---
2
TEATER
«Helt enkelt: Macbeth»
Utviklet av: Ameline Sørgen, Brita Angeltveit, Elias Wingan, Julian Bach, Ola Magnus Gjermshus og Robin A. Eriksen
Regi: Robin A. Eriksen
---
---
5
TEATER
«Gåten: Et dukkehjem»
Utviklet av: Helene L. Solberg og Robin A. Eriksen
Musikk: Mathias Gunnulfsen
Regikonsulent: Harald Engan
---
Enhver teaterby med respekt for seg selv har nå en fringefestival, og Oslo Fringe Festival er ett av de nyeste skuddene på fringestammen. Den største fringefestivalen av dem alle finner vi i Edinburgh, der fenomenet også startet i 1947, da uiniviterte teatertrupper spilte forestillinger under den tradisjonsrike Edinburgh-festivalen. «Fringe» er utledet av uttrykket «fringe of another festival», og i utgangspunktet er det en sidefestival til en større programmert festival.
Oslo Fringe er imidlertid et selvstendig arrangement, og i år har festivalen blitt arrangert for fjerde gang, med scener både på SALT og i gamle Norges Bank (tidligere Museet for samtidskunst). Festivalen viser nytt, ungt teater og har også rom for nyutdannede skuespillere. Blant smått og stort som vises på årets festival, finner vi Rasa Teaters versjoner av kjente teaterklassikere, tilpasset et ungt publikum.
«Helt enkelt: Macbeth» og «Helt enkelt: Romeo og Julie» er kortversjoner av Shakespeares kjente dramaer, spilt med enkle virkemidler i klasseromsvennlig format. «Gåten: Et dukkehjem» er mer et spill enn en forestilling. Her kombineres spilte scener fra Ibsens stykke med publikums lagarbeid med å knekke ulike koder for å hjelpe Nora som er knipe. Forestillingene er en del av Den kulturelle skolesekken og turnerer rundt på ulike ungdomsskoler. Og selv om publikum under Oslo Fringe er godt over tenåringsstadiet, vil forestillingenes innretning mot et yngre publikum være med i vurderingen. Anmeldelsen tar for seg to av Rasa Teaters festivalforestillinger.
Shakespeare kan være en nøtt, ikke bare for unge teatergjengere. Flere av hans stykker er tunge og vanskelige å få tak på, som for eksempel «Macbeth», en bekmørk tragedie om blant annet maktsyke og overtro. «Macbeths» intrige og persongalleri er komplekse saker, og stykket er vanskelig å knytte opp mot ungdommers livserfaringer. Regissøren må være en god pedagog for å åpne dette dramaets univers og få det til å appellere.
Les også: «Jente, 1983»: Et intens stille skrik (+)
Jeg er usikker på om «Macbeth» er det beste stykket å gi tenåringer, og Rasa Teaters versjon gjør meg ikke sikrere. Som en voksen og teaterinteressert kritiker, blir jeg i alle fall aldri revet med av denne nedkuttede og spartanske «Macbeth»-versjonen. Den er nemlig knusktørr. Språket er gammeldags og tungt, og forestillingen oppleves mer som en prøvesituasjon der teksten fortsatt bare er tekst for skuespillerne. Selv om forestillingen foregår blant oss som sitter i publikum, er det hele tiden en avstand til det som skjer som er krevende å forholde seg til. Det er bare når skuespillerne iblant tar det hele ned på et komisk nivå og uttrykker seg mer anno 2024, at de klarer å kommunisere med publikum.
De fire skuespillerne (Julian Bach, Brita Angeltveit, Elias Wingan og Harald Engan) har flere roller hver, og vi får utdelt et ark der rollene introduseres på en litt ullen måte. Vi hadde trengt mer og bedre informasjon om hvor og når stykkets handling utspiller seg og hva som er temaet for denne nedstrippede og forkortede utgaven av Shakespeares stykke. For det blir aldri helt klart. Forestillingen virker på ingen måte ferdigtygd, og som fjortenåring hadde jeg ikke skjønt særlig mye av dette.
Mer engasjerende er heldigvis «Gåten: Et dukkehjem», der dramaet i Ibsens stykke er utgangspunktet for et spill i escape room-stil. Vi er fire lag som skal hjelpe Nora (Helene L. Solberg) med å finne brevet fra sakfører Krogstad, der det avsløres at hun har underskrevet falskt på et gjeldsbrev. Nora må finne brevet før Torvald (Robin A. Eriksen) finner det, for avslører han henne, får det store konsekvenser.
Lagene er samlet ved hvert sitt møbel i typisk borgerlig 1800-tallstil. På og i dette møbelet skal laget finne ledetråder, og så skal det knekkes koder med både tall og farger som gir nye koder til hengelåser til dører og skuffer på møbelet. Laget må også lete etter spor i et bokeksemplar av «Et dukkehjem». Til slutt skal alle lagene samlet ha fått tallene til en hengelåskode på Noras postkasse. Men vil Nora med lagenes hjelp finne brevet fra Krogstad før Torvald gjør det?
Les også: En «Peter Pan» med voksesmerter (+)
«Gåten: Et dukkehjem» er en god idé som er veldig fint realisert. Spillet er intrikat og det tar tid å forstå systemet med spor og koder, men når man først forstår det, går ting ganske fort. Den som har litt erfaring med escape-room fra før, har et fortinn, men ellers stiller skuespillere/regissør stiller opp med god hjelp når lagene trenger det. Det er fint at det spilles noen scener fra stykket som bygger oppunder oppgaven lagene skal løse.
Utdragene som spilles, forteller om både Nora og Torvalds forhold til penger og hvordan situasjonen med Krogstad egentlig er. Underveis får vi også utdelt to ark med oppsummeringer av stykkets handling, pluss noen diskusjonsspørsmål, og i motsetning til «Helt enkelt: Macbeth» oppleves denne spill-forestillingen både gjennomarbeidet og pedagogisk. Ibsens tekst er enklere å lese og å forstå enn Shakespeares, men har allikevel blitt noe modernisert, og scenene mellom Nora og Torvald blir aldri langtekkelige eller vanskelig tilgjengelige.
Kort oppsummert kan man si at gamle klassikere tilpasset et ungt publikum gir noen sprikende teateropplevelser under årets Oslo Fringe Festival.
Spilt under Oslo Fringe Festival 2024, turnerer med Den kulturelle skolesekken
