Kultur

Britisk brakdebutant: – Retorikken mot innvandring er normalisert

Voldsdemonstranter straffes hardt etter en urolig britisk sommer. Men ifølge forfatter Eleanor Shearer utgjør de ikke hovedproblemet.

Dagsavisen anmelder

LONDON (Dagsavisen): Storbritannia ser tilbake på en sommer preget av uroligheter. Etter at tre jenter ble knivdrept i Nord-England, eksploderte Øyriket i opptøyer, mange med fremmedfiendtlig fortegn.

Den nye Labour-regjeringa satser på kjappe, harde motgrep. Forrige uke ble to Sheffield-brødre dømt til tre års fengsel for rollen sin i en demonstrasjon utenfor et asylmottak. Tidligere er flere personer dømt for rasistisk motivert internett-oppvigleri.

Forfatter og tenketank-forsker Eleanor Shearer (28) er uimponert.

– Du putter et par mennesker i fengsel, og så tror du liksom at det er over, sier hun.

– Men det har satt seg noe dypt som vi må hanskes med i dette landet.

Les også: Bokhøsten er her: Her er 15 av de antatt beste (+)

– Sannsynliggjør vold

Dagsavisen møter Shearer i den etniske smeltedigelen Brick Lane i Øst-London. Her vokste hun opp som etterkommer av karibiske innvandrere. De har inspirert debutromanen hennes «Elven synger deg hjem», som foreligger på norsk i disse dager.

Ifølge Shearer er det klare paralleller mellom 2024 og 1970-tallet, da høyreekstreme grupperinger som National Front nådde en popularitetstopp.

– Du sitter med en underlig følelse av at «det hendte akkurat igjen», ispedd andre konkreter, sier hun – og hevder videre:

– Retorikken mot innvandring er blitt normalisert, inspirert av politikere og presse, på en måte som sannsynliggjør vold. Samtidig har sosiale medier spilt en rolle. Men jeg tror det er viktig å huske hva mainstream-politikere og -presse har sagt, for vi er litt for kvikke med å skylde på de sosiale mediene.

Carl Frode Tiller: – «Ikke glem at du er arbeiderklasse», sa far, og var stolt av det (+)

Skandaleintervju

Shearer uttaler seg samme dag som FN-komiteen mot rasediskriminering advarer Storbritannia mot «hatefulle ytringer» ved politikere og offentlige figurer. Bedt om å spesifisere peker hun først på nybakt statsminister Keir Starmer (Lab.).

– I denne delen av East End er Bengali-miljøet stort. Mange der ble støtt da Starmer i et valgkampintervju snakket om folk fra Bangladesh som kommer hit ulovlig, og om «behovet» for å sende dem tilbake.

Utspillet kom under et strømmearrangement i regi av Sun-avisa, hvor statsministeren lovet å fly ut ulovlige innvandrerne. Eksemplet han brukte, var ulovlige innvandrere fra Bangladesh.

– Han prøvde å moderere seg etterpå, slik de alltid gjør. Tenk hvor utsatt du er som bengaler, uansett hvordan du kom hit, når den påtroppende statsministeren sier noe sånt. Jeg finner det forkastelig, sier Shearer.

Eleanor Shearer

«Fiendtlig miljø»

På konservativ side singler hun ut tidligere statsminister Boris Johnson og Telegraph-spaltene hans.

– Han var tanke- og hensynsløs i formuleringene med ujevne mellomrom. Du har den famøse gangen han mente muslimske kvinner så ut som «postbokser». Bare ideen om at man kan skrive noe slikt uten konsekvenser, er latterlig.

Også eks-statsminister Theresa May (Kons.) får passet påskrevet. Som innenriksminister frontet hun politikken der illegale innvandrere skulle møtes med «fiendtlig miljø» fra 2012. Dette fikk følger for den såkalte Windrush-generasjonen, som Shearers besteforeldre var en del av. Etter å ha blitt ønsket velkommen til britiske kyster i etterkrigsårene, sto mange plutselig uten rettigheter fordi de manglet dokumentasjon.

– Skandalen besto i at en masse mennesker ble nektet medisinsk behandling og/eller deportert. Mange hadde forlatt Karibia som barn og tilbrakt hele livet her til lands. Det var en skandale som resonnerte kraftig i familien min.

Les også: «Vestersand»: Dampende hett ved ishavet (+)

Skildrer slaveriet

Oxford-utdannede Shearer har høstet mye ros for debutromanen. «Elven synger deg hjem» har ikke minst slått an i USA, hvor den ble lansert gjennom «Good Morning America»-bokklubben. Nå skal BBC være i gang med filmatisering.

Vi møter skikkelsen Rachel, som legger ut på en karibisk odyssé for å finne barna sine idet slaveriet offisielt oppheves. Offisielt, for de frigitte slavene ble ofte holdt i et jerngrep som livegne.

– Slaverifortellingene vi kjenner i Storbritannia, er typisk amerikanske. Jeg ville skrive en historie om det karibiske slaveriet, som verken leses om eller forstås på samme nivå, forklarer Shearer.

– I Storbritannia gikk vi fra imperium til at disse landene ble selvstendige. Det betyr at det har vært lettere for briter å toe sine hender og si «det er ikke vårt problem lenger». Jeg ville vise hvordan tingene henger sammen, og kaste lys over en historie som er like britisk som karibisk.

Eleanor Shearer

Les også: Er årets fineste debut allerede ute? Les anmeldelsen av Karoline Mirkovic her: «Gir lengsel tilbake til et Jugoslavia jeg aldri har besøkt» (+)

Farefullt spill

– Kan romaner som din avhjelpe det Storbritannia må «hanskes med»?

– Vel, når vi leser særlig skjønnlitteratur, inntar vi andres bevissthet en stakket stund. På sitt beste tror jeg den bidrar til åpenhet. Jeg tror ikke bøker som sådan kan stanse fascisme. Men de kan være en del av puslespillet: Vi trenger bøker til å hjelpe oss med å tenke mer utenfor oss selv.

– Hva vil du si til kritikere som mener sommerens opptøyer er misrepresentert? At det må skjelnes mellom fascisme og «vanlige bekymrende briter», og at det er forskjell på legale og illegale innvandrere?

– Jeg synes det er vanskelig. Min erfaring tilsier at dette glir sammen. Selv om jeg har sluppet, har medlemmer av familien min – både mor og søsken – opplevd rasistisk forfølgelse.

Shearer skutter seg på stamkafeen.

– Og så slår empatirefleksen inn når noen har gått til det skritt å krysse Den engelske kanal i båter som koster så mange mennesker livet. Det de reiser fra, må være så desperat at jeg ikke føler meg i posisjon til å nekte dem å komme, gestikulerer hun overfor Dagsavisen.

– Jeg føler heller at jo mer vi forsøker å distingvere mellom «gode» og «dårlige» innvandrere, desto mer utsetter vi mennesker for fare.

Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)

Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)