---
5
Vinkassen Mat & Vinbar
Thereses gate 28
Info: vinkassenbislett
Mat: 5
Meny: 4
Miljø: 6
Service: 5
Prisnivå: 5
---
Vinbarene ser ut til å poppe opp på nær sagt hvert et gatehjørne. Noen av dem har riktig så god vin, andre har riktig så god mat, men bare et fåtall greier å forene de gode smakene som den perfekte kombinasjonen av vin og et godt måltid kan utløse. I Thereses gate et par korkekast unna Bislett Stadion, har vi imidlertid oppdaget den nær perfekte vinbaren.
Vi har gått forbi mange ganger, og allerede i øyekroken sjarmerer dette stedet som ofte er fullt. Byløvene skjønner godt hvorfor. Ikke bare er stedet en fryd i seg selv, et rustikt og intimt lokale hvor den ene enden rommer kjøkken- og anretningsdelen og en bar som rett og slett er en stor vinkasse av det moderne slaget. Småbordene lokker langs veggene, men man kan også nyte utsikten fra baren.
En dessert som «Rød grød med fløde» røper at her holder to danske drivere hoff, både på selve kjøkkenet, som vinskjenkere og som servitører og ryddefolk. Det framstår litt kaotisk når det koker som verst, men her er det bare å lene seg tilbake. Det som kommer på bordet er verdt litt venting, og stemningen blant gjestene er et bevis på hvor innbydende det hele er.

Vinkassen tryller fram en frisk Wachau Grüner Veltliner mens vi kikker på menyen. Den er ikke uoriginal på det viset at den som mange vinbarer rommer snacks, småretter og litt større retter som kan deles, men også «toasties». Og det vi ser er så fristende at det nesten blir vanskelig å velge. Vil man gjøre det enkelt for seg selv, kan man bestille et delingsfat (365 kroner per person) hvor man får litt av alt, pent servert i et etasjefat som var man på en «Afternoon Tea».
Les også: Khanateria har tatt det et hakk videre
Det eneste vi er helt sikre på, er at vi må prøve fylte vannbakkels med løyrom. Selv om løyrom er blitt en ingrediens som er populær på svært mange spisesteder i Oslo, til og med på pizzaer, så er den friske syrligheten helt på sin plass i denne kombinasjonen. Servert som en snacks, et lett bakverk med en eksplosjon av smak som vekker appetitten for det som skal komme. Et anbefalt glass tørr men fruktig moselvin fra Dr Loosen, er perfekt følge.

Skal vi pirke på noe, er det at menyen er tilpasset de kjøttglade. Løyrom og østers er alibiet fra havet. Kjøttet er som stedet av det rustikke slaget, og selvsagt fullt av gode smaker. Tartaren med wasabi og syltet rød kinareddik er rørt til perfeksjon og overstrødd med grønt og urter. Et delikat sting av syre (blant annet fersk ingefær) skaper en fin balansen i retten, som også er et syn for sansene. 145 kroner for alle de større rettene er ingenting å si på, men siden ingen av dem er så store at de metter alene, er det bare å dukke ned i menyen igjen.
Les også: Få steder er så innbydende som Café Skansen når sola skinner
For et påslag på 35 kroner får vi en Tagliatta, i dette tilfellet indrefilet fra kullgrillen, også den overdrysset med god salat og servert med smakfulle stekte poteter. Kjøttet er mørt og perfekt stekt, smaken er rik. Vi begynner å skjønne hvorfor også de øvrige gjestene sitter med stjerner i øynene. Det er verken overdådig eller pretensiøst, bare rett og slett god mat servert med kjærlighet til både råvarene og gjestene.

Verken vi eller stedets pratsomme og velvillige servitører/kokker glemmer vinen. Vi er nå godt over i det røde hjørnet, med nydelig avrundet siciliansk Mandrarossa Frappato i glassene. Det er heller ikke avskrekkende priser, derimot opererer Vinkassen med tre kategorier vin på glass, til henholdsvis 155, 185 og 250 kroner, avhengig av den enkeltes kjøpekraft. Her er fantastiske viner også i de laveste priskategoriene. Går man for en flaske, får man det fra 600 kroner, mens de fleste ligger et par hundrelapper over. Dermed er vinkassen også blant de mer sympatiske for lommeboken.

Heldigvis er vi ikke mette selv etter to kjøttretter. En av spesialitetene til Vinkassen er «toastisene». Det er tre stykker å velge mellom, eller man kan bestille alle tre til kvantumsrabatt. Og for å si det først som sist, dette er snadder om man føler at man er litt «dagen derpå». Det er fettete og deilig, så kaloririkt at det skaper søkk i sjelen, men også så «crunchy» og godt at mye vil ha mer. Smørstekt surdeigsbrød med sopp, parmesan og gruyere får følge av stedets flaggskip, en toast med hjemmelaget Nduja (italienske smørepølse), søt og karamellisert løk og gruyere som er perfekt smeltet og løper i lange tråder.
Her trengs det mer kraft i glassene. Vi blir anbefalt å dra til Spania, nærmere bestemt en Finca San Martin Crianza fra Torre de Oña. Den tåler godt kollisjonen med de smaksrike toastisene. Når vi så runder av hopper vi bukk over dessertene, og går heller for en litt tyngre «smårett», men også den så søt i anslaget at den fungerer godt som måltidsavslutter. En kullgrillet fersken med ricotta, sprøristet pistasj og glasert i honning. Vi går smilende ut i kvelden, vel vitende om at denne kassen kommer vi tilbake til.