Høsten kommer tidligere og tidligere. Ikke bare øser regnet ned mens vinden uler over store deler av landet. Også forlagene bidrar, ved å utgi en lang rekke såkalte «høstbøker» allerede i august.
Les også: Fastspente ettåringer, 35 barn per voksen, gråtende ansatte og andre skrekkhistorier fra barnehagen
Fem av bøkene i lista under er allerede utkommet, til god kritikk. De ti første er på vei. Bøkene presenteres i tilfeldig rekkefølge.
Verdt å glede seg til
Kathinka Steenstrup
Kathinka Steenstrup
«Hjerteråte»
18. september
Ryktene vil ha det til at Henriette Steenstrups TV-karakter Pørni har en hel del til felles med serieskaperens søster Kathinka, som nå debuterer som romanforfatter. I «Hjerteråte» følger vi den skilte kriminologen Lydia (41), og hennes optimistiske, om enn ofte mislykka, jakt på kjærlighet.
Carl Frode Tiller
Carl Frode Tiller
«Arbeidarhjerte»
6. september
Få forfattere skriver med det samme gehøret for tanke versus tale som Carl Frode Tiller. I «Arbeidarhjerte» møter vi Trond. Han har mistet jobben, skilt seg fra kona, og sliter med å forstå døtrene. Hva skjedde egentlig, med Trond og med hele sosialdemokratiet de siste femti åra?
Lotta Elstad
Lotta Elstad
«Xiania 2: Ada»
5. september
Første bind i Lotta Elstads trilogi fra Kristiania/Oslo i gamle dager, var en energisk undersøkelse av forbudstida på 1920-tallet. Nå spoler hun bakover i tid, til 1880-tallet i Sverige, før hun drar tilbake til Vaterland. Der bor fattigfolk, prostituerte og rusbrukere, og jenter «i uløkka» er desperate etter hjelp.
Jan Kjærstad
Jan Kjærstad
«Valgdager»
27. september
En av Groruddalens store sønner, Jan Kjærstad, er tilbake på Grorud, med en hovedperson fra dalen. Ifølge forlaget er «Valgdager» strukturert rundt seks stortingsvalg. Hovedpersonen baler med ymse eiendomskjøp- og salg, med kjærlighet og andre valg. Men egentlig handler boka om rike lille Norge.
Hilde Susan Jægtnes
Hilde Susan Jægtnes
«Anitra»
Oktober
En bok om Alexander Hamilton, en slags moderne islendingesaga, og fortsettelsen på Isfolket-serien. Få, om noen, norske forfattere har Jægtnes’ litterære repertoar. Nå skriver hun om musikk og fascisme, idet hun dikter fram Edvard Griegs fiktive barnebarn Anitra – også komponist, og Mussolinis favoritt.
Brynjulf Jung Tjønn
Brynjulf Jung Tjønn
«Norsk kjærleik»
September
Diktsamlingen «Kvit, norsk mann» vant priser og ble en bestselger. Nå er Jung Tjønn tilbake med en ny diktsamling som også utforsker adopsjon og identitet. Går det an å elske Norge dersom man faktisk ble solgt hit som barn?
Trude Teige
Trude Teige
«Mormors utrolige venninner»
30. august
Mange har lest og likt «Mormor danset i regnet» og «Morfar pustet med havet». Nå har Trude Teige skrevet siste, frittstående bind i trilogien, basert på sanne historier. Krigen står fortsatt sentralt, idet kvinnene hun skriver om takler NS-soldater, tvangsarbeid og kjærlighet.
Tore Renberg
Tore Renberg
«Lorden»
20. september
1700-tallets Tyskland i «Lungeflyteprøven», eller yrkeskriminelle i Teksas-serien? Det er oftest umulig å tippe neste bok fra Renbergs kant. Med «Lorden» er han tilbake i «Tollak til Ingeborg»-land, på nynorsk. Et gammelt lordeslott er scenen, idet en ung jente blir funnet død i snøen.
Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide
Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide
«Fra Snorre til Skaranger: 66 norske klassikere du naturligvis har lest»
16. september
Litteraturprofessor Drangsholt er en av landets fremste litteraturformidlere. I «Fra Shakespeare til Knausgård» presenterte hun og illustratør Eide klassikere fra verdenslitteraturen i korte, humoristiske trekk. Nå gjør de det samme med norske klassikere.
Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen
«Omagiu»
12. september
Saabye skriver oftest fra Oslo. Ikke denne gangen. «Omagiu» følger glassmestersønnen Ion og hans reise opp og fram i et autoritært regime. Han får etter hvert en betrodd stilling hos landets leder. Men hva gjør tankekontrollen med Ion selv?
Allerede utgitt
Karoline Mirkovic
«Divnas bok»
Er årets fineste debut allerede ute? «Divnas bok» er i hvert fall en svært fin oppvekstroman. Den skildrer en åttitallsoppvekst med én fot i Norge og én i Jugoslavia, før og etter at Jugoslavia-krigene endrer alt.
Les anmeldelsen av Karoline Mirkovic her: «Gir lengsel tilbake til et Jugoslavia jeg aldri har besøkt» (+)
Kyrre Andreassen
«Ikke mennesker jeg kan regne med»
Kyrre Andreassens forrige roman, «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges», var glitrende. Etter åtte år er forfatteren endelig tilbake, med fortellingen om Linda Hansen, en middelaldrende tobarnsmor som er blitt bedratt av ektemannen – attpåtil med bygdas verste bimbo.
Ingeborg Arvola
«Vestersand»
For «Kniven i ilden» fikk Arvola Brageprisen. Nå er hun tilbake med neste bind om Brita Caisa, som i 1862 nettopp har sluppet ut av fengsel. Hun er gravid, og ille ute. Kan Amerika være løsningen, eller skal hun bli værende ved Ishavet? «Dampende hett», skrev Dagsavisens anmelder, tydelig begeistret.
Les hele anmeldelsen av Ingeborg Arvola her: «Storslagne naturscener og dampende lidenskap» (+)
Johan Harstad
«Under brosteinen, stranden!»
En deilig murstein på nær 1000 sider, med kjernekraft, spionasje, vennskap og nittitalsoppvekst som viktige ingredienser. Vi skal til fjerne atlanterhavsøyer og byggefelt i Stavanger, til Kina og Island og Sovjetunionen og Finland. Lære om stabling av lasteskip og om fusjon versus fisjon. Gøy!
Les anmeldelsen av Johan Harstad her: «Han skriver med energien til et helt kjernefysisk anlegg» (+)
Anne B. Ragde
«Hennes siste fantastiske dager»
Sommeren 2019 fikk Anne B. Ragde hjerneslag. Hennes nyeste bok beskriver både selve slaget, og tida etterpå – da forfatteren ikke engang husker at hun visstnok er forfatter. Det åpner for artige situasjoner, men også en del sjelegransking.
