamp, bitter familiestrid, dramatikk og en god dose humor når den maler et bilde av to laksefamilier i Trøndelag som kjemper mot hverandre i kampen om å bli verdens største oppdretter av atlantisk laks.
Ut ifra møtestedet kan det se ut som «laksemilliardene» har fulgt Netflix, skuespillerne og PR-teamet helt inn på luksushotellet vi skulle intervjue dem på.
Det mangler heller ikke penger i produksjonen av serien. Helikoptre, båter, luksusvillaer og K-pop-artister.
Hva kan norske seere forvente seg av Netflix’ nye satsing?
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
Matriarken
– Anne Bjørnstad sa at serien er litt «Dallas møter Himmelblå», og det stemmer nok ganske riktig. Det er satire og humor, men det er dramaet mellom de to familiene som kriger om anseelse og kontroll over markedet som driver det hele fremover.
Det sier Trine Wiggen, som har hovedrollen som Julie Lange i serien.
Hun er en temmelig kjølig matriark i en av laksefamiliene.
– Hun er en nyrik person som har startet for seg selv. Hun er jo fra Frøya, begynte på bunnen og jobbet seg oppover. Etter som tiden gikk, løsrev hun seg fra oppdretteren hun jobbet for. Hun er veldig ambisiøs og konkurransedrevet, men hun er samtidig ganske vanlig. Jeg tror hun er et menneske som vet hvem sine ansatte er, hvor mange unger de har og så videre, sier Wiggen.
– Jeg kan si at Julie kanskje oppfører seg litt som en mann – kvinner er vel mer generelt opptatt av å bli likt, å tekkes andre kvinner men også menn, men jeg tror ikke Julie tenker over at hun skrever når hun sitter, og er nok ikke bevisst på hvem som ser hva. Hun kan være forfengelig, men det er mer i arbeidssammenheng enn hvordan hun ser ut, på en måte.
Hun føler allikevel en god personlig distanse til karakteren.
– Det er klart det er artig å spille henne. Hun er jo ganske langt fra hvem jeg er som person. Å sitte inne i en bil til mangfoldige millioner å spille henne, og å være så rik – det å ha den materielle tryggheten som hun har, det er langt ifra mitt eget liv.
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Hjemme igjen
På spørsmål om hvordan lokalbefolkningen forholder seg til de superrike, understreker Wiggen at en jordnærhet preger de som bor der.
– Vi hadde jo også med K-popidolet Lee Jin-hyuk og bandet han var med, reise rundt i området der med busser og managere for å så være sammen med de å spise plommer fra hagen til mor, det var også flott. Man er veldig nedpå der, og man får snakke med folk om livet. Jeg er jo selv fra Stjørdal, og man merker ikke klasseskillet like godt, fikk jeg inntrykk av. Det blir en slags norsk og trøndersk dyd – man skal huske hvor man kommer fra. Selv om det eksisterer et klasseskille selvfølgelig, noen har penger og andre har ikke, så vet man om hverandres liv, sier hun.
Serien spilles inn på Frøya, vest for Trondheim. Wiggen, som selv kommer fra Stjørdal, synes innspillingsperioden føltes som å komme virkelig hjem.
– Det artigste var jo å være på Frøya, bli kjent med Frøyværingene. En av sjåførene mine, Line Stabel Hofstad, som snakket masse, og mannen hennes, Roy Tore, med sin stoiske og trønderske ro, de skulle gifte seg på Titran i hemmelighet. Det å få innblikk i slike øyeblikk i folks liv på denne måten var veldig fint, sier hun.
– Jeg forsto på Frøya hvor mye jeg anstrengte meg der oppe. Jeg har bodd borte fra Stjørdal i snart 40 år, og jeg har anstrengt meg mye for å bli forstått, både når det gjelder mimikk og tonefall. Understatement-humoren er kanskje mer oppe og fremme i Trøndelag gjennom slike ting. Det var veldig artig å oppleve igjen – å føle seg så hjemme der oppe. Jeg har kanskje vært litt Trøndelagsflyktning. Så å komme ut dit var herlig. Det var jo litt artig å ha så mange trøndere rundt seg, og hvor østlendingene var en minoritet. Kåre Conradi var jo omtrent eneste østlendingen der. Det var artig å se hvordan hans humor fungerte i den sammenhengen.
– Kåre Conradis karakter, Torbjørn, han er vel litt underkuet type i serien, er han ikke?
– Jo da, han er det. Du kan si han er min trophy-husband, spøker Wiggen.
---
Miliardærøya
- Dramakomedie om laksefamiliene i Trøndelag
- Skapt og skrevet av Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin
- 6 episoder
- Produsert av Rubicon
- Tilgjengelig på Netflix 12. september
---
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Veteranen og Trøndelags store sønn
Kåre Conradi, som spiller Julie Langes ektemann Torbjørn, har også sammen med D.D.E.-frontmannen Bjarne Brøndbo mange gode minner fra settet. «Milliardærøya» er Brøndbos aller første rolle som skuespiller i en produksjon av slik skala.
– Jeg har sett noen få klipp av hva jeg selv har gjort under produksjonen. Jeg får veldig mye oppmerksomhet for veldig lite, vil jeg si. Jeg har jo en birolle her. Men det er veldig artig å få være med i en verden jeg kan så lite om, sier Brøndbo.
– Kåre har jo erfaring så det holder. Eneste jeg har som erfaring derfra er noen sketsjer med Thomas Giertsen, men har ingen erfaring fra filmsettet. Jeg synes dette var en svær produksjon med masse mennesker, og det var noe veldig omfattende å være en del av. I en større scene med masse statister var jeg på sett i åtte timer, og hadde nesten ingenting å gjøre enn å sitte på en stol. «Hva har du gjort i dag da», spurte jeg meg om. Jeg hadde litt ansiktsmimikk i den scenen, men det ble mye venting. Men man skjønner jo etter hvert at det har en funksjon i historiefortellingen, påpeker han.
Kåre Conradi understreker at Brøndbo, med sin bakgrunn som artist, allikevel ikke er fremmed for kameraer, lamper og oppmerksomhet.
– Du sa jo, Bjarne, at du ikke har gjort dette før, men du er jo vant til å formidle til mennesker. Det handler om mot, og der er du jo ferdig utdannet for lenge siden. Når Bjarne går inn i et rom, så eier han rommet. Det var utrolig fint å se hvor naturlig det kom for ham, sier Conradi.
Han påpeker hvordan Brøndbo også bidro til å holde stemninga på settet oppe hele veien.
– Det var jo blant annet etter en lang dag noen som ropte «Her blir det liv!», og hele settet svarer jo naturligvis med «Rai! Rai!». Det var jo ikke før etter at samtlige skuespillere, statister og det hele forsto at det var Bjarne selv som ropte dette, og da knakk folk sammen i latter. Til slutt ble det jo nesten pålagt for ham å gjøre det, og de gangene han ikke var på settet måtte vi andre rope det selv, ler Conradi.
– Jeg og Lee Jin-hyuk har jo blitt venner på Instagram. Han ville gjerne komme tilbake til Norge, sa han. Han har jo fått fast rolle i SNL i Sør-Korea, faktisk, fortsetter Conradi.
– Men han skjønte ikke så mye av rai-inga, haha, det gjorde han ikke, skyter Brøndbo inn.
– Nei, det gjorde han ikke. «What is this Rai Rai?», spurte han flere ganger. Men han ble jo med etter hvert, sier Conradi.
Lee Jin-hyuk med bakgrunn som K-pop-stjerne, spiller frontmann i et K-pop-band i serien.
– Men det var en fabelaktig gjeng der oppe, en skikkelig kremgjeng.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Vanlige folk
Conradi og Brøndbo er enige med Wiggen i at en jordnærhet preger lokalsamfunnet, til tross for all rikdommen.
– Det lille jeg har hørt foreløpig er at flere synes det er artig at man gjør noe på det. Vi har jo vært ute på Frøya og filmet. Ikke bare trivdes vi med å filme der, men de likte jo å ha oss på besøk også. Vi får jo håpe at dette fortsetter. Jeg tror ikke man er så selvhøytidelig på det, sier Conradi.
– Du vet, de er jo jævla rike der. Jeg bor jo ikke langt unna området der. Men de er ikke milliardærer på den overfladiske måten stort sett, det er snakk om allværsjakke, de er med ut på merdene. De har fått livene sine forandret, men det er arbeid og fokus som er det viktigste for dem, tror jeg, forteller Brøndbo.
– Selv om de har penger nok til å flytte til Marbella og kjøre sportsbil resten av livet, så tror jeg ikke det er det det handler om for disse menneskene. De bor kanskje mye finere, men de er på butikken og kjøper lettmelk og havregryn de også.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Skuespillerdebut
På spørsmål om det var uvant å stå foran kamera første gang, svarer Brøndbo med en anekdote.
– Jeg fikk jo først en forespørsel om å prøvespille for denne rollen, og tenkte for meg selv: «Jeg er 58 år. Skal jeg virkelig gå på min første audition som 58-åring? Skal jeg gidde det?» Men det er jo litt tøft også da. Netflix-produksjon og greier. Jeg hadde fått beskjed om å forberede tre scener. Det som møtte meg under audition i Trondheim var ei jente med et lite håndholdt kamera, inne på et møterom. Der skulle jeg spille mot kamera, og det føltes helt absurd. Så gikk det noen uker, så ble jeg kalt inn til prøvefilming nummer to, sammen med noen andre skuespillere, sier Brøndbo, og fortsetter:
– Selv om jeg spiller styreleder i Marlax og heter Margido, så er det rikelig med Bjarne Brøndbo i den dressen jeg har på meg der også. Jeg har ikke behøvd å lage en karakter for mye. Jeg har jo også jobbet med eget firma i næringslivet selv også, så settingene var ikke altfor fremmede heller. Det var egentlig veldig enkelt, synes jeg. Men det er mye som skal skje samtidig. Det er K-pop, helikoptre, båter og alt mulig rart på en gang, i en bestemt scene, for eksempel.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Utenlandssuksess
Serien lanseres i nesten 200 land, til et potensielt publikum på over 280 millioner Netflix-abonnenter.
Conradi og Brøndbo mener den norske serien omhandler tematikk som også vil kunne slå an i utlandet.
– Hvis vi tar utgangspunkt i merkevaren, norsk laks, så er jo det en verdensmerkevare, sier Brøndbo.
– Jeg har jo sunget en Bollywood-låt på en laksegreie i Mumbai, jeg. Så det er jo hele verden over, som Bjarne sier. Men det mellommenneskelige i serien, som tilspisset litt for humorens skyld, det er universelt, og det kan man nok kjenne igjen uansett hvilket samfunnslag man kommer fra også. skyter Conradi inn.
Brøndbo mener også at det norske landskapet i serien kan fremstå som eksotisk for et utenlandsk publikum.
– For en del år siden var det vel heller ingen som tenkte at vi kom til å se på krim fra Reykjavik eller Shetland heller, sier han.
Conradi er enig.
– Landskapet der oppe er kjempeflott. Det var et øyeblikk hvor jeg sto på en terrasse der vi spilte inn, så ut over landskapet, og tenkte «dette gleder jeg meg til folk få se».
