---
5
FILM
«Hundreds of Beavers» (5 av 6)
Regi: Mike Cheslik
USA – 2024
---
Det er ikke urimelig å nærme seg «Hundreds of Beavers» med en sunn dose smalfilm-skepsis: vi snakker om en selvfinansiert, hjemmesnekret lavbudsjettproduksjon i svart-hvitt, der mesteparten av dialogen består av stumfilm-mellomtekster og rollelista er overbefolket av amatører i maskotkostymer. Kunne lett ha blitt en strevsom styrkeprøve (eller eventuelt en Furry-festival), men viser seg heldigvis å være en befriende upretensiøs, livlig tøysefilm som flommer over av skrullete innfall. Enda bedre: den er oppriktig gøyal, gjennomført underholdende og overgår lett alle forventinger. En ellevill slapstick-komedie i Looney Tunes/Buster Keaton-stil, skapt av kompisene Mike Cheslik og Ryland Brickson Cole Tews - som tidligere sto bak skrekkfilm-parodien «Lake Michigan Monster» (2018).
Det er ingen stor overraskelse å oppdage at de skrev første utkast av manuset etter en fuktig barrunde. Cheslik påtok seg ansvaret for regi, filmklipping og spesialeffekter, mens Tews spiller hovedrollen som Jean Kayak (han er til forveksling lik Kristofer Hivju!). En naiv eplesider-produsent som på 1800-tallet havner på skråplanet etter å ha blitt terrorisert av rampete bevere. Han blir strandet i Wisconsins ville ødemark under en brutal vinter, uten husrom, eiendeler, mat eller varme. Prøver med økende grad av desperasjon og konstant inkompetanse å fange dyr for å døyve sulten, med omtrent samme hell som ulven i tegnefilmene med Bippe Stankelbein. Jager kaniner med snøball-bowlingkuler, stjeler egg fra iltre hakkespetter som kakker ham i skolten, blir aktivt motarbeidet av glupske røyskatter og grisebanket av lumpne bevere. Jean Kayak er en mann i krig mot naturen, og det er en krig han er dømt til å tape.
Les også: «Alien: Romulus» er en klaustrofobisk råtass og en fullverdig kinoopplevelse
Heldigvis tilbyr områdets eneste landhandler (Doug Mancheski) nyttige redskaper i bytte mot beverskinn, og hans nusselige, brunstige datter (Olivia Graves) utvikler et godt øye til den hjelpeløse klodrianen Jean. Etter å ha brukket benet i en beverfelle får han dessuten hjelp av en durkdreven julenisse-pelsjeger med hundespannslede, som viser Jean hvordan man kan fange disse brysomme beverne i oppfinnsomme feller. Etter at denne pelsjegeren blir spist av ulv overtar Jean hans feller og jaktmarker, og starter det målbevisste arbeidet med å samle sammen nok beverskinn til å få tillatelse til å gifte seg med landhandlerens fagre datter. Noe som, i henhold til tittelen, vil koste «hundrevis av bevere».
Denne bevermassakren etterforskes imidlertid av en Sherlock Holmes- og Dr. Watson-bever, som akter å holde Jean ansvarlig for angrepet mot Wisconsins enorme beverbefolkning. Det tar en drøy time før åpningsteksten kommer, og selve tittelen dukker først opp 75 minutter inn i filmen – mens mesteparten av spilletiden vies til stadig mer absurde ablegøyer, sketsjer, tullballeri og inspirerte slapstick-voldsomheter. Vi får flere sangnumre, en striptease-scene, animasjon og veldig kreative drap på frekke bevere. De fleste dyrene er spilt av folk som vaser desorienterte rundt i ukledelige maskotkostymer, uten å kunne se hva som er rett foran seg (mindre dyr er portretter av håndlagede strikkedukker).
I følge regissøren ble mesteparten av budsjettet brukt på å kjøpe disse draktene fra en kinesisk nettside, mens de digitale spesialeffektene ble fikset i Adobe After Effects. Så mer enn noe annet er «Hundreds of Beavers» er bevis på hvor mye man kan få til med litt pågangsmot, kreativitet, hardt arbeid, et HD-videokamera og helt vanlig datautstyr.
Alt er formet etter den typen crazykomedier som underholdt kinopublikummet før lydfilmens inntog, men Mike Cheslik og Ryland Brickson Cole Tews trekker inspirasjon fra et bredere kartotek av forbilder, som inkluderer tegnefilm-geniet Tex Avery, Jackie Chan, The Three Stooges, Guy Maddin og kanskje fremfor alt Nintendo-spill som «Donkey Kong» og «Super Mario Bros». Det er lett å mistenke at «Hundreds of Beavers» vil gå tom for energi lenge før målstreken og ikke vil tåle vekten av en spilletid på nærmere 110 minutter, men mot alle odds blir filmen bare livligere og mer gøyal i takt med spilletiden.
Alt bygger seg opp til et forrykende (og forbløffende ambisiøs) finale som øker helhetsinntrykket betraktelig, og nærmest garanterer at alle vil forlate kinosalen med brede flir. Jeg tviler ikke på at enkelte surpomper vil bli utmattet lenge før den tid, men hvis du ser denne tøysefilmen i en fullpakket kinosal under en sen festivalvisning må du kjempe hardt for å ikke ha det skrekkelig moro.
Da passer det perfekt at «Hundreds of Beavers» er utvalgt som Månedens film på Cinemateket, og vises i samarbeid med Ravenheart internasjonale filmfestival. En stadig voksende sjangerfestival som arrangeres for sjette gang på Cinemateket fram til 25, august, og viser en blanding av kortfilmprogram, eldre klassikere (som «The Texas Chainsaw Massacre» og «A Nightmare on Elm Street»), samt førpremierer på blant annet nyinnspillingen av «The Crow» og «The Substance».
