---
5
Bistro Fourrage
Storgata 97
Kontakt: fourrage.no
Mat: 6
Meny: 5
Miljø: 5
Service: 5
Prisnivå: 4
---
– Dette er rett slett helt fantastisk.
Konklusjonen kommer idet oster er fortært etter et langt måltid og det siste glasset med gyllen, seig og karamellsøt Gallet Rivesaltes 1968 er tomt.
Ankertorget, eller det som er igjen av det, er ikke akkurat stedet man pleier å stoppe opp. Nå en litt neglisjert løkke mellom Kulturkirken Jakob og det triste hybelhuset som man gjerne haster over på veien mellom Torggata og Grünerløkka. Men nå finnes det en virkelig god grunn til å stanse. Bistro Fourrage har åpnet i første etasje av Anker Stundenthus, hvor et og annet etablissement har kommet og gått tidligere. Når vi tror denne bistroen blir værende, er det fordi driveren Nevzat Arikan har skapt en restaurant som går rett til hjertet av det et spisested skal være, ikke minst i matveien.
Arikan er ingen nykommer i Oslos uteliv. Han har bygd opp populære og gode steder som Nedre Foss, Arakataka og Trattoria Popolare, og på samme vis som det italienske rendyrkes på sistnevnte, er Bistro Fourrage tilegnet gleden over det franske. Menyen er ikke stor, men god. En treretter til 675 kroner endrer seg etter råvarene, mens À la carte har fire forretter (185-225 kroner), fire hovedretter (345-435 kroner) og fire desserter, og i tillegg utvalgt «snacks» som østers, kaviar og skinker. Alt godt fordelt mellom kjøtt og fisk, og med et vegetar-alternativ blant forrettene med beter og honning.
Lokalet i seg selv er mye mer forlokkende straks man kommer på innsiden, men også den store uteplassen er et fint sted å sitte på solrike dager. Navnet betyr rett og slett «fôr», som i den norske omskrivingen furasje som var betegnelsen på en matrasjon til hester. Det er en helt annet type fôr som serveres på Fourrage. Vi får en pekepinn allerede i inngangspartiet hvor vi ser rett inn i glasskapet hvor ostene ligger og venter under skinker og andre godsaker. Store vinreoler er proppet langs den ene veggen, og glassvegger ut mot lokalet gjør at vi ser rett inn i kjøkkenet. Det er lyst og åpent, med store vinduer også ut mot plassen.
Les også: Jazz: Tar plass blant de beste
Vel ved bordet kommer vi ikke forbi østersen. Selvsagt klassisk Fine de Claire servert med en god vinaigrette, og et glass østerriksk Pet Nat-vin fra Ole Marton Alfsens OMA. En perfekt inngang til forrettene som er spennende varianter over klassiske retter. En liten pannekake, «Galette» med kantarell og løyrom, viser seg å være en gyllen skatt med smaker som passer som hånd i hanske. Den smaksrike soppen som det er rikelig av, krasjer deilig med den salte løyromen, og den litt søte galetten er luftig og så lett som den skal være.
Selve benkemålet på franske restauranter er ofte tartaren. Her kommer den som en forrett, grovt kvernet førsteklasses kjøtt med revet pepperrot over den intakte eggeplommen. Ved siden av lekkert anrettet gressløk, kapers og det andre tilbehøret, og i en kopp ved siden av en liten skvett konjakk. Det er alltid et godt tegn når man kan blande tartaren selv ved bordet, og denne tåler å bli sammenlignet med de aller beste.
Les også: Gode kjøp fra Burgund
Måten forrettene serveres på viser stedets sjel på sitt beste, hvor råvarer, smaker og farger står i sentrum. Det slås ettertrykkelig fast også med husets paté. Andelever, kyllinglever og grisenakke, overstrødd med sennepsfrø og gressløk, med syltede grønnsaker i karri ved siden av. Lekkert det også, og både kjøtt og grønnsaker er perfekt i konsistens og smak.
Hovedrettene inkluderer selvsagt entrecôte servert akkurat slik den skal på en fransk bistro, men like fristende denne dagen er fiskerettene. Dagens fisk er kveite med bønner bruna smør, gyllent, glinsende fett og selvsagt så godt at det bare er å lukke øynene både på grunn av smaken og tanken på kaloriene. Fisken flaker seg som den skal, sprellende fersk under et lokk av saftig tomat- og løksalsa.
Fast på menyen er breiflabb grillet på beinet, servert med aldeles nydelig og fyldig «vin jaune»-saus og pommes dauphine ved siden av, altså boller av potetmos fritert slik at de blir sprø og gylne på utsiden, men beholder det myke, smakfulle og saftige på innsiden. Her er det rett og slett en innertier. Fiskestykket er stort, porsjonene av tilbehør rause og sausen av Jura-vinen dynket sjenerøst over det hele. Det stønnes ved bordet, bedre fisk får man ikke. En flaske Clos Thierrière fra Loire (1050 kroner) gir smakene farge.
Bistro Fourrage er et funn som fort kan bli et fast stoppested langs denne urbane hovedpulsen mellom Løkka og byen. Prismessig sett blir det kanskje ikke et fullt måltid hver gang, men bistroer vet man jo kan besøkes om det så bare er for et glass og en snacks, en tartar eller et par østers. Den rustikke elegansen gjør at her spiser man med alle sansene uansett hva og hvor mye man bestiller.
Les også: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
