---
4
TEATER
«Flukten fra Botsen»
Idé og konsept: Amalie Ibsen Jensen, Lars Halvor Andreassen og Mathias Augestad Ambjør
Skapende skuespillere: Amalie Ibsen Jensen, Christina Sleipnes, Lars Halvor Andreassen og Mathias Augestad Ambjør
Botsparken på Grønland
---
Feil Teater har flere ganger vist seg å være en gjeng med unge teatermakere som kan lage virkelig supre forestillinger for barn (og faktisk for foreldrene også). For eksempel har deres tre ulike gratisforestillinger om trikken til Nordpolen vært noen mildt sagt eventyrlige opplevelser. Feil Teater er kjempegode til å inkludere og kommunisere med de yngste publikummerne, og deres forestillinger kan være live-opplevelser så gode at de får ethvert skjerm-tilbud for barn til å blekne kraftig. Ikke rart da at en anmelder har en forventning eller to til Feil Teaters nyeste produksjon, «Flukten fra Botsen», som også er en gratisforestilling og passer for barn fra 5 år.
Enkelt og greit kan man si at jo, man får definitivt mye underholdning for de pengene man ikke har betalt denne gangen også. Forestillingen spilles dessuten utendørs i Botsparken på Grønland i Oslo, med Egon Olsens allé og hovedinngangen til det gamle Botsfengslet i sentrum. Dette er jo en drøm av en scenografi! Men forestillingen som helhet blir for mye basert på klisjeer og stereotyper. Det vi får se, er dessuten mer en situasjon, enn en fortelling. Det blir litt for statisk, selv om det gjøres mye ut av det lille som skjer.
«Flukten fra Botsen» er basert på det vi må kalle et velkjent «politi og røver»-konsept. Vi treffer den veldig strenge og sure fengselsdirektør Stuss (Christina Sleipnes) og hennes underordnede, fengselsbetjent Billing (Amalie Ibsen Jensen). Sammen skal de prøve å hjelpe publikum inn i det ærverdige Botsfengselet på Grønland for aller første gang. Mens de strever med dette, dukker to rømte fanger opp (Lars Halvor Andreassen og Mathias A. Ambjør) fra et mildt sagt overraskende sted – jeg sier ikke hvor! Lite trodde vel de at de skulle treffe på et par fengselsansatte der ute, så nå gjelder det å være så smarte som to rømte fanger kan være, og lure seg unna de to som helst vil se dem bak lås og slå. For som Stuss sier: «Ingen er fanget før alle er fanget.» Så her gjelder det å passe seg.
«Ingen er fanget før alle er fanget» spiller på et kjent slogan; «Ingen er fri før alle er fri», og humoren her retter seg til det voksne publikummet. Det er det mye av humoren i denne forestillingen som gjør, ikke minst i direktør Stuss’ ti bud som leses høytidelig opp for publikum i alléen før vi rusler opp mot fengselet. Humoren har imidlertid et ganske tydelig snev av alvor i seg, og peker også mot at forestillingen er et bidrag til prosjektet Slipp Botsen Fri, en grasrotbevegelse som jobber for at Botsfengselet skal omskapes til et kultursenter til glede for områdets innbyggere.
Botsfengselet har ikke hatt innsatte siden 2017, og nå er det store spørsmålet hva det gamle, ærverdige bygget og den omliggende parken skal brukes til. Slipp Botsen Fri har som en av sine viktigste tanker at det å få et stort kulturhus på Grønland kan skape positive miljøer og vibber i et område som akkurat nå preges av kriminalitet og sosiale utfordringer. Det er ikke vanskelig å være enig i en slik tankegang. Statsbygg forbereder salg av Botsen, så nå får vel bare tiden vise hva som skjer.
Men tilbake til forestillingen: Tyvenes katt og mus-lek med betjentene blir forestillingens hovedhandling, og det er i seg selv ikke noe originalt konsept. Det har heller ikke fått utfolde seg i tilstrekkelig grad til at forestillingen oppleves som nytenkende rundt det gamle konseptet. Det er også litt trist at publikum blir sittende på samme sted foran hovedinngangen gjennom hele forestillingen og at ikke større deler av parkområdet og alléen er benyttet. Det bidrar til den noe statiske opplevelsen, og gir en ytterligere følelse av at prosjektet rommer et potensial som ikke er helt forløst.
På plussiden finner vi imidlertid en del fine elementer som er verdt å nevne. Forestillingens band ledet av Trond Kallevåg, spiller med god groove og fint driv. Synne Reichelt Førelands kostymer har mange morsomme detaljer og fargekombinasjoner (tyvene er rosa- og hvitstripete!), og karakterene snakker en veldig fri versjon av dansk språk. Akkurat det kan nok oppleves som gibberish for de minste, men for et øre med noe dansk-trening, er det mulig å høre ting som gir mening både titt og ofte. Det er heldigvis lett å forstå hva som skjer, selv om talespråket lever sitt eget snurrige liv. Kulturelle gratistilbud er alltid et gode, særlig når de retter seg mot barn. Og «Flukten fra Botsen» mister verken sjarm eller evnen til å underholde, selv om vinden herjer med forestillingens blå løper på premieredagen og augustregnet pisker ganske godt rundt ørene på både publikum og skuespillere.
Forestillingen er utviklet sammen med tidligere innsatte i Oslo fengsel, og er laget i samarbeid med Nordic Black Theatre, Slipp Botsen Fri og Kriminalomsorgen region øst
