---
6
TEATER
«Triggersystemet del I: Vivariet»
Manus og musikk: Tore Vagn Lid
Regi: Tore Vagn Lid
Med: Magne Haavard Brekke, Bjørn Sundquist, Thea Stabell, Even Stormoen, Eira Sjaastad Huse, Iver Bogen Griffiths, Bodil Rørtveit, Hans Knut Sveen, Tore Vagn Lid, Morten Skage, Anders Elsrud Hultgren med flere
Tansiteateret-Bergen
Black Box Teater
---
«Triggersystemet del I: Vivariet» er en urovekkende, svimlende, grusomt vakker og musikalsk fabel over oss menneskers evne til å gå i våre egne feller, tross alle varselskilt. Det hele satt i scene som et «fortellerdrama» som omhandler oss selv og vår egen undergang.
Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergens nye forestilling med urpremiere på Black Box i Oslo, framstår som en apokalyptisk, men samtidig vakker og muligens håpefull allegori over vår tid, over så vel klimaspørsmålet som det sosiale klimaet. Over hvordan vi har drevet rovdrift på oss selv, på naturen og på holdningene både til oss selv og andre. «Nærsynet» har tatt over, vi ser kun oss selv.
Tore Vagn Lid overlater stykkets fremste nøkkelsetning til Brunsneglen i stykket, spilt av Bjørn Sundquist: «Bare husk at avmakten er voldens bestevenn. Og at den som føler seg for liten i møte med det store, lett vil kunne føle seg for stor i møte med det lille».
Det handler om forskeren Noahs berging av insekter i et «vivarium», i denne sammenhengen et insekt-«akvarium» i både reell og overført betydning. Rettere sagt en bibelsk ark, bygd for å redde de siste bevaringsverdige fra en ødelagt verden idet stormflo og regn dekker planetens overflate. Eller er det debattklimaet som får demningene til å briste? Den ambisiøse teksten er lett og likefram som et eventyr, men med mange lag av subtil humor, mytologi, politikk og filosofiske referanser.
Les også: Johan Harstad skriver med energien til et helt kjernefysisk anlegg i «Under brosteinen, stranden!»
Som teaterforestilling blir historien fortalt og formidlet gjennom fire skuespillere som sitter på hver sin pidestall og framfører rollene sine. Fortelleren, eller «Avsenderen», er den utvalgte Noah, spilt av Magne Haavard Brekke. Hele stykket er i realiteten en bok, en fysisk eventyrbok, et forskningsprosjekt og et filosofisk verk, gjennomillustrert med tegninger av det slaget man gjerne finner i falmede vitenskapsbøker hvor planter, insekter og dyr er tegnet med pinlig figurativ nøyaktighet. Tenk Charles Darwins forskningstegninger, eller Robert Hookes banebrytende illustrasjoner av insekter og virveldyr i 1665-boken «Micrographia».
Les også: Nationaltheatrets oppsetning av «Hedda Gabler» tar Henrik Ibsens drama inn i kaos og overdrivelse (+)
Tore Vagn Lid
Teksten bindes sammen i og av musikken komponert av Vagn Lid selv, spilt og sunget av de tre musikerne og de tre sangerne i rommet, fortalt av skuespillere og formidlet på skjerm og på scenen av kamera- og modellførere. Slik er «Triggersystemet del I: Vivariet» blitt et mangefasettert verk i seg selv, fantasifull og samtidig harmdirrende aktuelt, og gjennomgående noe helt utenom det vanlige. Måten insektene, altså hovedpersonene, intellektualiseres og menneskeliggjøres på, har sine forelegg i «Æsops fabler», eller i norsk sammenheng gjennom Th. Kittelsens (riktignok enda mer humoristiske) «Har dyrene sjæl?».
Med musikere og sangere i salen åpner teppet for en nesten tom scene. Eneste scenografi til å begynne med er skinner bygget i tre. Snart skal tauverk og taljer avsløre en «dolly» rigget for å kjøre et kamera, og snart heises et «skrin» ned fra taket. Alt er finurlig konstruert, snekret og sammenbundet, som på et seilskutedekk, eller som kulisser og reisverk fra filmhistoriens tidligste epoke. Når kamera åpenbarer skrinet seg som et titteskap, en miniatyrmodell av et teater. Det teateret vi sitter i.
Så er da også forestillingen dedikert til «de gamle formene», eller som Vagn Lid sier: «Det utdaterte papiret; de glemte fontene; den omstendelige tegningen; den ordrike historien; de store ordene; den kronglete musikken (…) Det langsomme håndverket». Og til «de utdøende artene», som teller de «mektige og avmektige; de oppdagete og uoppdagete; de som dreper og de som drepes». Dette har også en mot-dedikasjon, mot den nye moralen: «Som dyrker diskusjonen uten å tåle konfrontasjonen».
Les også: Sceneversjonen av Edy Poppys roman «Iggy» fletter kunst og personlig liv sammen (+)
Professorgalskap
Avsenderen er akademikeren som har støvet bort i hjørnekontoret, du vet, han som ikke følger med i utviklingen, den typen «professorgalskap» på loftet som er en eneste stor plage og som universitetsledelsen aldri blir kvitt. «Triggersystemet» løfter fram de som lider under det Vagn Lid har kalt «kanselleringens tidsalder».
En monolog som skal framføres mot slutten av «Triggersystemet del I», av en av arkens og verdens eldste skapninger (ikke skuespilleren altså), utdyper de eldre generasjonenes følelse av å bli parkert: «Det er som om selve tyngdekraften har endret seg. Det jeg kunne gjøre i går, kan jeg ikke lenger gjøre i dag; det som var lov å si, er ikke lenger lov å si; og det som var lov å tenke, er fan i helvete, ikke lenger lov å … Men så tenker jeg – likevel».
Men lenge før det har avsenderen fått oppdraget med å berge «krypene» han har studert hele livet. Scenen åpenbarer seg gjennom illusjonen av et daguerreotypi med ulike bakgrunner og «glassplater», som igjen åpner «Triggersystemet del I: Vivariet» som et «wunderkammer», både gjennom kameraene og gjennom den imponerende modellen av en Noahs ark og alt som foregår i den, fra heltemodig sjømannskap på dekk, til filosoferende fylleslag i lugarene og til maktkamp og død i salongene.
Sundquist som Brunsneglen
Og så har vi selvsagt skuespillerne i noen uforglemmelige roller. Først og fremst Skrukketrollet (Oniscidea), spilt av Thea Stabell. Pinnedyret (Phasmatidae) blir spilt av Even Stormoen, og så Brunsneglen, eller Mordersneglen (Arion Vulgaris), spilt av Bjørn Sundquist. Og denne brunsneglens Kurt Weill-aktige framføring av en sang basert på Matteus-evangeliets «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære», går lukt inn i teaterhistorien.
I modellen av «arken» på scenen, i «vivariet», finner vi selvfølgelig levende representanter for de samme ledd- og bløtdyrene, fordelt på skipets fire dekk. Og helt nederst, muligens noen lik i lasten. Med det oppstår også en bibelsk allegori. En ny ark for en ny undergang. Det er ikke dyrenes og menneskenes ark Noah ønsker velkommen til denne gangen, tvert imot de mest sårbare på jorden – som også er de mest levedyktige og nødvendige. Insektene, småkrypene, sneglene, samt noen av de egenskapene som er verdt å ta vare på. Kunsten, filosofien, litteraturen. Politikken drukner langs landgangen. Kanskje.
Les også: Hvordan ville ABBA hørtes ut om sangene ble framført av et boyband? (+)
Fra 22. juli til «Triggersystemet»
Det er ikke mulig å videreformidle alt «Triggersystemet del I: Vivariet» er, like lite som Tore Vagn Lid makter å favne alt han vil i sin tekst. Men han kommer langt på vei. Han setter de steile frontene opp mot hverandre, men ikke uten nyansene. Han poengterer fornuften, det rasjonelle og de gamle formene i «den ordrike historien», men ikke uten vår tids vegring for, ja, kall det ytringsfrihetens fundament. Som Brunsneglen sier, svært fritt etter Darwin: «Det er ikke den sterkeste som overlever. Den sterkeste har like mye uflaks som oss andre. Det er løgnen om den sterkeste som overlever».
Les også: – Det er kvinnene det er virkelig synd på (+)
Tore Vagn Lid er både dramatiker, komponist og regissør, grunnlegger av Transiteatret-Bergen og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. For et bredere publikum vil han være mest kjent for 22. juli-forestillingen «03:08:38 Tilstander av unntak», også den rigget med modeller, kameraprojeksjoner og egenkomponert musikk, spilt live av et stjernelag musikere.
I Bergen har han satt opp en ny versjon av Nordahl Griegs «Vår ære og vår makt» (2016), og i 2023 lagde han den dystopiske «1984?», fritt etter George Orwell. I musikalsk og visuell forstand er «Triggersystemet» en videreføring av det han gjorde i 22. juli-stykket, mens den tematisk går inn i noen av vår tids store spørsmål som han også berørte i «1984?». Enten det handler om klima og miljø, eller om det offentlige ordskiftet.
«Triggersystemet del I: Vivariet» er – selv til Tore Vagn Lid å være – et storverk, og det bærer. Stykket har en trist, men samtidig stolt og ikke minst underfundig og humoristisk grunntone, som i særlig grad farges av de tre sangerne. De opptrer som et kor, men Eira Sjaastad Huse har en framtredende rolle som solist. Glenn Erik Hauglands lyddesign sender oss lukt til sjøs, til en selvbygd, knirkende, knakende ark, mens musikken og særlig cembalist Hans Knut Sveen fargelegger forestillingen og skaper et retroaktig samsvar mellom det fortellende og det musikalske. Vagn Lid er teaterkunstner, men i denne forestillingen overbeviser han til fulle som komponist og librettist (og selvsagt gitarist).
Les også: Antiteateret legger traumer og søskenskap under lupen i forestillingen «Skitten blond» (+)
Hyllest til teateret
Noen detaljer er også «meta» så det holder, på bekostning av både Vagn Lid selv og kanskje en skuespiller eller to, men endelig er «Triggersystemet del I: Vivariet» en helt nydelig hyllest til erfaringen og kunnskapen, til det vidløftige og det tenksomme, men også det vitale i det som eldes, det som er slitt. Det er ikke minst en hyllest til et fag, et lag og til en generasjon skuespillere som dagens norske teater står på skuldrene av.
Det er en kort sagt en feiring av teateret, av publikumsopplevelsen og av illusjonene som bare kan oppstå i kunsten. Kamerateknikken er moderne, men alt annet på scenen er analogt. Selv skuespillerne, er det fristende å si. Men framfor alt scenografien, tauverket og de små modellene, som teateret vi ser alt gjennom.
I ytterste konsekvens er det kanskje også en hyllest til oss som er til stede, som sitter i salen, som lytte og venter på fortsettelsen, og som nå kan fortelle om det vi ha opplevd. Alt det som gjør at eventyr blir eventyr, og fabler blir fabler. Alle har de som «Triggersystemet» en kjerne av sannhet.
Anmeldelsen er basert på prøveforestillingen.
Les også: Quislings Siste Dager: En unødig lang økt (+)
Les også: Bra start på bokhøsten: Her er 15 av de antatt beste (+)
