SAKSA, eller Sophia Senje Ekholt som hun også heter, har gitt ut musikk i litt over ett år. Bare noen måneder etter hun spilte sin første konsert skal hun spille kanskje den største konserten som finnes for en Oslo-artist.
– Dette er en dream come true, uttaler Ekholt en halvtime før hun skal på scenen.
Men det er ikke helt enda. Dagsavisen har fått følge med på SAKSAs mest nervepirrende dag, og hang med i timene som ledet opp til det store øyeblikket.
Tross kort fartstid, har Vinderen-jenta vært travel det siste året. Siden hun debuterte med singlen «Skuespill (:)» har hun også gitt ut en single til og debut-EP-en «Ti tusen steiner i skoen».
Samme kvelden som opptreden på Øyafestivalen slapp hun også sin nyeste single: «Rapstar».
4 timer og 40 minutter til showtime
– Halla!
Det er en litt nervøs 23-åring som kommer gående. Klokka er 15:00 og SAKSA skal holde konsert om noen drøye fire timer. Mon tro hva man gjør med den tiden?
– Jeg tar det litt som det kommer i dag egentlig. Jeg kommer nok til å være litt angsty i dag, så jeg kan ikke legge noe særlig konkrete planer.
– Og den bitte lille jenta som drømte om å spille på Øya?
– Det har skjedd for fort! Jeg trodde jeg skulle skrive den linja også skulle det gå tre år, men at det skjer allerede nå er helt sykt.
Men hun kan ikke klage for mye heller.
– Jeg tror jeg manifesterte det, sier hun med et glimt i øyet.
Hun har nettopp vært backstage og dratt nytte av godene som kommer med å være artist. Det er ikke de andre stjernene som utmerker seg for Ekholt, men gratis alkohol og frisør.
Hun har gjort seg klar for scenen med en helt ny frisyre og et ekstra antrekk hun skal skifte inn i før hun går på scenen. Men det er fortsatt flere timer unna.
Les også: Forsinket dansefeber for Delara (+)
4 timer til showtime
Første på programmet: Andreas Røysum Ensemble på Amfiet.
En hel vennegjeng sitter i en haug på plenen og følger med på at bandet på scenen fullfører settet sitt.
Det var egentlig ikke musikken som var den største drømmen for Ekholt. Hun drev med teater i mange år, men etter hun ikke kom seg på den folkehøgskolen hun ville for å fortsette skuespillerdrømmen, tok hun en helomvending. Hun dro i stedet til København for å drive med musikk, kanskje litt på trass. Til sin egen overraskelse, gikk musikken mye bedre enn hun trodde.
Gjengen oppløses og går hver til sitt, mens Ekholt møter enda en venninne.
Veien til neste konsert går forbi merch-teltet.
– Er ikke det grovt?!
SAKSA peker bort mot sin egen merch som henger klar.
– Jeg har litt lyst til å spørre om de har solgt noe, men jeg er redd for svaret. Tenk om de ikke har solgt noe?
Hun dropper det og venninnene beveger seg i stedet mot Sirkus-scenen for å se på Alvvays.
Fjorden Baby! på Øya: Ydmyk og behagelig retur (+)
Sophia Senje Ekholt begynte med å skrive tekster på engelsk, og artistnavnet skulle egentlig bare være et hint til sine norske røtter med en drøm om å nå det internasjonale markedet. Det var derimot noe som klikket da hun endelig begynte å skrive norske tekster.
– Nå tror alle at navnet har en seksuell undertone, men det er virkelig ikke min stil.
Enkelte steder i festivalområdet er man som i limbo hvor lyden fra flere scener treffer deg på en gang.
– Æsj, det er så sykt ekkelt. Da blir man så overstimulert.
– Men det er kanskje ekstra lett på en dag som denne?
– Jeg vet ikke om det er så vanlig, men jeg gleder meg bare jævlig til å være ferdig. Jeg vil bare pilse den pilsen og være fornøyd – eller, forhåpentligvis fornøyd.
3 timer til showtime
SAKSA skal tilbake backstage, et område som er strengt begrenset for pressen (og kanskje med god grunn?). Vi avtaler å møtes igjen litt senere, når hun får ladet telefonen og slappet av litt.
Det var et håp om å se henne igjen ute i festivalområdet, for det var nemlig én artist Ekholt skulle se: Raye. Dessverre forsvinner hun i folkemengden der og innen vi møtes igjen er planen å dra tilbake backstage for å spise litt og rigge til scenen.
Kampen om å komme seg backstage fortsetter og det går flere telefoner i alle retninger, uten hell. Etter hvert tikker det inn en tekstmelding: «Møt meg ved scenen??». Det er en avtale.
Janelle Monáe på Øya: Et gledens show for en bedre verden (+)
1 time til showtime
Når undertegnede endelig ser SAKSA igjen, har hun skiftet. Hun er i full påkledning, sceneantrekket hun nevnte tidligere.
På scenen er det all hands om deck. Bandet rigger til gitar, bass, synth, ja, you name it.
– Vil du beholde teppet?, spør en.
Teppet ligger igjen fra quizen som nettopp var på Biblioteket, scenen SAKSA skal spille på. Det går en liten diskusjon om det er snublefare i teppet, men det får bli til slutt.
– Dette er gutta mine, spøker hun.
Bandet består av en gjeng gutter Ekholt kjenner fra skole. Det er åpenbart at de kjenner hverandre godt. Vitser og litt halvkrasse kommentarer sendes i hytt og vær over scenen. Det er en tone som kan ligne en søskenflokk med litt skjult kjærlighet i hver vits.
– Jeg er flau? Nei, jeg er redd.
Ekholt hadde advart i forkant.
– Jeg er en ganske angsty dame som bare går rundt med en uggen følelse. Kvarteret før så er jeg uutholdig.
Men foreløpig er hun rolig.
– Er dette det største du har spilt?
– Jeg har spilt Fredrikstadcup for 12.000 folk, men de var barn, så det er mer som 6.000 folk, spøker hun.
Men det er ikke helt det samme. På Fredrikstadcup var det mange andre store navn.
– Det var god trening, men dette blir litt annerledes.
30 minutter til showtime
Biblioteket er en av de mindre scenene som ligger litt i utkanten av festivalområdet. Det er en liten gåtur forbi Amfiet, som definitivt er festivalens største scene. Foreløpig er det ikke mange som venter på at det skal starte, men det er fortsatt god tid.
Forventningene er derimot ikke store fra artistens side.
– Jeg er fornøyd så lenge det kommer 30 personer. Mindre enn det er litt dårlig stemning, men 30 personer er nok, sier hun.
En tekniker kommer bort med utstyr og Ekholt tar imot. Tross et ganske tøft image, er det ikke noe hovmod her i gården. Ekholt skal håndhilse, for det er ingen verken på eller bak denne scenen som er overflødig.
Men hun må likevel tøyse litt.
– Kanskje jeg må bevege meg bak snart? Jeg er jo stor popstjerne.
Det er nemlig det som er hele imaget: en enorm mengde selvironi. Derav også «Norges søteste gangsterrapper». SAKSA faller mellom ti tusen stoler. Hun er ikke helt pop, men hun føler heller ikke at hun kan kalle seg rapper.
– Så det er litt lættis å kalle det gangsterrap, for det er så langt fra sannheten som mulig.
«Jeg lover deg, du skal høre meg på radio’n når jeg blir en rapstar», synger SAKSA i den nyeste singlen sin, «Rapstar».
Hun beveger seg bak likevel. Hun har nemlig store planer om intro og timing for når hun skal ut på scenen. Planen er å begynne med litt show, ta det ned litt også gå ut med en dans.
– Jeg skal avslutte med «Lifecoach», eller «minihiten» som dere kalte det i Dagsavisen.
Les også: Den store The National-følelsen kom tilbake til Øya (+)
15 minutter til showtime
Vi kommer oss endelig bak scenen. Alle forberedelser er unnagjort, det eneste som gjenstår er å vente. Vi har kommet til øyeblikket Ekholt nevnte tidligere hvor nervene virkelig inntreffer.
– Jeg er ikke stressa i det hele tatt, jeg er bare gæst, betrygger hun om.
Kanskje mest for seg selv?
Hun jogger fram og tilbake bak scenen, klarer ikke sitte stille.
5 minutter til showtime
– Harry Styles sa en gang at han kaster opp før alle arenakonserter, hadde SAKSA nevnt tidligere på dagen.
Kanskje ser hun litt grønn ut akkurat nå?
Nervene treffer hardt akkurat nå. En fra bandet tar tak i henne for å gi henne en reall peptalk. De samler seg i en stor ring og klemmer hverandre, forbereder hverandre på at det kommer til å gå bra, at dette er kjempekult og kommer til å bli stort.
Guttene går ut først. De begynner å spille intro og bygger opp for den store opptreden. SAKSA tar en siste slurk av vannet og løper ut etter dem. Nå skjer det.
Showtime
Det er mange flere enn 30 personer der. Folkemengden går helt fra scenen og oppover bakken i utkanten av Tøyenparken. Publikum er heller ikke fremmed for musikken, de aller fleste synger og danser med.
SAKSA får med publikum på en runde med «Fakk deg», i sympati for tilstedeværende Synne Sørgjerd som ofte skriver låter med klare personlige adresser. Mamma SAKSA står også i folkemengden og får en hel sang dedikert til seg. Det er den uutgitte sangen «Risalléen 5» om foreldrenes skilsmisse.
Det var ikke teppet som endte opp som snublefaren. Under konserten hopper SAKSA ned på plenen hvor hun tryner skikkelig. Det bidrar bare til den utrolige stemningen blant publikum.
Hun avslutter som lovet med «Lifecoach». Det er hennes desidert mest kjente sang og nesten samtlige i publikum synger med.
Raye på Øya: Show og sjel på sitt aller beste (+)
Når hun kommer tilbake er hun andpusten og helt fjern i blikket.
– Det føles som jeg har løpt opp Mount Everest!
Hun må legge seg litt ned. Hele bandet er i skyene. Stemningen er til å ta på bak scenen blant svette, latter og store glis.
– Jeg er dritheldig!, sier hun.
– Hvor tar kvelden nå?
– Nå skal jeg drikke øl, være med venner, se på konsert, og forhåpentligvis høre folk si fine ting om seg selv, spøker hun.
– Tror du dette var stort for karrieren din?
– Er du morsom, eller?! Dette var for mye for meg.
Og hun tar ikke feil. Det første SAKSA ser når hun sjekker telefonen sin er at det ruller inn med nye følgere på Instagram. Dette er nok bare starten.
Pulp på Øya: En triumf på Øyafestivalen (+)
Les også: Oslo-jenter i vinden: – Folk trenger å gråte litt (+)
Les også: Øya-aktuell: – Ingen trenger at du griner på Instagram (+)
