---
4
FILM
«Blink Twice»
Regi: Zoë Kravitz
USA – 2024
---
Erfaringsmessig er det en skikkelig dårlig ide å akseptere invitasjoner til private øyer eid av milliardærer, særlig hvis du er en ung, ressurssvak kvinne uten et sterkt støttenettverk rundt deg. I det ene øyeblikket er du festens midtpunkt og får oppmerksomhet fra klodens mektigste grisegubber. I det neste er du et traumatisert offer som må vitne i rettsaker mot britiske kongeligheter. «Blink Twice» er heldigvis en fiktiv historie fortalt av et talent som kjenner «nouveau riche»-miljøet fra innsiden.
Dette er regidebuten til Zoë Kravitz, som ellers er mest kjent som skuespiller i blant annet «The Batman», «Big Little Lies» og «Fantastic Beasts»-serien. Dessuten godt kjent som datteren til Lenny Kravitz og Lisa Bonet. Kanskje også litt kjent som sanger. I tillegg til å regissere har Zoe produsert og delvis skrevet «Blink Twice», en småsnedig, sosialt bevisst thriller med noen stygge luringer på lur. Den typen film vi har kommet til å forbinde med Jordan Peele, men som samtidig har nok særpreg (pluss en spesifikt kvinnelig synsvinkel) til å skille seg litt ut - mens alle mistanker om «nepo baby»-privilegier brennes ned til grunnen.
Zoe Kravitz har muligens sneket litt i karrierekøen takket være sine familiekontakter, men er samtidig et åpenbart multitalent med betydelige ferdigheter som filmskaper. Hun er dessuten i besittelse av en privilegert bakgrunn som gjør henne unikt utrustet til å utforske maktmisbruk, manipulasjon, ubalanserte kjønnsroller og misunnelse blant mennesker som lever i uanstendig velstand; samt traumene man ikke slipper unna uansett hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen.
Les også: Johan Harstad skriver med energien til et helt kjernefysisk anlegg i «Under brosteinen, stranden!»
Zoë Kravitz har uttalt at hun vokste opp i rom fylt av veldig mektige menn, og oppdaget fort at dette ikke nødvendigvis var trygge rom der en ung kvinne som henne kunne snakke fritt. I likhet med for eksempel Jordan Peeles «Get Out», Emmerald Fennells «Saltburn» og til dels Ari Asters «Midsommar» er dette en film som fungerer optimalt uten forhåndskunnskaper, så nok en gang er vi nødt til å trippe varsomt rundt spoiler-minefeltet her.
Frida (Naomi Ackie) har ikke helt fått orden på livet, og ser ut til å leve i skyggen av uartikulerte traumer. Hun bor i en nedslitt, liten leilighet sammen med romkompisen og bestevenninnen Jess (Alia Shawkat), men fremfor å betale sin del av husleien har Frida brukt sine siste sparepenger på en overraskelse. Begge jobber som servitører for et konferansesenter der den barske tech-milliardæren Slater King (Channing Tatum, tilfeldigvis regissørens forlovede) holder sin årlige gallatilstelning. Han har trukket seg tilbake til en paradisøy etter å ha blitt tatt av «metoo»-bølgen, og vier nå angivelig tiden til selvutvikling, terapi og dyrking av organiske grønnsaker.
Les også: «Alien: Romulus» er en klaustrofobisk råtass og en fullverdig kinoopplevelse
Frida får stjerner i øynene så fort hun får et glimt av Slater, og hevder at han ga henne et kompliment for neglene under den siste konferansen. Denne gangen har Frida kjøpt finkjoler til seg selv og Jesse, med mål om å snike seg inn på nachspielet, menge seg litt med overklassen og kanskje få et glimt av Slater. De får noe mye mer. Frida vekker oppmerksomheten til Slater, som introduserer dem til sin indre sirkel, fester gjennom natten og deretter inviterer jentene om bord privatflyet på vei til hans tropiske paradisøy. Noe som burde være en oppskrift på trøbbel, men blir starten på en evig ferie der champagnen flyter fritt, tiden står stille og festen aldri ender.
Jess er litt skeptisk over at alle mobiltelefoner blir beslaglagt av Slaters vimsete privatsekretær Stacy (Geena Davis), men det er jo uansett ingen dekning på øya. Slater er en sjenerøs vert mellom terapitimene med sin personlige psykiatriker Rich (Kyle MacLachlan), og konstant omgitt av en hedonistisk vennekrets som inkluderer mesterkokken Cody (Simon Rex), den fraskilte tusseladden Tom (Haley Joel Osment) og hurragutten Vic (Christian Slater).
Også på plass er den unge krypto-millionæren Lucas (Levon Hawke), app-designeren Camilla (Liz Caribel) og reality-kjendisen Sarah (Adria Arjona). Sistnevnte er en temperamentsfull kinaputt som umiddelbart vurderer Frida som en rival til Slaters gunst og skur opp konkurranseinstinktet. Selv om Slater King offisielt prøver å rehabilitere sitt skakkjørte rykte har han ikke gitt slipp på sanseutvidende stoffer, og serverer kruttsterk MDMT etter luksusmiddagene.
Les også: En poengløs oppdatering av nittitallsklassikeren «The Crow»
Alle er skjønt enige i at de har det helt fantastisk mens dagene sklir inn i uker, men enkelte ting skurrer litt. Hvor lenge har de egentlig vært på øya, og hvorfor våkner Frida opp med jord under de velmanikyrerte neglene? Hva er dealen med de røde gaveposene enkelte gjester får utdelt, og hvorfor har Frida fått kallenavnet «red rabbit» av en forrykt husholderske som tilbringer mesteparten av arbeidstiden med å drepe digre giftslanger? Og hvor har det forresten blitt av bestevenninnen Jess, som Frida ikke har sett på lang tid?
Som alle thrillere bygget rundt mysterier fungerer «Blink Twice» best før avsløringene kommer, og Zoë Kravitz er ikke helt i besittelse av den desorienterende kreativiteten som kjennetegner Jordan Peel på sitt beste. Hun startet angivelig på manuset for over sju år siden, før «metoo», «kanselleringskultur» og Epstein Island entret den offentlige bevisstheten. Den interne logikken skurrer litt og dette fungerer best som en metaforisk skrekkfilm om tidsriktige temaer. Men selv om «Blink Twice» viser seg å være en smule forutsigbar, er den skikkelig effektivt fortalt, lekkert iscenesatt og gjennomført bra spilt.